Virksomheten Petter Bille jobber i er en halvstatlig bedrift i en relativt liten kommune. Den årlige omsetningen er på ca. en ½ milliard kroner. Bille har selv 10 års fartstid, og opplever arbeidsmiljøet som godt. Han startet som ekspedisjonsmedarbeider og for to år siden hentet ledelsen ham til sentraladministrasjonen, som logistikkansvarlig. Bille fikk et solid lønnsopprykk, og særlig Svendsen, virksomhetens sjef, har tidligere og underveis berømmet ham for hans gode innsats. For ett år siden ble Bille dessuten av sine medorganiserte kolleger, valgt inn som deres hovedtillitsvalgte.
For en uke siden kom en organisert kollega med et varsel til hovedtillitsvalgt Bille. Petra Horn har sitt arbeid på regnskapskontoret, og fortalte at hun tror sjefen kan bedrive en form for svindel. Etter hennes oppfatning tror hun sjefen har skjulte koblinger til en av virksomhetens leverandører. Leverandøren vant for to år siden en anbudsutsatt femårskontrakt, men regnskapsmedarbeideren fant tilfeldig ut for en tid tilbake at leverandøren trolig er Svendsens svoger. Dette er imidlertid ikke noe som fremgår av verken kontrakt eller andre papirer hun har funnet så langt. Horn undersøkte deretter anbudene i arkivet og fant at valg av leverandør i alle fall ikke ble avgjort på pris. Den seirende leverandøren hadde nemlig det klart dyreste tilbudet, og var ellers ikke mer konkurransedyktig enn de andre tilbyderne.
Horn har ellers merket seg at foruten sjefen, har økonomisjefen og virksomhetens jurist flere ganger fått levert pakker hun er ganske sikker på har kommet fra denne leverandøren. Disse leveransene virker for henne som å systematisk ha funnet sted ved inngangen til jule- og sommerferier, men ingen av mottakerne har formidlet til øvrige ansatte hva pakkene inneholder.
Selv har hovedtillitsvalgt Bille sett på Petra Horn som litt av et petimeter, en som til stadighet har bedt ham og andre rette opp i forhold som virker bagatellmessige, særlig rundt reiseregninger. Av og til har Horn og hennes «irriterende og unødvendige kontroll» vært samtaleemne over kantinebordet. Selv om slik kontroll i og for seg er i tråd med reglene.
Den ovenstående virksomheten er fiktiv, men gjennom årene er det mange reelle eksempler på sammenlignbare problemstillinger. Noen er kjente, mens de fleste forblir ukjent. Det er få som ønsker oppmerksomhet rundt egne interne misligheter. I mitt fiktive eksempel er forholdet som Petra Horn har avdekket, nettopp av slik karakter som våre politiske myndighetene vil til livs. Men et åpenbart spørsmål er hvorvidt varslere som Horn kan påregne reell støtte fra tillitsmannsapparatet, ikke minst med bedriftshistorikk tilsvarende den hovedtillitsvalgt Petter Bille har hatt?
For et par tre år siden var det en angivelig ekspert som i en nettavis ga konkrete råd til tillitsvalgte om hvordan de skal gå frem etter varslinger, også rundt denne type forhold.
Eksperten var organisasjonspsykolog og leder av et consultingselskap. Han jobbet angivelig til daglig med varslingssaker og ga råd til ledere, ansatte, tillitsvalgte og verneombud. Hans råd var at tillitsvalgte må lytte bevisst og uten fordommer. De måtte passe seg for å blande det saklige med det følelsesmessige, og deretter gi råd til varsleren. «Vær med og tenk høyt om hva som er en god måte å si ifra på. Da sier en ofte fra til en leder som har påvirkningskraft», var ett av utsagnene hans. Psykologen mener en viktig rolle for tillitsmannsapparatet er å hjelpe varsleren til å manøvrere godt i systemet, og å eventuelt søke råd hos fagforeningen sentralt, som ofte har tilgang til jurister som kan gi innspill på om spilleregler er brutt eller ikke.
Han fortsatte med å hevde at tillitsvalgte ikke skal konkludere med hva de står overfor, det er det arbeidsgiver som skal gjøre. Tillitsvalgte er etter ekspertens syn, støttepersoner for medlemmene sine; «En viktig oppgave for verneombud og tillitsvalgte er å være nøytrale og hjelpe med å holde fokus på arbeidsoppgavene og å holde hjula i gang.»
Varslingssaker omhandler i all hovedsak arbeidsmiljø og dårlig ledelse. I denne type saker kan det av og til være en utfordring å skille mellom hva som er en klage og hva som er et varsel. I disse tilfellene vil enkelte av organisasjonspsykologens råd kanskje være gode og nyttige. Men for de fleste varslingssaker og særlig slike som beskrevet i eksempelet over, fremstår rådende som i beste fall naive.
Vanligvis eksisterer det mange usynlige bindinger på kryss og tvers i en virksomhet, også for de som er i tillitsmannsapparatet. Ulike lojalitetsbindinger kan være sterke, og særlig om de oppstår slik som beskrevet i relasjonen mellom Petter Bille og virksomhetslederen Svendsen. Mellommenneskelige lojalitetsbånd i arbeidslivet har vesentlig større innvirkning på mange arbeidstakeres valg av atferd, enn den atferd vedkommende er pålagt gjennom lover og regler.
I tillegg har de fleste i arbeidslivet trolig fått med seg at varsling og gjengjeldelser som oftest er to sider av samme mynt. De vet også at selv om varsleren er hovedmålet, vil også støttespillere være målskiver. Og jo mer alvorlig og omfattende et varsel er, jo mer utsatt vil varsleren og varslerens støttespillere være. I slike tilfeller kan ikke varsleren ha tillit til interne varslingssystemer, rutiner eller tillitsmannsapparat. Så hvordan kan slike varslere oppnå relativ trygghet for at egen sikkerhet blir ivaretatt?
For de som kommer fra mindre steder/kommuner vil det om mulig være enda mindre hensiktsmessig å henvende seg til kommunens varslermottak (om det eksisterer), Arbeidstilsynet, politiet eller Diskrimineringsnemnda, enn det vil være for arbeidstakere i landets største kommuner. Og i de fleste tilfeller vil heller ikke media være et alternativ, som blant andre krav forkaster det meste som ikke kan komprimeres til 3 000 tegn. Så hvilke noenlunde tillitvekkende, forsvarlige og trygge varslingskanaler finnes det for de som ønsker å varsle om tunge, alvorlige og ofte kompliserte saker? Vel, de finnes ikke i Norge! Og inntil vi får på plass et nasjonalt varslerombud med et skikkelig mandat, gjør varslere best i å finne seg annen jobb før de varsler.
God søndag!