Tingrettens behandling
2. juni 2020 sendte HR-rådgiver N1 en bekymringsmelding til sin nærmeste leder N2 om sentralthovedverneombud (SHVO) Christian Kaborgs atferd, i deres felles møter knyttet til vernetjenesten i virksomheten. Etter en påfølgende samtale mellom N1 og N2, ble N1 sykemeldt i 5 uker. I hvilken grad samtalen påvirket en slik beslutning avsløres ikke av fagdommer Audgunn Syse.
I slutten av januar 2021 var det et møte hvor Kaborg og en mellomleder i HR-avdelingen N3, deltok. N3 var forøvrig N1s nærmeste overordnede. Møtet omhandlet Kaborgs rolle som HVO og hvordan denne rollen skulle forstås. Underforstått at her kom det nok frem fra begge sider hvordan de oppfattet hverandre. Dommeren kaster imidlertid ikke noe lys over hva som ble sagt.
Etter møtet sendte N3 en epost til Kaborg og hans vara, hvor hun ba om et møte for å diskutere Kaborgs rolle videre. Det svarte han bekreftende på ifølge dommeren, men hun lar det ikke fremgå om et slikt møte noen gang fant sted.
12 februar 2021 hadde HR-direktøren N5 en samtale med Christian Kaborg. Hun var ifølge dommeren Kaborgs leder i hans rolle som SHVO/HVO. N5 var også leder for N3 og N1 som begge arbeidet på arbeidsgiversiden i HR-avdelingen.
I samtalen ga N5 ifølge dommer Syse, uttrykk for at det var «et litt vanskelig samarbeidsklima» mellom N3 og Kaborg, og at Kaborgs måte å kommunisere på kunne virke nedlatende og belærende.
SHVOens reaksjon på N5s konklusjon ble av dommeren avkortet til at han var enig i at samarbeidsklimaet var vanskelig mellom ham og N3, som angivelig var ny i rollen.
Dommeren opplyser at Kaborg tok lydopptak av samtalen, men ikke hvorfor. Opptaket indikerer imidlertid at SHVOen neppe kan ha hatt stor tillit til HR-direktør N5.
18. februar etter et SAMU-møte (SentraltArbeidsMiljøUtvalg) to dager tidligere, sendte Kaborg en bekymringsmelding til N5, hvor han skrev at han av N1 og N3 ble møtt med en lukket og avvisende holdning. Han skrev at han stadig opplevde pushbacks og motarbeidelse i sin jobb med å verne om medarbeidere og forbedre arbeidsmiljøet.
Dommer Syse fremstilte imidlertid den opplagte bekymringsmeldingen som kun en «Teams-melding» som om Kaborg bare sa ifra om noe trivielt.
HR-direktør N5s svar til bekymringsmeldingen var; «fint at du kontakter meg». Deretter slo hun fast at både Kaborg, N1 og N3 opplevde situasjonen som belastende.
Den tilsynelatende løsningen N5 oppga til SHVOen i svaret, var at hun ville involvere «de som jobber med teamutvikling». Hun avsluttet med spørsmål om det var en ok løsning for Kaborg, som i sin tur bekreftet det.
19. februar sendte HR-medarbeideren N1 en melding til HR-direktøren N5 og mellomlederen N3. Denne meldingen i motsetning til Kaborg sin, fremstilte dommeren som en bekymringsmelding/varsel. N1 hadde som nevnt også året før meldt fra om sin opplevelse av Kaborg, som skal ha endt i 5 uker sykefravær, slik dommeren beskriver fakta.
Det er imidlertid påfallende at dommeren i samme faktabeskrivelse, tok denne meldingen inn som et varsel, men ikke SHVOens melding fra dagen før. Dommer Audgunn Syse begrunner ikke denne urimelige forskjellsbehandlingen.
HR-medarbeider N1 ga i sitt varsel uttrykk for en rekke påstander/anklager mot Kaborg. Angivelig skal han nesten ikke ha henvendt seg til henne i møter hvor mellomlederen N2 og en i dommen uavklart person betegnet som N6, også var tilstede. N1 opplevde det som at dersom disse to ikke deltok, ble det nesten ansett som unødvendige møter, «for jeg hadde ikke nok myndighet i hans øyne».
N1s videre påstander gikk på at Kaborg satt andre i forlegenhet, han kom ofte med voldsomme reaksjoner og stygge kommentarer, han hisset seg opp og ble ufin, han var en løgner eller «husker ikke». «I disse situasjonene over har han en evne til å få meg til å føle meg udugelig».
N1 opplevde at Kaborgs utøvelse av HVO-rollen var en belastning for organisasjonen og enkeltindivider. Påstandene i varselet ble imidlertid ikke begrunnet eller dokumentert nærmere.
