"Optimister skaper håp. Vi trenger mennesker som håper. Optimister skaper tro. Vi trenger folk som tror at det går. Optimister skaper bevegelse mot det positive og det umulige. Da kommer vi lenger enn vi trodde da vi begynte."
~ Dagrun Eriksen~
Kapittel 2
Du og jeg som har en høne å plukke med advokatstanden, kan ikke bare ture frem som vi ønsker. Skal vi komme noen vei, må vi klage. Skal vi klage på advokater må det gjennom Advokatforeningen, og denne foreningen har en ganske bestemt prosess for klagebehandling.
Først må den som klager pr. brev sende inn to skriftlige eksemplarer av klagen, dvs. to originaler. Gjelder klagen for eksempel to advokater, må det sendes fire eksemplarer. Klagen kan ikke omhandle et forhold man var klar over for mer enn 6 måneder siden, for da vil forholdet anses som foreldet. Dersom du innfrir de formelle kravene og i tillegg fremlegger begrunnede beskyldninger om alvorlig brudd på god advokatskikk, ja da har du en sak, og da oppnevner Advokatforeningen et disiplinærutvalg som skal behandle klagen.
Utvalget består av ett knippe advokater fra firmaer som forhåpentligvis ikke har noen relasjon til advokaten(e) som er innklaget. Den innklagede må etter mottak av klagen, gi et tilsvar innen 14 dager. Klager får deretter sine 14 dager på et tilsvar til tilsvaret, og dette gjentar seg i ytterligere en runde. Dersom disiplinærutvalget finner grunnlag for det, kan de be partene om sluttinnlegg for å oppsummere saken. Det hele skal til slutt ende i en konklusjon og innen 6 måneder fra klagen først ble mottatt. Min klage ble innlevert 29. januar 2019 slik at konklusjon senest skal foreligge ved utløpet av juli. At det skal være nødvendig med 6 måneder i denne saken tror jeg ikke. Den er egentlig lite komplisert med få sider og vedlegg så her er det grunn til å være optimist, i alle fall vedrørende behandlingstid.
Advokatforeningens første respons kommer etter rundt én uke ut i februar der de informerer om saksbehandlingen, noe jeg for lengst har lest meg opp på. Men helt automatisk har de ikke vært i dette skrivet, for de har allerede hentet inn medlemmene til disiplinærutvalget. Jeg blir bedt om å straks melde fra dersom jeg mener noen av de tre av Advokatforeningens utvalgte advokater er inhabile. Det er naturligvis ikke lett for meg å finne ut av om noen av disse skulle ha en usunn relasjon til advokatene i firmaet Grette. Som en stakkars lønnsmottaker som nettopp har blåst rundt en halv million kroner på første runde mot Fretex, er det ikke mye bakgrunn-sjekk jeg får gjort. Slikt trenger man ressurser og penger til, hvilket jeg for tiden ikke vasser i. Men som den ukuelige optimisten jeg er, forsøkes likevel et nettsøk i diverse kanaler og en prat med et par advokater som jeg ikke forventer sender regning. Ingenting av dette fører til noe som skulle tilsi at jeg har grunn til å motsette meg Advokatforeningens valg av medlemmer. Med min erfaring med advokatfirmaet Grette bør jeg kanskje bli bekymret dersom de i sitt tilsvar heller ikke har noen innvendinger?
Fortsatt optimistisk eller kanskje bare virkelig dum, som varslere som meg antakeligvis er, tenker jeg at Grette ikke vil komme unna med lureriet sitt. Det er jo uomtvistelig at de beholdt lydfilene som skulle vært slettet for år siden. Kambestad innrømmet både i forkant og under rettsaken i januar at han fremdeles hadde dem. Ikke nok med det, men han hadde også kopier av de konfidensielle intervjuene på egen pc.
I det første intervjuet Kambestad og Bjønness-Jacobsen gjorde med meg 16. mars 2017, forsikret Bjønness-Jacobsen innledningsvis at straks det nedskrevne referatet fra møtet var omforent med meg, skulle lydfilen slettes. Man kunne saktens tenke at det var et hendelig uhell at akkurat min lydfil ikke ble slettet slik advokatfirmaet lovet og dessuten var forpliktet til. Men det er jo ikke særlig sannsynlig ettersom Kambestad nesten to år senere uttalte at alle som ønsket kopi av lydfilene sine kunne få de av ham.
Utgangspunktet for opptak av samtalene med Grette var en lydopptaker som ble plassert midt på bordet mellom firmaets advokater som «gransket» og den som ble intervjuet. Lydopptakeren skulle deretter brukes som støtte for den som hadde oppgaven med å skriftlig gjengi hovedinnholdet i samtalene i et referat. Et referat som til slutt skulle signeres av begge parter. Deretter skulle opptaket slettes. Av de 27 intervjuene som advokatfirmaet Grette gjennomførte, har Kambestad kun vært referent i to av dem. De andre, inklusive min, ble ført i pennen av andre personer enn Bjønnes-Jacobsen og Kambestad. Så hva i all verden gjør kopier av disse lydfilene på harddisken til Kambestad? For kopier er det selvfølgelig siden eneste måten å få filene inn på pcén til advokaten på, er gjennom lydbåndopptakeren som ble brukt under intervjuene.
Det finnes ingen naturlig begrunnelse for at lydfilene skal befinne seg på pcén til Kambestad, og han forklarer seg åpenbart uriktig om forholdet. Han hevder at det var en forglemmelse at lydfilene fortsatt befant seg på hans pc, men opprinnelig hadde han brukt dem i forbindelse med referatføringen. Men hvordan henger det sammen med at det nærmest uten unntak var andre som skrev referatene og som i oppdragsrammen derfor var de eneste som kunne trenge til lydopptakeren? Jeg har en langt mer holdbar teori for hvorfor filene skulle være i Kambestads besittelse og helt frem til rettssaken mellom Fretex (reelt sett styret i Fretex Norge og konsernledelsen) nesten to år senere.
Kambestad var den gretteadvokaten som styret og konsernledelsen i Fretex Norge brukte i alle sammenhenger det skulle forklares rundt varslingsforholdet, og særlig rundt jukserapporten de betalte advokatfirmaet Grette nesten 3 millioner kroner for. Med denne historikken og Kambestads tette samarbeid med minst styreledelsen i Fretex Norge, er det ikke særlig tvilsomt hva som var den reelle grunnen til at denne advokaten ulovlig kopierte lydfilene på sin pc. Og hvem vet hvor mange kopier det nå finnes av kopiene? Selv har jeg fått èn og det man hører Bjønness-Jacobsen forsikre meg om i dette opptaket, bør få konsekvenser for firmaet. Når domstolens instanser kan gi blaffen i sentrale bevis og til og med unnlate å omtale dem, bør jeg nok være forberedt på «overraskelser» også fra Advokatforeningens disiplinærutvalg. Men jeg sier som Krf politikeren, Dagrun Eriksen; optimister skaper bevegelse mot det positive og det umulige...
コメント