"Advokater er de eneste som ikke straffes for forakt for loven "
- Jeremy Bentham -
Endelig har svaret fra Advokatforeningens disiplinærutvalg kommet. Med tanke på mine egne skriv, deres vedlegg og ikke minst de anklagede Gretteadvokatenes skriv og vedlegg, hadde jeg forventet at konvolutten fra disiplinærutvalget skulle ha en viss fylde. Noe arbeid må det jo tross alt ligge bak en prosess som har gått et par måneder over fristen advokatforeningen har gitt seg selv. Men brevet jeg holder i hånden veier ikke mye mer enn selve konvolutten.
Uten nøling, men med en sikker forutanelse om at innholdet ikke vil gi meg mye glede, åpnes brevet. Det viser seg å være tre ark i tillegg til et følgeskriv. Allerede på første side står konklusjonen; Kambestad og Bjønness Jacobsen frifinnes! «Jaha, godt å få det unna vei med engang» mumler jeg lavt og med en gryende aggresjon.
De to første sidene omhandler i grove og mangelfulle trekk, partenes påstander. På tredje side ligger disiplinærutvalgets konklusjon som innledes med et par tøvete avsnitt i beste tåkeprat-stil. I det fjerde avsnittet «drøfter» disiplinærutvalget hvorvidt klagen er levert til advokatforeningen i rett tid og på rett måte!? Lettere syrlig konstaterer jeg at disse menneskene tross alt har funnet at klagen er levert tidsnok og med et innhold som kan behandles. Syrligheten erstattes igjen av andre mer aggressive følelser, ettersom utvalgets egen tidsoverskridelse er mildt sagt betydelig. I en slik kontekst er det vel ikke noen tydeligere måte å vise klageren manglende respekt på?
Deretter, og omsider, kommer utvalget inn på i hvilken grad Gretteadvokatene har forholdt seg til lydfilene på en lovstridig måte. Som grunnlag for vurderingen tar de inn advokaters plikt til rask, påpasselig og samvittighetsfull ivaretakelse av klientens interesser. I den forbindelse viser de også til advokatenes system for håndtering av saksopplysninger, herunder sletting. Kort fortalt frikjennes Gretteadvokatene totalt, med den begrunnelse at de innklagede advokatene hadde opplyst at den manglende slettingen var skjedd ved en feil!
Alle øvrige klageanførsler, som for eksempel hvorfor det måtte være slik at Gretteadvokatene senest i september 2018 hadde oversendt lydfilene til konsernstyret i Fretex, altså godt i forkant av rettssaken, ble konsekvent ikke behandlet. Det nærmeste utvalget kommer en konklusjon i den forbindelse, er følgende; «Utvalget stiller seg for øvrig tvilende til, slik saken er opplyst, om advokatens eventuelle utlevering av lydfiler til oppdragsgiver ville ha representert brudd på hans taushets eller fortrolighetsplikt.»
Etter hvert som jeg tar denne uttalelsen innover meg øker pulsen og sinnet ytterligere. Denne konklusjonen er ganske utrolig! For det første fremgår det helt klart av oppdragsavtalen med Fretex at granskningsgrunnlaget skal være igjen hos gransker. For det andre sier de innklagede advokatene selv til alle intervjuobjektene at lydfilene vil bli slettet straks referatene fra intervjuene er ferdig skrevet og signert av partene. Det høres svært så tydelig på opptakene jeg selv har fra eget og andres intervjuer. Jeg sitter selv på flere opptak, oversendt fra andre som hadde bedt om å få kopi av sine lydfiler utlevert av advokat Kambestad. For det tredje og kanskje det mest håpløse, er at det selvfølgelig er en del av disiplinærutvalgets oppgave å utrede om forholdet er i strid med Gretteadvokatenes taushets/fortrolighetsplikt. Hva slags utredning er det å si til klager at utvalget er tvilende til om dette er tilfelle?
Det er vanskelig å karakterisere disse sidenes innhold som annet enn et makkverk. Dokumentet er preget av overfladiskhet, manglende drøftinger, bukkesprang over viktige spørsmål og fullstendig uforståelige resonnementer. Som en solid prikk over i-en er makkverket kun signert av en av de tre påståtte behandlerne av klagen. Og hva er etternavnet på denne advokaten, som måneder på overtid har arbeidet frem våset? Jo Bjønness! Det gjør det ikke mindre mistenkelig at fyren signerte på navnet Bjønnes, altså med bare en s. Ble det gjort for å tilsløre en slektsrelasjon? Med tanke på kvaliteten av konklusjon han har ført i pennen, holder jeg det ikke for usannsynlig. Og hvorfor måtte det være akkurat denne personen av de tre i utvalget, som langt på overtid fant ut at han skulle rable ned noe i en fart?
Uansett hvordan disse omstendighetene skulle forholde seg, kan man knapt finne en tydeligere beskjed om hvor komplett inhabilt systemet er. Makkverket er en klar beskjed om at ordninger med kollegial «domstol» ikke fungerer.
Som borgere og forbrukere i Norge har vi normalt ganske sterke rettigheter. Rettigheter som ivaretas og håndheves av uhildede kontrollinstanser. Når det gjelder advokattjenester og advokaters arbeidsutførelse har vi av en eller annen uforståelig grunn ikke slike kontrollinstanser. Det er rett og slett et område hvor «ville vesten» regjerer. Advokatstandens makt i samfunnet medfører at de i realiteten kan unndra seg ansvar for nærmest hva som helst, og det ofte på borgernes ruinerende bekostning.
Det tok ikke mange timene å utarbeide en anke til Advokatforeningens disiplinærnemd. Jeg innrømmer at den er preget av følelser og at det nok kom tydelig til uttrykk. Den luksusen innvilger jeg meg fordi jeg ikke tror jeg har noe særlig å tape, anken vil neppe føre frem. Det kan den vel ikke i et klagebehandlingssystem som så tydelig preges av manglende integritet? Men kanskje kan Advokatforeningens endelige konklusjon tjene som et lite bidrag for oss som ønsker politisk vilje til systemendring. Det har tross alt skjedd før. Selvfølgelig tror jeg ikke på julenissen, så det vil også bli sendt en klage på Gretteadvokatene til Datatilsynet. Brudd på GDPR skal jo være så strengt..?
ความคิดเห็น