"Gresset er alltid grønnere over septiktanken."
~ Erma Bombeck ~
Jeg har som tidligere annonsert en liten sommerføljetong om fagbevegelsen og deres relevans for dine og mine rettigheter i arbeidslivet. For et par uker siden innledet jeg med hvordan fagbevegelsen bruker fortidens suksesser i sine vervingskampanjer, og sist uke skrev jeg om første henvendelse til mitt eget fagforbund FLT, Forbundet for Ledelse og Teknikk, som er et forbund under LO.
FLT lover på sin hjemmeside at du ved medlemskap får bedre lønns og arbeidsvilkår. Du får hjelp hvis du har problemer på jobben og du får større mulighet til å påvirke fordi du står sammen med andre fagorganiserte. Og det hele understrekes av at FLT uthever hvordan deres jobb handler om å ivareta meg og min trygghet som arbeidstaker. Dessuten vil de gi meg tilhørighet i en organisasjon som; «..arbeider for våre felles interesser». I den situasjon jeg befant meg i ved starten av året 2018, mente jeg disse sterke lovnadene var verd å månedlig betale ca. trekvart tusenlapp for. Frem til og med mai i år har jeg altså betalt inn rundt 20 000 kroner i medlemsavgift.
Det å kjøpe medlemskap i en fagforening er i grunn som å kjøpe en forsikring fra et forsikringsselskap. Når uhellet inntreffer, er det alltid spennende å sammenligne hva du får mot hva forsikringen lover at du skal få.
Etter tidligere å ha spurt FLT-ledelsen om fagforeningen kunne hjelpe meg med anke til Høyesterett eller en håndsrekning på annen måte, fikk jeg unnvikende og uklare svar tilbake. Svar som gjennomgående ikke ga særlig inntrykk av ønske om ivaretakelse av meg, eller lovnad om noen form for støtte eller offentlige uttalelser ifm. varslerparagrafenes åpenbart illusoriske vern. Inntrykket jeg satt igjen med var rett og slett at jeg stort sett måtte påregne å seile min egen sjø. Kanskje det berodde på en misforståelse, at min evne til å oppfatte positive signaler bare er blitt så bedøvet etter alle systemovergrepene jeg har møtt på? For å få en tydeligere tilbakemelding fra FLT om hvor de egentlig står, skrev jeg på nytt og spurte rett ut om forbundet var villige til selv å ta noen form for initiativ i denne prinsipielle varslingssaken.
Det er jo uomtvistelig at det er en prinsippsak. Dommen slik den står, vil ha alvorlig negativ betydning for varslingsinstituttet og for ytringsfriheten i arbeidslivet. Hvem vil våge å varsle om alvorlige forhold begått av virksomhetsledelse, når den som varsler selv må bevise at det å for eksempel miste jobben rett etter varslingen, er en gjengjeldelse etter varsling? Og hvor mye mindre aktuelt vil det ikke være å varsle, dersom man i tillegg til å miste jobben må belage seg på å betale arbeidsgivers saksomkostninger ved «mangelen» på slike bevis?
I to tilbakemeldinger fra forbundsledelsen fikk jeg dette;
"Hei Per-Yngve. Når det gjelder spørsmålet om støtte så opplever jeg dette som et spørsmål om økonomisk støtte. Jeg har tatt opp en diskusjon i ledelsen og vi er enig om at det kan vi dessverre ikke gjøre. Årsaken til at vi ikke kan gjøre dette er at vi har klare rutiner for at saker skal gå gjennom forbundets jurister og eventuelt videre gjennom LO's advokater som prosederer saker på vegene av oss for at vi skal ta kostnadene. På denne måten har vi i hvert fall et minimum av mulighet til oversikt etter hvert som sakene pågår. Om medlemmer skal velge sine egne advokater og gjøre egne valg om å fremme sakene for så å kunne sende oss regningen ville bli helt uholdbart. Ved å starte en ny praksis med å støtte slike saker ser vi ikke hvor vi kan ende."
"Hei Per-Yngve. Det er hevet over tvil at denne saken har to sider. For det første har du en sak hvor du har tapt i alle rettsinstanser hvor saken er prøvet. Det betyr, slik jeg oppfatter det, at saken er avsluttet. Det må vi forholde oss til og vi kan ikke gå videre med saken.
Når det gjelder selve varslingen er saken og du innenfor varslervernet om retten til å varsle og at du har gjort dette på riktig måte. Så er saken av en slik karakter at spørsmålet er om varslingen har fått noen konsekvenser for arbeidsgiver, noe åpenbart ikke har skjedd i denne saken. Spørsmålet videre blir derfor om varslervernet og loven er god nok, noe som åpenbart kan diskuteres.
Som du skriver kunne du tenke deg et varslerombud noe som sannsynligvis vil avhjelpe noe i en del saker. FLT jobber som oftest gjennom LO for å få gjennomslag for mer generelle og viktige saker. LO har allerede varslingsreglene på dagsorden og har også tatt opp spørsmålet om et eget varslingsombud. Forbundet vil ta opp spørsmålet med LO og eventuelt jobbe videre med dette politisk, men vi ønsker ikke på nåværende tidspunkt varsling satt på vår dagorden.
Faren med å gå ut med saken din bredt kan også skremme flere fra å varsle og det ønsker vel vi heller ikke skal være resultatet? Vi ønsker at flere varsler på det som loven lister som saklig grunnlag. Jeg ser selvfølgelig din betenkelighet ved at endel ikke blir orientert om loven og den retten/plikten de har til å si ifra, men samtidig hvor svakt varsler står i mange sammenhenger.
FLTs medlemmer blir orientert om rettigheter, svakheter ved loven, faren ved varsling etc når de kommer til oss med en sak til vurdering. Her vil den kompetansen som vi og LO's advokater sitter på være med å vurdere saken fra den eventuelt starter og videre behandling.
Konkret betyr dette at forbundet vil jobbe gjennom LO for en forbedring av lovverket og vurdere hvorvidt opprettelse av varslerombud kan være ett av tiltakene man kan jobbe med politisk. I denne prosessen kan vi vurdere i hvilken grad og på hvilken måte vi eventuelt kan benytte din kompetanse og kunnskap med den erfaringen du besitter. Håper dette er oppklarende for deg."
Visst var dette oppklarende!! Neste uke får dere som er interesserte se mitt svar.
God søndag!
#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #varslervern #fagforening #lo #flt #foreningenledelseogteknikk #frifagbevegelse #fagbevegelse