top of page

Forsvarsledelsens varslerbehandling!



I oktober 2019 skrev HR-direktør i Forsvaret, Tom Simonsen et innlegg i nettavisen FriFagbevegelse. Simonsen innledet med å skrive at av hensyn til de involverte, kommenterer ikke Forsvaret konkrete varslingssaker. Begrunnelsen var at det kunne undergrave konfidensialitetsprinsippet, som etter HR-direktørens mening visstnok er det avgjørende for at varslingsinstituttet skal fungere etter sin hensikt.


Her fikk vi videre vite at Forsvaret tar arbeidstakers lovfestede rett til å varsle og arbeidsgivers plikt om å legge til rette for og oppfordre til varsling, på alvor. Forsvaret har ifølge HR-direktøren et godt apparat for å håndtere varsler på en forsvarlig måte.


Den gang var det et uttalt mål i Forsvaret, om å bygge kultur for varsling av uønskede hendelser. De fleste saker ble ifølge Simonsen lukket relativt raskt, mens enkelte var mer omfattende og krevende. Unntaksvis kunne det gå mer enn ett år på å ferdigstille en varslingssak. Men Forsvaret «jobber alltid for effektiv saksbehandling», men ifølge Simonsen ikke på bekostning av en grundig og forsvarlig saksbehandling. «Det fortjener alle involverte parter», var HR-direktørens avslutning.


Drøye to år senere avdekket NRK at varslerinstitusjonen i Forsvaret, antakelig er verre stilt enn noen gang. 8. juni sa Forsvarsjef Eirik Kristoffersen til NRK; «Det her er en krise for meg, det er en krise for Forsvaret. Dette må vi rydde opp i, sånn kan vi ikke ha det i Forsvaret.»


NRK hadde i forkant avslørt flere skandaløse varslingsbehandlinger i Forsvaret. Blant annet et varsel om en oversersjant som ble forsøkt presset til å lyve for politiet, der sjefen hennes var under etterforskning for fyllekjøring. Sjefen, som var major, ble dømt, men beholdt likevel både grad og en jobb på samme nivå i Forsvaret. Oversersjanten måtte imidlertid finne seg en ny arbeidsplass et annet sted i Forsvaret, for å bli ivaretatt.


En annen sak gjaldt en generalmajor og sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon, som ifølge LO og NOF (Norges offisers- og spesialistforbund) hadde konstruert opp et usant grunnlag for å kvitte seg med en underordnet kvinnelig skvadronsjef. Da det hele ble avdekket beklaget Forsvaret behandlingen kvinnen ble utsatt for. Ettersom Forsvaret heller ikke i denne saken så noen grunn til å forfølge maktovergrepet, orket ikke skvadronsjefen mer og sluttet i Luftforsvaret.


NRK har fått tilgang til over 70 varsler som er sendt inn via Forsvarsdepartementets egen varslingskanal i løpet av de siste to årene. Alle er varsler rettet mot konkrete personer i Forsvaret. 17 av varslene omhandlet toppoffiserer, og altså denne generalmajoren som dessuten sitter i forsvarssjefens ledergruppe. Av alle disse sakene fant forsvarssjefen kun én sak han mente kunne politianmeldes.


Forsvarssjefen fortalte selv at han i 2021 mottok rundt 240 varsler, mens han de siste ukene har mottatt rundt åtte varsler om dagen. De ulike varslene skal dreie seg om alt fra en offiser som skal ha hatt sex med underordnet, til for eksempel løfter om opprykk dersom medarbeideren støttet den omvarslede internt.


Leder i BFO (Befalets Fellesorganisasjon), Jens Jahren, sier til NRK at i en del av de alvorlige sakene glipper det ofte. «Vi ser at konsekvensene kommer veldig raskt når det varsles mot folk på lavere nivå, men vi ser at det ikke er mange konsekvenser når det varsles mot noen på høyere nivå». Dette mener Jahren er med å skade tilliten til hele varslingsinstituttet.


Holdt opp mot Forsvarets reelle og nåværende varslingsbehandling, fremstår HR-direktør Simonsens nettavis-innlegg fra 2019 som tragikomisk og lite troverdig. Det er ganske åpenbart at det å ikke kommentere konkrete varslingssaker, var begrunnet i noe helt annet enn frykten for å undergrave konfidensialitetsprinsippet, som HR-direktøren den gang hevdet var avgjørende for at varslingsinstituttet skulle fungere etter sin hensikt. Videre henger påstanden hans om at Forsvaret alltid jobber for effektiv, grundig og forsvarlig saksbehandling, som en flau odør over hele forsvarsledelsen. Imidlertid fikk Simonsen kanskje noe rett i det han skrev, da han oppga Forsvarets motivasjon for en grundig og forsvarlig saksbehandling. Hans ord om at «Det fortjener alle involverte parter», kan i dag tolkes dithen at alle involverte parter fikk det Forsvarets ledelse synes de fortjener.


Det bør imidlertid ikke overraske noen at avstanden er så stor mellom hva ledelsen kommuniserer ut, og de reelle vilkårene varslingsinstituttet lever under. Disse utfordringene finnes overalt, ikke bare i Forsvaret. De finnes i nær sagt alle virksomheter hvor ledelsen oppfatter at et varsel kan ramme dem selv, eller noen i deres omgivelser som på et eller annet nivå er av betydning for dem. Med slike grunnleggende realiteter, hjelper det lite med festtaler og eksemplarisk beskrevne varslingsrutiner ala Forsvarets HR-direktør Simonsen.


Med alt vi hører og leser om av økende arbeidslivsrelaterte lov- og regelbrudd, og særlig rundt arbeidsmiljørelaterte lovbrudd, så trenger varslere noe helt annet enn for eksempel varslerrutiner og spikking på lovverk. Lovverket er faktisk totalt uten betydning med systemer som Norges domstoler, dommertilsynet, Diskrimineringsnemnda, og Stortinget, som i virkeligheten er svært så lunkne til varslingsinstituttet og mildt sagt uredelige i sin omgang med varslingsbestemmelsene.


Vi trenger heller ikke interne varslermottak/ombud innenfor de enkelte virksomheter, slik som Forsvaret har og som justisminister Mehl påstår hun vil ha for politiet. Slike interne mottak fungerer alt for ofte på samme korrupte og/eller inkompetente måte som Diskrimineringsnemnda, en varslerfelle som myndighetene fremstiller som varslernes «lavterskeltilbud». Korrupt og inkompetent varselbehandling ser vi gang på gang i Forsvaret, men også for eksempel tilnærmet like ofte i landets kommuner, politiet, Stortinget og i departementer.


Slik makten er bygget opp, er det nærmest umulig å få til lovendringer som å fjerne dommeres meningsløse og håpløst gammeldagse gudestatus, og få erstattet lovkorrupte og inkompetente med redelige og etterrettelige dommere. Den eneste troverdige muligheten arbeidstakere har, er å samle seg selv og sine fagforbund rundt kravet om å få etablert et selvstendig og sterkt nasjonalt varslerombud. Det kan ikke sies ofte nok.


God søndag!

bottom of page