" Å gå i seg selv er en skummel affære, kanskje er det ingen hjemme."
~ Gunnar Gjengset ~

I forrige del av sommerens lille føljetong om fagbevegelsen, viste jeg svaret til fagforeningen, Forbundet for Ledelse og Teknikk. LO-forbundet jeg har betalt ca. 750 kroner i måneden for, slik at jeg kan få litt hjelp og støtte når det er relevant. At man som en varsler helt etter loven, av domstolen likevel fratas jobben, og på veien ut i arbeidsledighet dømmes til å betale nærmere en halv million kroner av arbeidsgivers saksomkostninger for retten, burde utløse en eller annen form for støtte og oppfølging fra fagforeningen. Ikke minst ettersom saken er prinsipiell og har betydning for alle lønnsmottakere i landet. Men slik er det tydeligvis ikke, og forbundsledelsens begrunnelse kan du lese deg opp på, fra forrige ukes blogginnlegg.
Mitt noe forkortede svar til forbundsledelsens ble dette;
«() At jeg som forsvarlig varsler taper en sak som dette med to vidt forskjellige begrunnelser gjennom to rettsinstanser, burde i seg selv si litt om den reelle bevisbyrden og urimelighetene man som varsler faktisk må forholde seg til rettslig. Dette til tross for lovnadene om vern som fremgår av varslerparagrafer og ikke minst forarbeidene til paragrafene. I tillegg er saken enestående, med mindre du kan finne ett annet eksempel på en varslingssak, hvor varsleren av retten er anerkjent som varsler, og mildt sagt på graverende feilaktig vis slår fast at jeg utvilsomt ikke har vært utsatt for gjengjeldelser? Det skal egentlig ikke være mulig ettersom det er arbeidsgiver som skal bevise utover enhver tvil at alt jeg ble utsatt for, ikke var gjengjeldelser etter varsling (). Ved å gå litt inn i dokumentasjonen er det lett å avdekke at varslervernet ikke er hensyntatt overhodet i denne saken, og det burde være selvsagt at FLT som min fagforening, minst engasjerer seg såpass at dere er noenlunde oppdatert underveis i saken.
Litt historikk er kanskje på sin plass? Ikke for å lære deg noe du selvsagt vet bedre enn meg, men for å minne deg på grunnlaget for fagforeningenes eksistens. Fagforeninger består av arbeidstakere som står sammen i en sammenslutning, med formål å ivareta arbeidstakernes interesser ovenfor arbeidsgiveren. Fagforeningene oppsto under den industrielle revolusjon og sikret gjennomslag og styrke for arbeidstakere. Gjennom kollektive avtaler om lønns- og arbeidsvilkår ble det oppnådd reell innflytelse på egen arbeidsplass, hvilket forbedret og sikret tilværelsen og velferden for landets arbeidere. Den desidert største fanesaken for fagforeninger helt siden arbeidere organiserte seg, har vært å fremme arbeideres trygghet for arbeid og forsvarlige vilkår.
Som et ytterst viktig moment innunder «forsvarlige vilkår» må arbeideres rett til ytringer, særlig gjennom sterke ytringer som varsling faktisk er, kontinuerlig være på fagbevegelsenes dagsorden. Det er for meg derfor totalt uforståelig, urovekkende og nedslående at du som leder i FLT forteller meg at fagforeningen på nåværende tidspunkt ikke ønsker varsling satt på dagsorden.? Det kan neppe være på vegne av medlemmene denne uttalelsen kommer..
Min oppfatning er at FLT, i likhet trolig med alle andre fagforeninger, er gjennomført politisert og har mistet det opprinnelige formålet av syne. En uappetittelig konsekvens er at arbeiderne, dvs. medlemmer som betaler sin kontingent i den tro at fagforeningen vil stå dem bi (), i mange tilfelle overlates til seg selv (). Jeg minner gjerne om at det er mennesker som meg, dvs. arbeidere som har våget liv og sjel for andre arbeideres ve og vel, som har gjort eksistensen av fagforeninger mulig. Men er det noen av «oss» som fortsatt jobber der?
