Av Olav Kleven
Ydmykhet, jeg må tenke etter, hva betyr det? I Frelsesarmeen virker det noe fraværende, selv om dette er en av flere sentrale og gode grunnverdier i bibelen. I Frelsesarmeen er det et poeng i hvordan varslingen har foregått. Ledelsen/styret er uten skyld kan det virke som, og de kaster flere av de første stenene, ser splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget. Så kommer varslingen. Og så lenge man «anser» seg uten skyld, vil man fortsette å skjule sannheten, både for seg selv og andre. Lite fruktbar vei det der.
Det forundrer meg hvor lite kunnskap og visdom som utvises, her slår det sprekker. Dessverre blir det nok styret og deler av ledelsen som må ta ansvar for, og være helt tydelig på hva slags grunnsyn de ønsker å være forbilde for. Om resten av Frelsesarmeen skulle handle på samme vis som styret gjør her, ville det fort bli tydelig at dette ikke vil fungere. Men man er tydeligvis av den tro at man kan holde på som man vil, bare fordi man er på «toppen». I stedet vises det jo så altfor klart at man sitter helt på bånn. Her ligger kanskje drivkraften, følelsen av å måtte nå opp for enhver pris? Og jeg tror neppe at måten varslingen og varsleren blir behandlet på, er slik ledelsen selv vil bli behandlet. Det overrasker meg, hvordan man går helt motsatt vei av sine uttalte verdier. Det lukter suksess av denne lederstilen, på kort sikt. Men unnskyld uttrykket, man pisser i buksa for å holde seg varm. Det duger, men ikke i lengden.
Alternativet er å tenke mer langsiktig, få folk med seg istedenfor, vær litt ydmyk. Si til deg selv; «hva kan jeg/vi gjøre for å skape tillit i organisasjonen?». Og til slutt, forsøk å ta hånd om ting til å begynne med, vær imøtekommende, ydmyk, forstå dine ansatte, slik at de forstår at de blir tatt på alvor. Gjør man ikke det risikerer man vår tids gapestokk, kan hende.
Forhenværende giver,
Comments