• Per-Yngve Monsen

Diskrimineringsnemda, en skjult varslerfelle!


På nemdas hjemmesider introduseres behandling av gjengjeldelser etter varsling, som et lavterskeltilbud fra første juli. Nemda skriver at dersom arbeidstaker opplever gjengjeldelse i form av oppsigelse, endringsoppsigelse eller avskjed, så er ikke det noe de vil håndtere. Slike saker skal fortsatt behandles hos domstolene. Videre kan nemda heller ikke gi pålegg og fatte vedtak om tvangsmulkt i gjengjeldelsessaker etter varsling, slik de kan i andre typer diskriminerings-, gjengjeldelses- og trakasseringssaker. I disse andre sakene ligger det implisitt en konklusjon om arbeidsgivers skyld.


Når det gjelder varslingsreglene er det i lovverket lagt til grunn at arbeidsgivers erstatningsansvar er objektivt. Det vil si at dersom varsleren er påført negative handlinger som følge av varslingen, kan arbeidsgiver pålegges erstatningsansvar uavhengig av om handlingene er gjort med forsett eller ikke. Det betyr at Diskrimineringsnemnda har fått mandat til å ilegge arbeidsgivere erstatningsansvar, uten at det altså stilles krav til skyld hos arbeidsgiver.


Rent umiddelbart virker et slikt lavterskel»tilbud» som et reelt tilbud til varslere, varslere som ikke orker eller har råd til å bli slaktet og ruinert i domstolene. Regjeringen nektet som kjent å etablere et varslerombud, med påstanden om at dette ville medføre vanskelige grenseoppganger, mulig overlapping og uklare ansvarsforhold mellom Arbeidstilsynet og Likestillingsombudet, som det ble hevdet var instansene som håndterte varsling på dette tidspunktet. Men alt dette er ganske enkelt usant.


Arbeidstilsynet håndterer ikke varslingssaker, de har til og med uttalt det offentlig. I stedet opptrer de som tannløse veiledere for bedrifter som etablerer mer eller mindre overfladiske varslingsrutiner. Likestillingsombudet har på sin side kun håndtert varslinger begrenset til diskriminering, noe som utgjør en begrenset del av varslinger i arbeidslivet. Økonomisk utroskap, uforsvarlig pasient/bruker-håndtering, trakassering og mobbing av arbeidstakere, er i det alt vesentligste de varslingsforholdene som har versert, og mest sannsynlig vil fortsette å versere for retten.


Det er også påstått fra arbeidsgiversiden at det å etablere et varslerombud vil medføre et dyrt byråkrati. Varslingsutvalget beregnet imidlertid en årlig gevinst på mellom 0,5 til 12 milliarder kroner, ved å legge til rette for varslere. Man kan dermed trygt konkludere med at det å etablere et varslerombud ville vært ett at av de mest lønnsomme samfunnsøkonomiske tiltak regjeringen kan iverksette. Med en uforståelig tam og ukritisk medieoppfølging, har Varslingsutvalgets arbeid endt opp med et simpelt og faktisk farlig tilbud for varslere gjennom behandling i Diskrimineringsnemda.


Den arbeidstaker/varsler som sjekker opp nemdas medlemmer, vil raskt få frysninger på ryggen når de ser hvilken bakgrunn de har. Det første man legger merke til er at samtlige i nemda er jurister. De fire lederne er alle som én aktive dommere i domstolene. Av de åtte øvrige «faste medlemmene» finner man ytterligere fire dommere, i tillegg til fire advokater. To av disse advokatene kommer på toppen av det hele fra det klart varslerfiendtlige advokatfirmaet Grette. Dette er et advokatfirma som i det store og hele tjener de som betaler godt, dvs. arbeidsgiversiden, hvilket også gjør det mulig for dem å ha sin forretningsadresse i dyre lokaler på Aker Brygge. Med en slik kontekst er det god grunn til å tvile på Grettes evne til objektive vurderinger i varslingssaker. Ellers ble deres manglende integritet avslørt ganske tydelig gjennom deres "granskning" av Fretex-varslingen. I realiteten mottok de nærmere 3 millioner kroner av de omvarslede lederne i Frelsesarmeen/Fretex for å få dem av kroken. For den som er interessert vedlegges et par linker til blogginnlegg om Grettes prosess;


