Skribent Kjetil Rolness skrev i gårsdagens Aftenposten en kommentar under overskriften; «Kjølig ytringsklima på jobb. Bør arbeidstagere ha munnkurv i offentligheten?»
I kommentaren innleder han med en epost en leder skrev til en ansatt inspektør og veterinær i Mattilsynet; «Der du ønsker å uttale deg i en sak, sørg alltid for å involvere nærmeste leder. Det gjelder den minste sak, selv å trykke «liker» på et innlegg. Å vurdere om et innlegg kan ha betydning for [virksomhetens] legitimitet må vi gjøre i fellesskap, hvor jeg lytter til deg og jeg beslutter.»
Veterinæren hadde skrevet kritisk om pelsdyrhold i et privat høringssvar til et lovforslag, oppgitt utdanning og arbeidssted, og siden blitt sitert i Nationen. Den ansatte fikk skriftlig advarsel og endrede arbeidsoppgaver, fordi lederen hevdet hun hadde skadet tilsynets tillit, omdømme og «legitimitet i samfunnet».
Ifølge Rolness var Sivilombudets dom over Mattilsynets atferd i saken, knusende. Slike hendelser har ombudet dessuten mange av, men de får ikke stor oppmerksomhet. Dette til tross for at ytringsfrihetsrommet angår landets arbeidstakere, og utgjør et alvorlig samfunnsproblem.
Forskningsstiftelsen FAFO, viser en klar negativ utvikling bare fra 2016 til 2021. Det er også verre i offentlig sektor enn i privat sektor. Rolness mener det er underlig hvordan de som forvalter fellesskapets midler, og yter tjenester til allmennheten, ikke har et stort rom for kritikk og uenighet. Tvert om, fire av ti er redde for at kritiske synspunkter vil møtes med uvilje oppover. Enda flere opplever at toppledelsen begrenser deres ytringsmuligheter, begrunnet i hensynet til virksomhetens omdømme.
Rolness viser også til lokale undersøkelser som avdekker det samme, og viser til Karmøy kommune som i fjor fikk «slakt» i en forvaltningsrapport om ytringsklimaet. 37 prosent av de ansatte opplevde slike begrensninger pålagt av arbeidsgiver. Like mange sa at ytringer hadde fått negative konsekvenser for ansattes arbeidsforhold. Rapporten viser også at mens ledersjiktet beskriver et godt arbeidsmiljø med stor takhøyde og godt ytringsklima, har ansatte en annen oppfatning.
Kommunens etiske retningslinjer ble også kritisert for en retorisk konstruksjon som innskrenker arbeidstakernes ytringsrom. Dette er ellers svært utbredt blant landets kommuner, og de er nøye på å fremheve lojalitetsplikten. Derimot vises det ikke til den lovfestede ytringsfriheten som står over lojalitetsplikten. Sivilombudet har lagt til grunn at ytringer bare er illojale når de beviselig skader arbeidsgivers «legitime og saklige» interesser.
Kommentaren til Rolness omhandler mer enn dette, og jeg anbefaler at den leses; "Kjørlig ytringsfrihet på jobb"
For egen del vil jeg vise hvor likt Fretex-ledelsens gikk frem da jeg blogget om forholdene som førte til at hele ledergruppen i det tidligere Fretex Øst-Norge AS, varslet på konsernsjef Trond Ivar Vestre.
I 2019 mens varslingssaken gikk for retten, gikk de tillitsvalgte i Fretex til media. De skrev blant annet; «Kommunikasjonssjef i Fretexkonsernet, Trine Gjermundbo, sier i Vårt Land 12. januar at medarbeiderundersøkelser viser at det er «høy grad av tilfredshet» blant ansatte i Fretex, og at hun stiller seg uforstående til ansattes uttalelser om at Trond Ivar Vestre har skapt en negativ kulturendring siden han tiltrådte som konsernsjef.
Når Trine Gjermundbo sier at det er høy grad av tilfredshet blant ansatte i Fretex, blir avstanden mellom konsernledelsens arroganse og virkeligheten overtydelig. () Arbeidskultur stemmer ikke med arbeidsmiljø. Ansatte opplever stadig ting som er i strid med verdiene våre, og noen som er lovstridige. () en ansatt som samlet inn penger til blomsterbukett til Monsen mens han var sykemeldt fikk besøk av kommunikasjonssjefen i etterkant. De som har trykket «like» (på Monsens blogg) har også blitt fulgt opp, flere lurer på om mailen blir overvåket. () Konsernledelsen driver med rutinemessig bruk av hersketeknikker i sine forsøk på knebling av ansattes representanter. Vedkommende som signerte dette innlegget, gikk fra stilling som prosjektleder til butikkansatt.
Når det er slik også i Frelsesarmeens rekker, må man undres over hvor langt dette egentlig har gått? Varslingsinstituttets kår er langt på vei en målestokk over landets reelle ytringsfrihet, og kan dermed gi oss et hint. Kjetil Rolness viser i sin kommentar til Transparency International, som sier at 44 prosent frykter gjengjeldelse om de varsler om korrupsjon i Norge. Det vil si nesten to og en halv ganger så høyt som gjennomsnittet hos våre naboland Sverige, Danmark og Finland. Så hva er det med Norge som kan forklare disse ubehagelige ulikhetene?
God søndag!