"Å miste en illusjon innebærer alltid å bli en sannhet rikere."
~ Arthur Schnitzler ~

Ett gjengangertema for bloggen i sommer tenker jeg skal være fagbevegelsen. Arbeidernes store og sterke beskytter fra det forrige århundre og tidligere, som den gang sørget for bedrede arbeids- og lønnsvilkår for landets lønnsmottakere. Men i dag spør jeg meg selv om fagbevegelsen fortsatt er like arbeiderorientert og om ordet «bevegelse» egentlig passer inn i dagens utgave av denne virksomheten?
På fjesboka verserer det en pamflett hvor det står følgende;
IKKE FAN AV FAGORGANISASJONER? Helt greit. Da kan du levere tilbake lørdags og søndagsfri, overtidsbetaling, 8 timers dag, barnetrygd og andre trygdeordninger, velferdsgoder, tariffavtaler, oppsigelsesvern, ivaretakelse av sikkerhet og arbeidstid på arbeidsplassen, lønnsforhandling og alle andre goder fagorganisasjonene har kjempet frem gjennom historien.
Budskapet er tydelig og egner seg til å skape nok dårlig samvittighet hos uorganiserte arbeidstakere, slik at flere av disse endelig lar seg verve. For nye og mer eller mindre uvitende arbeidere, vil pamfletten sikkert ha enda større virkning. Men før du nå lar deg overbevise til å straks betale rundt 5-600 kroner i måneden i fagforeningskontingent, bør du se litt nærmere på hva denne pamfletten egentlig formidler. Alle argumentene som føres frem omhandler resultater av fordums mot, styrke, samhold og bevegelse.
Ett av spørsmålene du derfor bør stille deg, er om disse bevisene for fagbevegelsens historiske relevans fortsatt gjelder, eller om dagens versjon bare er en blek skygge? Er pamflettens innhold i virkeligheten å sammenligne med for eksempel en påstand om at dagens utgave av bokselegenden Mike Tyson, er den samme som han var i 1980 årene?
I sommer har jeg tenkt å skrive noen innlegg om egne erfaringer med bevegelsen, og jeg inviterer dere lesere til å selv skrive om temaet i bloggen. I disse koronatider hvor hundretusener nye arbeidsledige er blitt en stor del av konsekvensene og kanskje for lang tid fremover, er en intakt og sterk fagbevegelse kanskje viktigere enn noen gang. Men har Norge det i dag?
Om ikke lenge legger jeg ut første del om min tid som fagforeningsmedlem. Og kanskje er det noen av dere lesere som henger dere på?
God søndag!
Comentários