En ansatt i Eidskog kommune varslet om kommunens lovstridige taksering rundt innbyggernes eiendomsskatt. Varsleren opplevde seg utsatt for gjengjeldelser fra blant annet rådmannen, ordfører og HR leder. Det kom etter hvert inn en setterådmann som konkluderte med at rådmann, ordfører, varaordfører og ytterligere to ledere var inhabile i saken. Setterådmannens konkluderte med at varsler var utsatt for ulovlig gjengjeldelse, og hadde krav på å få tilbake stilling og arbeidsoppgaver hun var fratatt. Setterådmannen ble gjennom et vedtak avsatt.
Tre politiske partier sendte deretter en lovlighetsklage om vedtaket til Fylkesmannen. Fylkesmannen besluttet at vedtaket, og det å sende varsler tilbake til omvarslet rådmann, var ulovlig. Da vurderte kommunen, gjennom kommuneadvokat Geir S. Winters, å saksøke Fylkesmannen. Dette forsøket på omgåelse av arbeidsmiljøloven endte opp i ett politisk gjørmebad, med kommuneadvokat Winters som Arbeiderpartiets og Senterpartiets mann i prosessen mot Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet.
Varsleren stevnet kommunen for retten. To ansatte som var stevnet som vitner, krevde innsyn i varslingen. Kommuneledelsen sladdet de ansattes navn når de publiserte innsynshenvendelsen offentlig, mens varslerens navn ble offentliggjort. Begrunnelsen for å sladde de to ansattes navn var; «av hensyn til at dette er underordnede ansatte som er utsatt for beskyldninger de foreløpig ikke har fått forsvart seg mot». Deretter mottok de to ansatte en svakt sladdet versjon fra den omvarslede kommuneledelsen, og således fikk de også kunnskap om varslerens identitet og andre personlige forhold.
Årsaken til at varslerens personalia ikke ble sladdet ble av kommuneledelsen, og deres kommuneadvokat, fremstilt som at varslerens identitet allerede var allment kjent. Dessuten at de to ansatte allerede før innsyn, visste hvem som stod bak varselet.
I kommunens varslingsplakat står det at imidlertid varslerens navn er «fortrolig informasjon», men åpenbart ikke fullt så fortrolig når det er kommuneledelsen selv det er varslet på.
I et skriv Arbeids- og inkluderingsdepartementet forfattet i februar i år, skrev de; «selv om en varsling ikke omfattes av reglene om taushetsplikt i § 2 A-7, skal den likevel håndteres konfidensielt. Det vil si at arbeidsgiver skal sørge for at identiteten til den som varsler og opplysningene i saken ikke blir gjort kjent for flere enn det som er strengt nødvendig.
I april i år konkluderte Sivilombud Hanne Harlem med at kommunen har brutt taushetsplikten ved å gi delvis innsyn i varselet, og ved dette gi ut opplysninger om varslerens personlige forhold. Kommunen har ikke sannsynliggjort påstandene om at opplysningene var alminnelig tilgjengelig, eller at de usladdede taushetsbelagte opplysningene var kjent for de to kollegaene som ble gitt innsyn.
Sivilombudet kommenterer likevel ikke det problematiske i at nettopp den omvarslede ordføreren, var den som behandlet innsynskravet fra disse to ansatte. Som omvarslet var ordfører Kamilla Thue klart inhabil i en slik rolle. Som saksbehandler skrev hun til varsleren med svarfrister på å kommentere sin sladdete versjon av varselet, dvs. den versjonen hun ønsket å gi de to ansatte. Samtidig førte hun opp de to ansatte som kopimottakere av brevet hun sendte til varsleren.
Varslerens svar var at sladdingen ikke tilfredsstilte kommunens taushetsplikt. Fire dager senere mottok de ansatte likevel varselet, hvor varsleren altså ble identifisert og utlevert.
Etter Sivilombudets fordømmende konklusjoner var ordførerens svar til avisa Glåmdalen; «Jeg tar til etterretning av jeg ikke skulle skrevet til klager i saken, selv om dette kun var ment i informasjonsøyemed og for å svare på etterspurt informasjon.»
Arbeidsgivere, og særlig omvarslede arbeidsgivere, som går frem slik Eidskog kommune gjorde overfor denne varsleren, skulle og burde svare for sin utvilsomme varslerfiendtlige atferd. Men det skjer som regel ikke, heller ikke i dette tilfellet.
Kun som følge av iherdig påtrykk fra varsler, kom det altså en uttalelse fra Sivilombudet. Selv om den var kritisk og dømmende, har den imidlertid ingen pønal effekt. I løpet av en uke eller to er det hele glemt, og kommuneledelsen kan fortsette som før.
God søndag!
Comentarios