()..det må være tillatt å spørre om hvorfor det ikke var en eneste representant fra fagforeningen tilstede under saken, en prinsipielt viktig arbeidsrettssak som faktisk gikk over historiske 19 rettsdager! Hva slags interesse viser FLT for sine medlemmer og deres trygghet for arbeid og forsvarlige vilkår i arbeidslivet, med slik ignorering?
Det kan virke som FLT, også her i likhet med andre fagforeninger, er mest interessert i å selge produktet «medlemskontingent», for å sikre sin egen fortsatte eksistens. () De virkelig viktige sakene som selvfølgelig også ofte har en viss kompleksitet, blir derimot etter hva jeg forstår, som regel avfeid når fagforeningen innser at avgjørelsen må finne sted i en økonomisk kostbar rettsprosess, med usikkert utkomme. I «min» prinsipielt viktige varslingssak var det tydeligvis for kostbart selv bare å overvære rettsbehandlingen. Men Fretex-saken er faktisk en enestående sak, blant ellers altfor få varslingssaker som har blitt prøvet for retten, og som virkelig burde synliggjøres for all verden i Norge. Nettopp fordi denne varslingssaken viser hvor stor avstand det er mellom det varslervernet myndighetene lover, kontra det vernet myndighetene til sist utøver. Det er ikke for ingenting at stiftelsen Fritt Ord har trådt støttende til. Jeg minner om at denne saken er èn av kun tre domstolsaker som gjennom tidene har mottatt støtte fra Fritt Ord, men min egen fagforening vil ikke bistå på noen måte. Ikke engang skille seg av med en eneste krone av den månedlige medlemsavgiften jeg selv har betalt inn i mer enn to år!?
Det å mene at denne saken ikke må brettes ut ettersom den da kan få andre til å avstå fra å varsle på saklig grunnlag, er en ytterst provoserende uttalelse. Skal dette forstås dithen at min egen fagforening mener min sak ikke var basert på saklig grunnlag? Og videre skal det forstås slik at FLT ikke ønsker at sannheten (som de finner om de leter) om det reelle varslervernet skal bli kjent for sine medlemmer og andre arbeidstakere? Skal arbeidstakere forledes til å tro at det er trygt å varsle?
() Siden FLT ikke har satt seg mer inn i denne varslingssaken enn å forholde seg til kjennelsene, har dere heller ikke adekvat grunnlag for å si noe konkret om saken og dens urimeligheter, men dere går likevel langt i å stille deres egen dom over den. Jeg vet imidlertid med sikkerhet at dere (kanskje med hensikt?) ikke har satt dere inn i forholdene bak kjennelsene. Jeg har vist dere et par meget synlige eksempler som beviser hvor urimelig domstolen har gått frem, men møter ingen interesse. I stedet for konkrete og relevante tilbakemeldinger/spørsmål om urimelighetene som jeg kunne svart dere på, får jeg altså en arbeidsgiverlignende bombastisk påminnelse om at jeg gjennom «alle rettsinstanser» har tapt saken!?
() Denne varslings/ytringsfrihetssaken er en sak som i virkeligheten gjennom «utbretting», vil kunne bidra til større gjennomslag for et mer reelt varslervern. Selv om den er prøvet for «alle rettsinstanser» som du skriver, har vi et politisk system hvor saken fortsatt ikke er prøvet. Klart urimelige og viktige rettsavgjørelser havner av og til på politikeres bord når domstolen svikter, men skal jeg forstå deg rett så er «min» sak uttømt for muligheter, også på den politiske arena?
Det er ellers et skremmende standpunkt fra en institusjon som egentlig skal stå på arbeidernes side, og særlig når jeg vet at uttalelsene dine rundt «min» sak dessuten bygger på overfladisk kjennskap og innhenting av saksinformasjon. Jeg fortjener en langt mer respektfull behandling og velger derfor å si opp mitt medlemskap i FLT, da det åpenbart bare er å kaste bort midler jeg ikke har.»
Jeg har en følelse av at jeg med denne kritikken har brent opp nok en «bro», men den var egentlig ganske råtten fra før, den også..
God søndag!
Comments