"Ofte gjør man urett ved å unnlate en handling, ikke bare ved å handle."
~ Marcus Aurelius ~
Etter nederlaget i lagmannsretten og hoveddommer Anne Cathrine Haug-Hustads fullstendig uredelige dom, skrev jeg et rop om hjelp til fagforeningsleder Ulf Madsen i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT). For meg var det viktig blant annet å få andre til å uttale seg om det justismord jeg ble utsatt for. Fagforeningen min ville være et godt utgangspunkt og en instans som selvsagt burde fatte interesse for utfallet i saken, og kanskje vil de være behjelpelige med en anke til Høyesterett. Spesielt urovekkende er det jo at en forsvarlig varsler i aktsom god tro ikke bare fradømmes jobben, men på vei ut i arbeidsledighet også må betale arbeidsgivers saksomkostninger på nærmere en halv million kroner!?
Jeg skrev derfor følgende; "når det gjelder uttalelser fra fagforeningen vil jeg ikke at det skal omhandle detaljer i saken, eller at dere skal ta klar stilling til min fordel. Men faktum, som dere kanskje kan uttale dere om, er; Retten har slått fast at jeg er oppfylt vilkårene for varslervernet, hvilken normalt er det største hinderet for arbeidstagere som går til søksmål på varslergrunnlaget. Deretter har retten med bakgrunn i forarbeidenes utgangspunkt, behandlet varslerens 13 påstander om gjengjeldelser.
Ifølge lovens forarbeider skal begrepet gjengjeldelse forstås vidt og i utgangspunktet omfatte "enhver ugunstig behandling som kan ses som en følge av og en reaksjon på varsling", jf ot.prp. nr. 84 (2005-2006). Merknad til paragraf 2-5 første ledd første punktum. Det gjelder en regel om delt bevisbyrde i saker om gjengjeldelse, jf. paragraf 2A-2 første ledd tredje punktum. Arbeidstaker må legge frem opplysninger som gir grunn til å tro at gjengjeldelse har funnet sted. For eksempel bør det normalt være nok at arbeidstaker kan vise at ytringene har skjedd, og at oppsigelse eller annen handling kom tett på varslingen i tid. Deretter går ansvaret for bevisføringen over til arbeidsgiver som må sannsynliggjøre at reaksjonen ikke var gjengjeldelse i strid med loven.
FLT har ikke detaljkunnskap i saken men dere er nå kjent med at min stilling i et konsernledermøte på Losby Gods, ble vedtatt fjernet. Dvs. ytterst kort tid etter varslingen. Skal man forholde seg til forarbeidene krav til arbeidstakere opplysningsvilkår for å hevde gjengjeldelse, er de innfridd med dokumenteringen av vedtaket på Losby Gods.
Det innebærer at det for meg var ett objektivt grunnlag for å ta forholdet til retten. Dersom arbeidsgiver sannsynliggjør at reaksjonen likevel ikke hadde sammenheng med varslingen, kan det fortsatt ikke være slik at varsleren må betale arbeidsgivers saksomkostninger, ettersom vedkommende har innfridd forarbeidenes krav til varslerens tro om gjengjeldelse, og således har arbeidstakeren grunnlag for en rettslig prøving.
Denne dommen signaliserer at varslere som ikke har uomtvistelige bevis for at de er utsatt for gjengjeldelser, utover tap og egne saksomkostninger, også må påregne å betale arbeidsgivers saksomkostninger.
For landets arbeidstakere og for klargjøring av varslingsinstituttets rammer, er det viktig å få en avklaring fra Høyesterett om hvordan dette skal forstås. For å vinne frem etter en slik hendelse som i dette tilfellet, må varsleren nærmest få en skriftlig beskjed fra arbeidsgiver hvor det står noe slikt; "Etter at du varslet skal vi sørge for å utsette deg for gjengjeldende handlinger, og vi starter med å fjerne stillingen din".
Dersom det skal være slik varslervernet skal forstås, må arbeidstakere få kunnskap om hva de utsetter seg for ved å bringe hva de mener er gjengjeldende handlinger etter varsling, inn for domstolen.Tenk hva dette har å si for varsling på for eksempel oljeplattformer, hvor selv relativt kortvarig produksjonsstans koster arbeidsgiver flere millioner kroner? Ingen vil våge å varsle dersom man selv må bevise gjengjeldelser, for ikke å ende opp med motpartens saksomkostninger.
Etter min forståelse er avklaringer rundt dette forholdet av svært stor betydning og noe som i vesentlig grad angår arbeidstakerorganisasjonene. Det ville være flott om FLT er med og fører dette frem. ().
Til slutt vil jeg gjerne presisere at jeg tross alt kan leve med russiske tilstander rundt rettens vurdering av bevis, og følgelig stå for egne saksomkostninger. Men å i tillegg ilegges motpartens saksomkostninger, etter å blitt fradømt stillingen i en alder av 55 år, fremstår som et skremmende stort systemovergrep jeg ikke uten videre kan eller vil akseptere."
Med dette kjære lesere må dere vente til neste gang før svaret fra FLT og fagforeningslederen Ulf Madsen kommer.
Riktig god søndag!