22. februar sendte HR-direktør N5 en oppsummering til Kaborg om møtet de to hadde hatt 12 februar. Hun informerte imidlertid ikke SHVOen om N1s varsel mot ham.
Dommer Syse passet på å igjen omtale N1s melding som et varsel, samtidig som hun tonet ned HR-direktørens manglende orientering til Kaborg om dette varselet på ham. Det står bare; «Kaborg var ikke kjent med at det var blitt varslet mot ham på dette tidspunktet».
1. mars 2021, sendte SHVOen Kaborg en lengre epost til HR-direktøren N5. En epost hvor han beskrev N1 og N3, som to som utøvde hersketeknikker mot ansatterepresentanter i vernetjenesten. Han opplevde det som at han måtte «reagere når oppførselen blir såpass alvorlig gang på gang at det umuliggjør det nødvendige samarbeidet».
Han ga ellers uttrykk for at partssamarbeidet mellom ledelsen og vernetjenesten ikke var der det burde være. Han viste blant annet til medieoppslag som underbyggende for hans erfaring av at dette samarbeidet ikke fungerte «i flere av enhetene våre». Partssamarbeidet var så dårlig ifølge Kaborg, at det til slutt også påførte «menneskene bak vervene reell skade».
Innholdet kvalifiserer helt klart meldingen som et varsel på minst samme nivå som N1 sitt varsel. I tillegg til å anklage to arbeidsgiverrepresentanter for hersketeknikker i møter knyttet til vernetjenesten, tok SHVOen også opp mulige kritikkverdige forhold i virksomheten som ikke omhandlet ham selv.
Og i motsetning til N1, begrunnet han sine anklager, opplevelser og inntrykk, blant annet med å beskrive hvordan ansattrepresentanter ble utsatt for hersketeknikker.
Det er ellers et sentralt poeng at Kaborg på dette tidspunktet fortsatt ikke kjente til N1s varsel mot ham. Hans eget varsel kan derfor heller ikke ha kommet som en taktisk motreaksjon på N1.
5. mars henvendte IKEA seg til Kvale Advokatfirma, ved Nicolay Skarning. Han fikk i oppdrag å ensidig undersøke Kaborgs atferd basert på N1s påstander i hennes udokumenterte varsel fra 19. februar.
Dette betyr at HR-direktøren N5 åpenbart ganske tidlig må ha bestemt seg for å gå etter Christian Kaborg. Som svar på Kaborgs varsel 18. februar hadde hun informert ham at hun ville involvere «de som jobber med teamutvikling», for å få hjelp til et bedre samarbeidsklima.
Men det var utvilsomt ikke det hun gjorde. Uten å informere Kaborg om noe som helst, og uten å forholde seg til hans tilsvarende varsler mot N1 og N3, satte hun i gang en betydelig forfølgelsesprosess mot SHVOen, basert på én eneste bekymringsmelding/varsel, som dessuten var både luftig og vag.
Denne ensidigheten fra HR-direktøren, ikke minst det å ikke innta Kaborgs varsler i undersøkelsesmandatet til Kvale Advokatfirma, mer enn antyder at det var en agenda på gang.
Det at nettopp husadvokaten Nicolay Skarning skulle forestå granskningen, styrker en slik oppfatning. Og særlig ettersom IKEA-ledelsen unnlot å involvere tillitsmannsapparatet i varslingshåndteringen, og dessuten omtalte husadvokatens undersøkelser som en «ekstern granskning».
I tillegg var det jo slik at SHVOen fortsatt ikke var orientert om varselet, og enda mindre at N5 hadde fått i gang en granskning mot denne sin underordnede.
Ettersom SHVOen selv utvilsomt hadde varslet, skulle han hatt lovens varslervern. I stedet ble han med dette utsatt for alvorlige gjengjeldelser, som han på tidspunktet ikke engang visste om.
6. april og samtidig som advokat Skarning bedrev sin «eksterne» granskning, holdt han et foredrag for IKEA-ledelsen, med tittelen; «Vernetjenestens mandat, oppdrags- og arbeidsmåte. De grunnleggende forhold og regler». I foredraget fikk ledelsen vite hva advokaten mente de måtte gjøre for å bytte ut sine verneombud.
I dette møtet ble Kaborg faktisk diskutert, slik det står omtalt i dommen.
Først 7. april fant HR-direktør N5 tiden inne til å orientere Kaborg om N1s varsel mot ham. I tillegg fikk han i samme møte vite om husadvokatens oppdrag.
Senere samme dag fikk SHVOen overlevert både varselet og et 164 siders dokument. Man kan bare gå ut ifra at dokumentet inneholdt mange ansattes meninger og oppfatninger rundt Kaborg som person og hans ivaretakelse av SHVO/HVO-rollene. Dommer Syse skriver intet om dette.
