Midlertidig ansettelse er et forhold som bare kan avtales i nærmere angitte tilfeller. Midlertidig ansettelse innebærer at arbeidsavtalen opphører av seg selv når ansettelsestiden er utløpt, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet. Stillingsvernet er følgelig vesentlig svakere enn ved fast ansettelse.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 8,7 prosent av arbeidsstyrken mellom 15 og 74 år var midlertidig ansatt i 2016. Dvs. tilsvarende ca. 214 000 midlertidig ansatte i Norge. Videre går det frem at midlertidig ansettelse er klart vanligst for dem under 30 år og gjelder kvinner i større grad enn menn.
Som følge av arbeidsgivers økte mulighet for bruk av midlertid arbeidskraft ble det utarbeidet en spørreundersøkelse rettet mot ansatte med tillitsverv og medlemskap i fagforeninger under LO. Undersøkelsen avdekket en frykt for flere negative konsekvenser;
Flere enn 2 av 3 tillitsvalgte mener at en lettere adgang til midlertidige ansettelser vil føre til dårligere arbeidsmiljø.
Det er også et flertall som mener at en slik regelendring vil gjøre det vanskeligere å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
I virksomheter med mange midlertidige ansatte (mer enn 6 prosent av de ansatte), er det gjennomgående størst skepsis. Det gjelder også spørsmålet om arbeidsmiljø og varsling.
Motviljen mot arbeidsgivers økte mulighet er dessuten mer framtredende blant tillitsvalgte i store virksomheter, sammenliknet med svarene fra tillitsvalgte i små og mellomstore virksomheter.
Internasjonale studier som bygger oppunder de tillitsvalgtes grunnlag for bekymring, viser at sentralt plasserte arbeidstakere ofte er de som varsler. Deres plassering og oversikt gjør det lettere å avsløre kritikkverdige forhold. I tillegg hevdes det at den ansattes posisjon i virksomheten og virksomhetens rykte har en betydelig sammenheng. Altså at jo lenger ned du er i organisasjonen jo mindre opptatt av virksomhetens rykte er du og således er interessen din for å varsle mindre. Videre viser norsk og internasjonal forskning tegn til at ansiennitet har betydning for hvorvidt man varsler eller ikke - det vil si at de som har jobbet en stund, har høyere sannsynlighet for å si fra om kritikkverdige forhold (Near & Miceli 2016). Studier viser også at kvinner ser ut til å være mer tilbøyelige til å varsle enn menn (Høivik, BI). I varslingsutvalgets innstilling fremgår det at deltidsansatte, midlertidig ansatte og andre med usikker jobbtilknytning ikke tør å varsle.
Selv om jeg er noe tvilende til enkelte av funnene, deler jeg de tillitsvalgtes bekymringer. Økt bruk av midlertidig ansatte vil mest sannsynlig motarbeide intensjonen om å få flere til å varsle om alvorlige kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Jeg ønsker gjerne å høre dine synspunkter.