Ett annet og minst like tydelig varslerfiendtlige medlem i denne nemda, er tingrettsdommer Møyfrid Eggebø. Eggebø er dommeren som ved årsskiftet utarbeidet en for domstolene typisk lovstridig og varslerfiendtlig dom. I Eggebøs tilfelle var offeret varsleren Rita Esperø Hansen i Nord-Troms tingrett. Omtalen av denne saken finnes her;


I Lovdata og andre steder har jeg klart å finne frem til ca. 40 rettsbehandlede saker fra de siste 15 årene. Av disse har varsleren kun vunnet 7, hvorav undertegnede var den første i saken mot Siemens. Det hører dog med til Siemens-saken at uten regjeringens inngripen, ville ganske sikkert også jeg tapt om den hadde gått for lagmannsretten. Og det helt uavhengig av det omfattende bevismaterialet som fantes mot Siemens grove bedrageri av Forsvaret. Men det jeg egentlig vil frem til er at varslere har mindre enn 10 % sjanse til å vinne frem i norske domstoler! Dette er en statistikk ingen tidligere har sett nærmere på, ikke engang fagbevegelsen. En slik unnfallenhet er påfallende og svært underlig, og burde vekke atskillig uro blant fagorganiserte arbeidere.


I Monsens Revelje har jeg ellers det siste året avdekket hvordan dommere konsekvent uten hensyn til lovverket, dømmer oss varslere nord og ned. Det har ikke spilt noen rolle om arbeidstakeren som sier ifra er verneombud, tillitsvalgt, styremedlem, sykepleier, lege eller vernepleier. Alle får kjenne på den samme lovkorrupte domstolen, hvor utfallet så og si alltid ender i maktens favør. Og så viser det seg nå at nemd-tilbudet varslere har fått, består av de samme embetspersonene som de ellers får mot seg i en rettslig prosess!?


I domstolene har varsleren om ikke annet, såkalte arbeidslivskyndige legdommere hentet fra arbeidstakersiden. Selv om det betyr lite for utfallet, hender det av og til at legdommere er både kunnskapsrike og våkne. Det igjen fører til at fagdommerne i sin domsavsigelse av og til føler seg tvunget til å vise frem (riktignok betydelig sensurert) et uenig mindretall. I denne Diskrimineringsnemda er det derimot en nærmest totalt homogen elitegruppe av juridiske embetsmenn- og kvinner, hvor alle dessuten må være enige dersom varsleren skal vinne frem!? Og hva er oddsen for at disse domstolenes kvinner og menn, i sine nemd-roller vil dømme i strid med domstolenes praksis?


Våre politikere påstår varsleren gjennom nemda får løst sin sak uten den voldsomme risikoen man utsetter seg for gjennom rettsapparatet. Det de helt fortier, foruten nemdas rystende sammensetning, er hva som skjer når nemda gir varsleren tommelen ned. Om du er en av de mange uopplyste som fortsatt tror på rettsikkerheten i dette landet, vil du i etterkant av en nemdavgjørelse innse at en uønsket sideeffekt er at nemdas konklusjon også vil fremstå som en solid stopper for ethvert håp om rettferdig utfall i rettsapparatet.


I den innledende delen har domstolene nå altså fått Diskrimineringsnemda som avlastningsverktøy mot varslere og deres saker. Dersom varsleren likevel prøver seg rettslig, får de kjenne på domstolenes lovstridige holdninger, som nå støttes ytterligere med Diskrimineringsnemdas forutgående varslerknusing. Skulle varsleren klage på dommernes uredelige atferd, ligger Dommer


tilsynet klare til å knuse den siste lille rest av kampvilje hos varsleren. Hvem kan oppriktig mene at dette systemet er tillitvekkende, og til det bedre for varslere? Mitt råd til alle varslere som vurderer Diskrimineringsnemda som hjelp; IKKE GJØR DET!


God søndag!