"Om det ikke er sant, så er det i hvert fall godt funnet på. "
- Giordano Bruno -
13. desember 2017 skrev DN om at partiledelsen i Arbeiderpartiet hadde fått henvendelser om flere saker rundt oppførselen til Trond Giske, som alle beskrev en eller annen form for upassende seksuell tilnærming i perioden 2008-2011. 21. desember 2017 beklaget Giske sin egen oppførsel og partileder Støre kunne fortelle at Giske overfor ham uttalte at han forstod at han hadde opptrådt på en måte som har ført til disse reaksjonene. I Dagsrevyen samme kveld uttalte Giske: «Jeg beklager at jeg har opptrådt på en måte som enkeltpersoner har opplevd som upassende eller ubehagelig. Det må jeg legge på min kappe, det er min skyld.».
3. oktober 2019 kom boken til Haddy Nije, Trond Giskes kone. Boken skal etter sigende først og fremst være Njies fortelling om samlivet med Giske mens mediesirkuset stod på som verst. Hun kritiserer i tillegg både partiledelse og varslere, varslerne i den forstand at hun tviler på troverdigheten av deres vitnesbyrd. Etter at en av varslerne, Line Oma, kritiserte Nije for fremstillingen av saken, svarte Nije følgende; «Jeg forstår godt at det er vondt for henne at den kommer ut. Men på samme måte som hun står ved sin sannhet, og ved det hevder at Trond snakker usant, må jeg få stå ved min og den dokumentasjonen jeg har hatt tilgang på i sammenheng med boka.»
Egentlig har jeg ikke lyst til å blogge om denne saken, for jeg har skrevet mer enn nok om den allerede. Det er imidlertid vanskelig å la være å kommentere Haddy Nijes uttalelser, men jeg skal gjøre det kort.
Det er ingen tvil om at Giske, som allerede i 2008 var middeladrende, gjorde svært så upassende tilnærmelser til unge partijenter mens han selv satt i ulike politiske maktposisjoner. I hvilken grad han hadde tungen sin ned i halsen på en av ungjentene eller mente sånn eller slik med en sms melding til en annen osv., er ganske underordnet. Atferden er uansett temmelig uakseptabel på flere nivåer, og burde minst være diskvalifiserende for fremtidige politiske mektige verv.
Nije, som i likhet med alle oss andre ikke var vitne til hendelsene det er varslet om, likestiller sin egen «sannhet» med de mange jentene som gjennom disse årene ble utsatt for og etter hvert varslet om Giskes seksuelle tilnærmelser. Nijes fundament for sin «sannhet», foruten å være Giskes kone, er altså et selektivt utdrag av makens uttalelser, samt en mystisk udokumentert dokumentasjon som hun hevder tilgang til ifm. boken sin.
Jeg lurer ikke så mye på hva Giskevarslerne eller andre varslere tenker om følgende uttalelse fra mannens hustru; «Men jeg kommer fortsatt til å mene at vi alle, også varslere, må tåle å bli motsagt». Det ligger mye manglende innsikt, erkjennelse og forståelse rundt varsling og varslere i en slik uttalelse.
Det er allerede snakk om en «dokumentar»-film om Giske. Da kommer nok «sannheten» frem eller hva?