Fra vondt til verre for varslere



I året 2010 gjennomførte forskningsstiftelsen FAFO en undersøkelse, hvor det gikk frem at ca. halvparten av norske ansatte varslet etter å ha oppdaget kritikkverdige forhold. Undersøkelsen la ellers til grunn at varslere rundt 2010, ble sjeldnere straffet enn tidligere. Dessuten at varslingen i Norge på den tiden var mer effektiv enn i andre land.


I 2017 gikk regjeringen høyt ut med hvor viktig det var for samfunnet, at varslere fikk en bedre beskyttelse. De etablerte det såkalte varslerutvalget, som i mars 2018 la frem sin innstilling. Utvalget la til grunn et offentlig varslerombud som noe av det viktigste jamfør økt varslervern. Etter massive protester fra arbeidsgiversiden og ikke minst NHO, avslo regjeringen å etablere ombudet. I stedet ble det etablert et «lavterskeltilbud» for varslere, hvor de skulle få en kjapp og kostnadsfri behandling i Diskrimineringsnemnda. Det som ikke ble sagt er at de som behandler sakene i nemnda, er nøyaktig de samme som sender varslerne nord og ned i domstolene våre. Det vil si et knippe dommere fra de forskjellige rettsinstansene, hvor enkelte av dem beviselig har dømt i strid med varslerbestemmelsene.

FAFO gjorde en tilsvarende undersøkelse i 2019 som de gjorde i 2010. I 2019 var svaret at «kun 52 prosent av dem som har oppdaget kritikkverdige forhold på jobben, valgte å varsle. Personlig belastning ble oppgitt som hovedårsaken til å ikke si fra.» Med andre ord overhodet ingen endring til det bedre fra 2010 til 2019.


Om ytringsfrihet i arbeidslivet fra FAFOs siste studie høsten 2021, svarte fire av ti offentlig ansatte at de var enig i at de risikerte å bli møtt med uvilje fra sjefen hvis de kom med kritiske spørsmål om forhold på jobben. Videre står det i den samme undersøkelsen; «For det første viser svarene () at offentlige arbeidstakere vurderer sine ytringsbetingelser som dårligere enn hva arbeidstakere i privat sektor gjør. For det andre viser utviklingen en negativ trend.»


En betydelig årsak til dette ligger i domsavsigelsene fra varslingssaker gjennom årene 2004 til 2021. Av drøye 40 rettsbehandlinger, tapte varsleren i mer enn åtte av ti saker. I sakene som ble vunnet, er de fleste varslerne tilgodesett med en bagatellmessig kompensasjon, og flere av disse igjen fikk likevel jobbkarrieren fullstendig ødelagt. Det statistiske grunnlaget viser ellers at i perioden 2004 -2012 hadde varslere bedre vinnerodds enn i perioden 2013 - 2021.


I tillegg har vi saker hvor arbeidstakeren egentlig er varslere, men som ikke var anført i deres søksmål mot arbeidsgiver. Eksempler på dette er den voldsutsatte læreren Clemens Saers som tapte i to rettsinstanser, og lektoren Allan Henriksen som endte sitt liv etter enda flere rettsinstansers overkjøring. Det finnes mange flere eksempler på slikt, og i det store og hele har varslere gått fra vondt til verre siden den gang jeg varslet i 2004, hvilket var før det i det hele tatt fantes varslerbestemmelser.


Fortsatt god påske.

0 comments