"Kan jeg få be om en annen løgn, for den her dugde ikke. "
~ Johanne Luise Heiberg~
Kapittel 3
Mars måned er allerede i gang og i postkassen ligger tilsvaret fra advokatfirmaet Grette. Med søkende øyne og ivrige fingre river jeg dokumentet ut av brevet. Det er forholdsvis tykt og jeg undres litt på hvorfor. Imidlertid behersker jeg trangen til å bla meg bakover med en gang, og starter med tilgjort tålmodighet å lese igjennom første side. I innledningen står det at heller ikke Grette har innvendinger til det oppnevnte utvalget, som på Advokatforeningens vegne til slutt skal dømme i klagen. Jeg minnes litt hva jeg tenkte om dette for et par uker siden og får vel bare håpe og tro at Grettes aksept likevel ikke skyldes noen gode skjulte relasjoner.
Litt lenger ned på siden skriver de; «Lydopptakene fra intervjuene var forutsatt slettet etter at granskningsoppdraget var sluttført. Ved en feil ble ikke dette gjort, noe som ble avklart da Per-Yngve Monsen i prosesskriv ba om at lydfilene ble fremlagt.» Videre påstår min motpart at det beror på en misforståelse når advokaten til Fretex i prosesskriv har uttrykt seg på en måte som kan forstås slik at Fretex har disse lydfilene.
I det første underbilaget i dette dokumentet viser Grette til en epost Fretexadvokaten Weltzien skrev til Gretteadvokaten Kambestad 25. februar i år. Her påstår Weltzien at som følge av å ha lest bloggen min fra 13. februar, hvor jeg omtaler klagen til Advokatforeningen, så han grunn til å kontakte og opplyse nettopp Kambestad om sin egen befatning med lydfilene og de tilhørende prosesskriv. Underforstått i hans budskap ligger ellers den «tilfeldighet» at det ikke er advokatfirmaet Grette som i sakens anledning har tatt kontakt med Weltzien, men altså motsatt. Måten det skrives på viser hvordan Weltzien forsøker å skape inntrykk av at det ikke er noen usunn eller i det hele tatt utstrakt kontakt mellom Grette, han selv og konsernledelsen i Fretex. Det er imidlertid lite trolig at Weltzien tilfeldigvis, uoppfordret og dessuten samme dag som Grettes svarfrist til Advokatforeningen utløp, sendte dem en rekke opplysninger som advokatfirmaet kan bruke som støtte i saken.
Kambestad legger i alle fall ikke skjul på at han selv hadde tatt kontakt med konsernsjef Trond Ivar Vester og styreleder Evja, for å få dem til å skrive at de ikke har mottatt noen lydbåndopptak fra ham. Det er jo litt av en garanti for at så ikke har skjedd!? Videre kan jeg lese at Grette etter beste evne i tråd med mandatet, har gjennomført oppdraget de har fått av Fretex. De synes også det er uklart hva det er jeg sikter til med klagen min og det er like uklart for dem hvilke regler de skal ha brutt. At jeg ikke er klient av advokatfirmaet brukes også som et faktum som viser at ingen fortrolighet eller taushetsplikt er brutt i oppdraget. Endelig bygger klagen etter Grettes syn på uriktige faktiske forutsetninger og klagen kan av den grunn ikke tas til følge. Så da vet jeg det.
Taktisk uklokt og uforklarlig defensivt skriver advokatfirmaet til slutt; «For øvrig bemerkes at det er tvilsomt om det ville vært i strid med de advokatetiske reglene dersom Grette hadde gitt lydfilene til oppdragsgiver Fretex Norge AS. Opptakene ble gjort under den forutsetning at det som kom frem under intervjuene kunne brukes i granskningsrapporten. Referat fra intervjuene er fremlagt som vedlegg til granskningsrapporten og lydfilene inneholder ikke andre opplysninger enn det som fremkommer av referatene.»
Med dette har jeg fått ny ammunisjon som de ikke burde gitt meg. Å sidestille flere timers lydopptak med et ytterst komprimert og fra begge parter signert referat, avdekker en kritikkverdig og kunnskapsløs holdning til oppdragsavtalen mellom partene, forutsetningene for granskning og ikke minst reglene for GDPR. Det burde være ganske klart for ethvert granskningsfirma, og særlig de som består av advokater, at det å avhende lydfiler til oppdragsgiver uten intervjuobjektets tillatelse, både er uetisk og ulovlig. Enda dummere blir denne avslutningen når man hører Gretteadvokatenes egne uttalelser på lydfilene. Her forsikrer de i oppstarten av intervjuene at lydfilene vil bli slettet straks referatet fra møtet er omforent og signert av partene.
Grunnen til at dokumentet er så tykt skyldes motpartens behov for å legge tingrettsdommer PG sin domsslutning i varslingssaken mellom Fretex og meg, frem for Advokatforeningen. Selv om denne domsslutningen er fullstendig irrelevant for klagesaken, håper nok Grette at den skal vise meg som en kranglefant som ikke har vunnet frem, og således påvirke Advokatforeningen til å avslutte saken. Vil de lykkes med det? Kanskje, men først har jeg et tilsvar å komme med.
Comments