Det å virkelig legge til rette for varslingsinstituttet vil ifølge Oslo Economics innebære årlige samfunnsbesparinger på minst en halv milliard kroner, og kanskje snakker man om langt mer enn det. I tillegg fungerer varslingsinstituttet som en sentral måleparameter på arbeidslivets ytringsfrihet, og dermed også på det generelle arbeidsmiljøet. I sum skulle disse forholdene bety at i alle fall fagbevegelsen fokuserte mye på å kjempe frem et bedre varslingsinstitutt. Et naturlig steg vil i så måte være å systematisk finne frem til forsvarlige varslere, og ved behov også gi støtte gjennom rettslige prosesser mot arbeidsgivere.
Men hva gjør egentlig fagbevegelsen og da først og fremst LO, når det gjelder varslingsinstituttet? I vervingskampanjen lover LO eksisterende og potensielle nye medlemmer «ubegrenset advokathjelp til fast lavpris». Den faste lavprisen medlemmet betaler er 167 kroner pr. måned. Det høres unektelig bra ut, og ikke minst for arbeidstakere som har sagt ifra om kritikkverdige forhold og fått problemer på jobben. Men selvfølgelig betyr ikke «ubegrenset advokathjelp» at den er ubegrenset, langt derifra.
Bistanden kan for eksempel ikke brukes på jobbrelaterte forhold. Dette til tross for at det nettopp er på arbeidsplassen, at advokatbehovet vil være viktigst for de fleste. Dessuten gjelder bistanden kun et begrenset knippe med personlige hendelser. Hendelser som foreldresamvær, barnebidrag, arv, skadeforsikring og et par andre ting. Som om ikke dette innsnevrende knippet er nok, foreligger det ytterligere begrensninger. Blant annet står følgende å lese under forutsetningene; «Saker som gjelder Medlemmets forsettlige eller svikaktige handling eller unnlatelse». Når advokater bruker uttrykk som «forsettlig unnlatelse», er det for å øke sitt eget spillerom til å avvise saker de i utgangspunktet er forpliktet til å behandle. For hva betyr ordlyden? Og hvem bestemmer hva som er forsettlig unnlatelse? Blir din sak avvist, må LO-advokatene saksøkes for at du skal kunne endre dette. Men hvem har ressurser til å saksøke de som skulle hjelpe deg i din konflikt mot arbeidsgiver?
De eneste som med sikkerhet vil tjene på ordningen er advokatene bak «LOfavør Advokatforsikring», og naturligvis LO som i alle fall kan bruke det fristende «tilbudet» i sine vervingskampanjer. LO råder over ca. 950 000 medlemmer, hvilket vil si at det er snakk om et meget stort marked. Den teoretiske omsetningen for disse advokattjenestene, er pr. år på nærmere 2 milliarder kroner. Om bare 5 % av medlemsmassen skulle bite på, er det fortsatt 95 millioner kroner å hente ut i året. Og det er jo ikke så verst det heller?
Kanskje dekker ikke LOfavør Advokatforsikring jobbrelaterte forhold fordi LO har sin egen advokatavdeling for slikt. Hvert eneste medlem betaler med andre ord noen kroner hver eneste måned, for at LO-advokatene skal bistå dem i utrengsmål med arbeidsgiver eller andre. Til sammen er bidraget fra medlemmene rundt 70 millioner kroner pr. år. Det er jo ikke helt ubetydelige beløp, og burde medføre en del positive effekter også for de organiserte varslerne i næringslivet.
I 2020 listet LO-advokatene opp det de selv mente var deres 10 viktigste seire dette året. Øverst satte de høyesterettsavgjørelsen mot NAV og staten. Fra 2017 og frem til 2020 hadde NAV nektet å erstatte saksomkostningene til arbeidstakere som vant rettssaker med hjelp av fagbevegelsens advokater. De mente det var urimelig fordi organiserte arbeidstakere ikke har saksomkostninger, da det er fagforbundet deres som gjennom medlemskontingenten dekker omkostningene.
Men Høyesterett hoppet bukk over den type vurderinger, og slo simpelthen fast at NAV som alle andre må betale saksomkostninger når de taper. Atle Johansen, LO-advokatenes leder, uttalte deretter offentlig at denne seieren er «prinsipielt svært viktig for fagorganiserte». Den prosederende LO-advokaten Rune Lium, fremhevet for øvrig seieren som «topp 3» i sin tid som LO-advokat.
