"Vi svømmer alle i samme båt."
~ Refaat El-Sayed ~
Dette innlegget får være mitt siste i min føljetong om fagbevegelsen. Dersom andre ønsker å melde seg på, med deres befatning og opplevelser av arbeidernes fremste støttepilar, tar bloggen dere vel imot.
Sist refererte jeg til mitt svar til min fagforenings begrunnelse for ikke hjelpe meg med noe som helst. Fortsatt er jeg litt målløs over at en fagforeningsledelse får seg til å si at de ikke har varsling på dagsorden. Jeg skjønner nå at vi varslere har nok en ting vi må passe på før vi varsler. Sjekk at fagforeningen din har varsling på dagsorden, ellers må du vente til de har det. I tillegg er det kun dersom varsleren vinner frem, at foreningen vil omtale den. Skulle du være så uheldig å ende opp med en gjengjeldelse eller flere, så stiller saken seg annerledes. Da er det viktig å dysse det hele ned. Fagbevegelsen ønsker jo ikke at lønnsmottakere skal bli klar over at varslere ikke egentlig har noe vern, for da blir det ingen varsling!?
Jeg fikk aldri noe svar tilbake fra fagforeningslederen, men det kom en epost fra en av foreningens avdelingsledere. Den kom fordi jeg i slutten av skrivet til fagforeningsleder Ulf Madsen, sa opp det meningsløse og dyre medlemskapet. FLTs siste epost var som følger;
Vi viser til din e-post og bekrefter med dette at ditt medlemskap i FLT avsluttes pr. 31.05.2020. Eventuell utestående kontingent krediteres. Vi gjør spesielt oppmerksom på at forsikringene i medlemskapet opphører fra samme dato:
LO Favør Innboforsikring
LO Favør Reiseforsikring
LO Favør Grunnforsikring
Fritidulykkesforsikring
HELP Advokatforsikring
For meg bekrefter denne tilbakemeldingen om hva jeg skal være spesielt oppmerksom på, min oppfatning av fagforeninger som en slags pyramidespill- lignende virksomheter. De verver medlemmer med vervepremier, og selger forsikringer for å vise at det er noe innhold. Jeg setter det selvfølgelig litt på spissen, og det er neppe fare for at fagbevegelsen blir straffeforfulgt for pyramidespill. Men fagbevegelsens faktiske evne til å trygge din arbeidsplass, virker på meg som mindre og mindre troverdig.
Dersom du blir medlem i en LO-organisasjon, er nok oppfatningen at du er innunder en stor og sterk beskytter. Men det faktum at LO er mange ganger større enn den nest største fagforeningen, gjør den administrativt også mer kostnadskrevende. Det blir ikke mindre tungrodd av at alle beslutninger om å støtte enkeltmedlemmer i domstolsrelaterte prosesser, skal godkjennes i toppen. Det gjelder ellers også ulike andre problemstillinger som kan være av politisk betydning, slik FLT-lederen ga uttrykk for rundt varslingens uteblivelse fra LO's dagsorden. Og som oftest møtes enkeltmedlemmet da med et rungende; NEI!
NHO som arbeidsgiverorganisasjon derimot, støtter sine medlemmer fullt ut med advokatbistand og annet, uansett om medlemsorganisasjonen har gjort noe lovstridig eller ikke.
LO påstår, ikke så uventet kanskje, at det lønner seg å være organisert. Men de modererer seg tydeligvis litt, ettersom de har lagt til forutsetningen at halvparten eller mer av arbeidsstokken i så fall må være medlemmer. Under forutsetning av at LO her snakker om at gevinsten ligger i rene penger, og ikke tryggheten på arbeidsplassen, er det sikkert en riktig påstand i en del tilfeller. Men absolutt ikke alltid.
Som administrasjonssjef deltok jeg i lønnsforhandlingene på arbeidsgiversiden i Fretex. I selskapet Fretex Øst-Norge AS, var de fleste ansatte medlemmer i en eller annen fagforening. Det var imidlertid mange eksempler på at organiserte ikke fikk den lønnsøkningen som vi i ledelsen ønsket å gi dem. Jeg vil hevde at de eneste ansatte i Fretex Øst-Norge AS som virkelig tjente på å være organisert, var virksomhetens mest uproduktive. De fikk den årlige lønnsveksten på en prosent eller to som de ellers ikke ville fått, og dermed det samme som alle de som burde og kunne fått mer.
Ser man generelt på hva som skjer i samfunnet, er det liten tvil om at arbeidslivet hardner til. Den teknologiske utviklingen er enorm, og alle virksomheter må kunne snu seg fort for å overleve. I tillegg er det helt åpenbart at teknologien vil erstatte stadig flere arbeidstakere. Det er tull å hevde at ny teknologi for alltid også skaper nye arbeidsplasser. Fremover vil ny teknologi i stadig større grad være uavhengig av oss mennesker, og i stand til å styre seg selv.
Det betyr at fagbevegelsen, med all dens irrelevante skryt om gamle dagers bedrifter, har store og ubotelige hull i skroget. I tillegg til at de for lenge siden begynte nedstigningen fra maktens tinder, vil de innen dette århundret er over, synke og bli fullstendig borte fra teknologihavets overflate.
Den lille mann i gata som ikke kan gjøre stort annet enn å være flink i jobben sin, bør stille spørsmålet om de årlige små lønnsøkningene man får som organisert, oppveier månedsavgiften og mangelen på hjelp når de som enkeltmedlemmer trenger spesifikk hjelp?
Kan det være smartere å sette av dette månedlige beløpet til en skikkelig advokatforsikring?
God søndag!
Comments