Etter dette som mest må beskrives som et overfall, koblet Kaborg inn øvrig tillitsmannsapparat. 8. april 2021 spurte hovedtillitsvalgte i IKEA virksomhetslederen N7, hvorfor ledelsen ikke hadde fulgt prosedyrene for varsling. Disse prosedyrene var det allerede for tre år siden en omforent enighet om.
N7 svarte dagen etter at HR-direktør N9 hadde valgte denne fremgangsmåten «av habilitetsgrunner, av hensyn til sakens karakter og de involverte parter».
At habilitet ble tatt opp indikerer at ledelsen må ha tenkt at de tillitsvalgte ville ta Kaborgs side i denne «varslersaken» mot ham. Begrunnelsen er selvfølgelig håpløs, men ledelsen visste selvfølgelig at om de tillot innblanding fra de tillitsvalgte, ville det medført betydelig motstand.
Det er ellers vanskelig å tenke seg at ledelsen ville vurdert seg selv som inhabile, om det var en av dem som hadde vært den omvarslede.
Å bruke habilitetsgrunner i en kontekst hvor ledelsen hentet inn egen husadvokat som «ekstern gransker», sier enda mer. Det at husadvokat Skarning hadde advokat Annette Plassen fra samme advokatfirma som medgransker, øker ikke tilliten til den «eksterne» granskningen.
IKEA med sine enorme ressurser og omfang, er selvfølgelig en usedvanlig viktig kunde for Kvale advokatfirma. Deres granskning, og særlig slik mandatet var lagt opp, ville som følge naturligvis ikke falle i IKEA-ledelsens disfavør. Denne svært eskalerende og negative granskningen, ble altså brukt fremfor en langt enklere, rimeligere og bedre samtale/bistandsprosess fra gruppen som HR-direktøren N5 refererte til som «de som jobber med TEAM-utvikling».
Som ytterligere argument for ikke å følge de avtalte prosedyrene, viste direktøren til at de omforente varslingsprosedyrene ikke var lagt ut i personalhåndboken eller publisert. Hvilket altså var et lederansvar å få ut, men som de fortsatt ikke hadde gjort selv tre år senere.
Man begynner å forstå hvorfor Kaborg hadde litt å si om realitetene knyttet til arbeidsmiljø og HMS i IKEA. Dommer Syse derimot…
Dommeren skriver i alle fall om granskningen at den innbefattet hele 23 ansatte og tidligere ansatte, som altså skulle formidle sine meninger, påstander og oppfatninger om SHVO Kaborg.
Man kan bare forestille seg hvordan Kaborg må ha følt denne voldsomt eskalerte prosessen.
Til tross for den trolig nokså internt kjente granskningen mot ham, ble han likevel og samtidig gjenvalgt i rollene som sentralt hovedverneombud for hele IKEA, og som lokalt hovedverneombud på avdelingen.
Disse hendelsene viser at Kaborg, og hans arbeid for de ansattes ve og vel i virksomheten, var høyt verdsatt hos majoriteten av dem.
29. mai 2021 forelå Kvale-advokatene/varslingsutvalgets rapport. Basert på undersøkelsene fant de som man måtte vente fra en slik «ekstern» aktør, grunnlag for kritikk mot Kaborg. De skrev likevel, og atskillig mer overraskende, at det ikke var deres syn at SHVOen kunne bebreides i en slik grad at terskelen for utilbørlig opptreden var overtrådt.
I detaljene går det frem at det var flere ansatte som vegret seg for å kontakte/involvere HVO som følge av Kaborgs atferd med andre. Dette var ifølge utvalget et sentralt funn som virksomheten burde merke seg, mente de. Videre ble det vist til at Kaborgs atferd var en av årsakene til det anstrengte samarbeidsklimaet.
Et annet sted i dommen går det frem at utvalget ikke fant det bevist at han tilbakeholdt, var misvisende eller usann i sin informasjonsformidling for å få gjennomslag, slik N1 hadde anklaget ham for. Det fantes heller ikke grunnlag for å si at han bedrev trakassering av noen.
I tillegg viser rapporten til at partssamarbeidet tidvis var preget av sterke motsetninger, og at det verserte flere virkelighetsoppfatninger blant de involverte. Det ble pekt på ledelsens ansvar for å følge opp funnene som var gjort.
Men Kaborg måtte gjennom egen advokat be utvalget om å intervjue 11 personer som til da var utelatt av advokatene Skarning og Plassen i deres «undersøkelser». Med tanke på at utvalget totalt intervjuet 23 personer, må disse 11 personene ha hatt svært stor betydning for at utfallet ikke ble verre for Kaborg enn hva det ble.
Fremfor å kritisere IKEA-ledelsen for at Kaborg var nødt til å involvere egen advokat for å bli hørt, beskrev dommer Syse det som at Kaborg ble inkludert og hørt av granskerne.
Fortsettelse følger neste søndag.
God søndag.