LO-advokatenes uttalelser burde imidlertid skape noen reaksjoner. Hvorfor er det for eksempel prinsipielt svært viktig for fagorganiserte at NAV betaler for saksomkostninger som de ikke har? Dersom NAV taper er det LO-advokatene som kan glede seg over å få dobbelt betalt. De får jo først dekket omkostningene gjennom LO-medlemmenes kontingent, og deretter igjen når medlemmet deres seirer i retten. Det er faktisk en ganske lønnsom geskjeft. For året var nettogevinsten av denne ordningen rundt 6-7 millioner kroner. Hadde denne gevinsten blitt avregnet mot medlemskontingenten hadde det hele stilt seg annerledes. Siden det ikke skjer, kommer det også andre uønskede effekter, sett fra medlemmenes side (som egentlig er uvitende til slike problemstillinger). Implisitt kan denne type tilleggsinntekter motivere LO-advokatene til å bare gå etter saker de er rimelig sikre på å vinne. Med andre ord at virksomhetens økonomiske interesser i enda større grad trumfer enkeltmedlemmets behov for hjelp.
Med alt dette til grunn står det seg ikke så godt og flott at prosederende advokat Lium, synes denne rent virksomhetsorienterte saken fremstår som en av hans tre viktigste seire som LO-advokat.
Som en liten digresjon viser LOs årsregnskap at nærmere 80 % av dette årets driftsinntekter på 650 millioner kroner, kom fra medlemmenes kontingentinnbetalinger. LOs driftskostnader oversteg ellers inntektene med ca. 17 millioner kroner, hvor lønnskostnadene var på hele 311 millioner kroner. Administrasjonskostnader, PR, markedsføring, møter, reiser og fagblader kostet i tillegg til sammen mer enn 150 millioner kroner. Det er vanvittig mye penger på bare driften av LO!
Men de har råd til det, ikke minst fordi de også har mer enn 4 milliarder i bankinnskudd og finansinvesteringer. Av det får de dessuten hentet ut ytterligere rundt 200 millioner kroner i rene renteinntekter. Med slike tall er LO definitivt en av Norges mest lønnsomme virksomheter, og hvem kan de takke for det? Jo, alle de 950 000 som betaler medlemsavgift for å bli beskyttet mot arbeidslivsrelaterte overgrep!
Med denne relativt viktige digresjonen er dagens innlegg tilbake på LO-advokatenes neste ni viktigste saker av året. De omhandlet;
Innleide arbeidere og rett til bonus
Tilkallingsvikar og krav på fast jobb i kommunen
Trakassering av arbeidstaker
Arbeidstaker ulovlig trukket i lønn
Yrkesskade
Yrkesskade
Yrkesskade
Pensjonsetterbetaling
Uføresak mot NAV
Som leseren kan se er det ført opp kun én sak som omhandler det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette selv om nettopp det psykososiale arbeidsmiljøet utgjør den desidert største trusselen for dagens arbeidstakere. De fleste har selv opplevd, eller kjenner andre som har blitt utsatt for utilbørlig press, trusler, trakassering eller annen lovstridig atferd fra arbeidsgiver. Og mange ganger, hvert eneste år, kommer det til uttrykk gjennom varsling.
LO-advokatene bisto selv i en forliket sak fra Sogn barnevern i 2020, hvor ni varslere fikk både unnskyldning og 3,5 millioner kroner i erstatning fra kommunestyret. Varslingssaker generelt, og særlig en varslingssak med dette ekstremt sjeldne utfallet, burde vel rangert foran en sak om en arbeidstaker som ble trukket i lønn? Men selv denne varslingssaken er ikke engang med på listen.
Også i LO og fagbevegelsen ellers, er det deres egne virksomheters lønnsomhet som virker å ha blitt hovedfokuset. De er langt på vei blitt som hvilken som helst annen bedrift i næringslivet. Med voldsomme kapitalinvesteringer, og årlige inntekter på mer enn en halv milliard kroner bare gjennom salg av medlemskontingenter, er de atskillig mer vellykket enn de fleste andre bedrifter i Norge. I dette maskineriet bygger mange sin karriere, og noen helt opp til øverste samfunnsnivå.
Mot dette systemet blir enkeltmedlemmet ganske ubetydelig, og det kommer til uttrykk på mange måter. Det er for eksempel neppe noen andre enn varslende medlemmer, som har fått høre at varsling for tiden ikke er på LOs agenda?!
God søndag!