top of page

En uaktsom varsler



7. april 2021, innleverte saksøker et varsel om mulige kritikkverdige forhold ved en skole. Varselet ble sendt varslingssekretariatet i tråd med Stavanger kommunes retningslinjer.


Det ble etter hvert klart at varsleren (gjennom hennes mann) beskrev sine anklager med sterke karakteristikker, som at rektor var en overgriper som de hevdet de kunne dokumentere. Rektor skal etter deres oppfatning ha vært kald, avvisende og utvist avsky. Videre skal hun ha kommet med trusler og utøvet maktmisbruk osv. Varslerens mann beskrev deretter rektor som en etter hans mening, en person i ubalanse. Dette mente han var understøttet av de fremlagte sakene. Det går frem i denne dommen at varsleren selv hadde oppnevnt sin mann som sin tals- og tillitsperson.


Den 10. mai 2021 ble varsleren informert om kommunens undersøkelser av varselet. Og at det ikke forelå brudd verken på arbeidsmiljølov eller kommunens etiske regelverk. At det konkluderes på denne måten, betyr ikke at det er sant. Granskninger har ofte helt andre agendaer enn å få frem de reelle forhold, hvilket det er mange eksempler på. Også innenfor kommunesektoren.


Fra bedriftshelsetjenestens (BHT) samtaler med varsler, ble det klart at hun stod inne for de beskrivelsene og ordene som var brukt, selv om de kunne oppfattes som kraftige. BHT skrev det som om det var varsleren selv, som var forfatteren av de ulike meldingene som hennes mann hadde fremført. Det ble av BHT anbefalt omplassering av varsleren til en annen skole, hvilket arbeidsgiver så på som forsvarlig. Varsleren motsatte seg derimot dette, og i et nytt skriv fra saksøkers mann ble det fremmet krav om gransking og gjeninntreden.


Saksøker ble imidlertid etter få dager på ny innkalt til møte med arbeidsgiver. Det ble i innkallingen varslet om at arbeidsgiver likevel ville endre oppmøtested. Arbeidsgiver hadde i forkant av dette mottatt en ny bekymringsmelding fra BHT hvor de andre møtedeltakerne hadde reagert sterkt på saksøkers tillitsmann, som holdt et innlegg som skal ha vist at saksøker ikke hadde lagt konflikten bak seg. Det ble oppfattet som et bevis for at det ikke ville være mulig for varsleren å gjenoppta arbeidet ved skolen.


Deretter sendte saksøkers mann et varsel om «mulig kritikkverdig forhold» til skolesjefen og BHT. Fra 12. april 2021 frem til den 11. august 2021, var varsler ikke fysisk tilstede på opprinnelig skole, men på hjemmekontor. Og da tidvis avbrutt av noe velferdspermisjon og sykefravær. Etter beordring om nytt arbeidssted, møtte hun lojalt opp ved skolen hun ble beordret til å arbeide for.


Varsler anførte at gjengjeldelsesforholdene var det bare saksøker og rektoren som kunne formidle noe om. Siden rektor ikke møtte til rettsforhandlingene, ble det hevdet at retten måtte legge varslerens forklaring til grunn. Det ble påpekt flere forhold som talte for gjengjeldelse fra arbeidsgiver; nærhet i tid mellom varsel og omplassering, pålegget om hjemmekontor, manglende vilje og evne til HMS-sikring og tilrettelegging, manglende dialog og selve saksbehandlingen etter varslingen. Omplasseringen var etter varslerens oppfatning også en gjengjeldelse.


Skolen avviste i sine anførsler at det var snakk om gjengjeldelser. Varslersaken ble avsluttet i mai 2021, men arbeidsgiver utelukket ikke gjenopprettelse før møtet den 10. august 2021. Men under dette møtet torpederte saksøker muligheten for tilbakeføring ved sine uttalelser, og at det var tydelig at konflikten fra hennes side ble opprettholdt. Ektefellen som tillitsperson måtte hun identifiseres med, all den tid hun hadde valgt ham som sin tals- og tillitsperson.


Retten kom til at det var helt klart at saksøkers varsel ikke gjaldt forhold ved virksomheten. Dette gikk angivelig frem av selve varselet, og ble angivelig underbygget av et vitne som samtalte med saksøker før varselet ble innlevert. Vitnet skal ha forklart at det var tale om en personkonflikt mellom saksøker og skolens rektor. Dette skal ifølge vitnet også varsleren ha vært enig. Tingrettsdommeren mente at saksøkers forklaring i retten, også støttet opp under dette.


Dommeren la videre til grunn at retten til å varsle om kritikkverdige forhold, forutsetter at arbeidstakeren er i aktsom god tro. Tingrettsdommeren mente varsleren ble veiledet av hovedverneombudet, om at en personalkonflikt ikke behandles som et varsel i arbeidsrettslig forstand. Som følge av dette påstod dommeren at varsleren ikke hadde vært i god tro da hun varslet gjennom kommunens varslingsportal.


Som begrunnelse for dette viste retten til varslerbestemmelsenes forarbeider om arbeidstaker har; «forsvarlig grunnlag for kritikken og om arbeidstaker har tatt tilbørlig hensyn til arbeidsgivers og virksomhetens saklige interesser med hensyn til måten det varsles på. De konkrete momentene i vurderingen vil blant annet være om arbeidstaker var i aktsom god tro om opplysningenes riktighet, hvem det ble sagt fra til og hvordan, hva slags opplysninger det er tale om, ytringens skadepotensiale og opplysningenes allmenninteresse»


Men denne rettslige vurderingen er selvfølgelig gal, og bruken av dette utdraget fra forarbeidene er faktisk urimelig. Om en arbeidstaker oppfatter seg utsatt for noe i strid med varslerbestemmelsene, og ikke fester lit til hva en annen ansatt hevder, avgjør ikke det om arbeidstakerens påfølgende varsel er å anse som levert i aktsom god tro.


Det viktige er at arbeidstakerens opplevelse blir formidlet på en slik måte at det ikke påfører den omvarslede unødig skade. Arbeidstakeren i dette tilfellet brukte kommunens varslingsportal, hvilket alltid vil være forsvarlig og i tråd med virksomhetens saklige hensyn til måten det varsles på.


Det er selve saksbehandlingen av varselet som skal vise hvorvidt henvendelsen kan karakteriseres som et varsel, klage eller noe annet. At dommeren krever den ansatte for et kompetansenivå om varslingsregelverket som heller ikke dommeren selv synes å besitte, fremstår nesten som komisk. Det påhviler for øvrig arbeidsgiver et ansvar å se til at ansatte har tilstrekkelig kunnskap om hva som er klager, og hva som varsling etter varslingsbestemmelsene.


For øvrig var lærerens varsel i tråd med varslingsbestemmelsene. Foruten å vise til mulig trakasserende atferd fra en overordnet, omhandlet det ikke bare læreren selv. Som varslerens mann skrev i tilleggsinfomasjonen; «Det er ikke bare enkeltsakene her, men rektors gjentatte maktmisbruk mot A og andre ansatte..()..»


Den fremførte retorikken fra varslerens side, overskygger imidlertid ganske totalt enhver gjengjeldelse kvinnen ble utsatt for. Når man i utgangspunktet vet hvor arbeidsgivervennlige domstolene er, vil bombastiske og knallharde anklager utgjøre en garanti for at det ender med knall og fall for varsleren. På den annen side går det uansett den veien med varslere som tar arbeidsgiver for retten.


Saksomkostningene for varsleren og hennes mann etter tingrettsprosessen, ble på drøye kr 650 000,-. Heldigvis lot de være å anke, og det er grunn til å spørre hva varslerens advokat tenkte på med dette utgangspunktet. Som om ikke det å gå til sak med gjengjeldelser etter varsling, ikke er motbakke nok?


God søndag.



Comentarios

Obtuvo 0 de 5 estrellas.
Aún no hay calificaciones

Agrega una calificación
bottom of page