top of page

Bollerud, en varsler?



Under overskriften; «Politivarsler trues med sparken», skrev Dagbladet 24. januar 2024 om Vigdis Bollerud som skal ha stått i en årelang kamp mot politiledelsen i Sør-Øst politidistrikt. I følge henne og mange med henne, er hun en varsler etter lovens forstand. Med dette til grunn skal hun også ha krav på varslervernet. Dagbladet presenterer hendelsesforløpet slik;


«Sommeren 2017 leverte Vigdis Bollerud den første anmeldelsen til Sør-Øst politidistrikt, hvor hun selv er ansatt. Bakgrunnen for anmeldelsene var at hun hadde oppdaget det hun mener er mangler og kritikkverdige forhold i regnskapene til en tidligere politibetjents selskaper.


Den tidligere politibetjenten er også hennes tidligere samboer, og de har to felles barn. De to jobbet i flere år som politibetjenter i samme distrikt, fram til han sluttet på midten av 2000-tallet for å jobbe i privat næringsliv. Bollerud var selv involvert i selskapene, men da hun sjekket regnskapene nøyere reagerte hun på det hun så. Hun anmeldte derfor sin tidligere samboer og flere av hans selskaper for økonomisk kriminalitet. Den første anmeldelsen ble levert 24. august 2017.


Bollerud opplevde at ledelsen i Sør-Øst politidistrikt ikke tok anmeldelsene på alvor. Det til tross for at dokumenter Dagbladet har sett viser at 14 personer har anmeldt ekssamboeren. Sakene har blitt henlagt - enkelte nærmest på dagen. Etter at sakene ble droppet på løpende bånd, valgte Bollerud i 2020 å varsle om kritikkverdig sakshåndtering av politiet. Varselet var rettet mot ledelsen i Sør-Øst politidistrikt, hvor politimester Ole B. Sæverud har vært øverste leder siden 2019».


Fra lokalavisen Eikernytt.no i januar 2023, kom det frem en mer detaljert historie. Oppsummert står det at Vigdis Bollerud står i en konflikt rundt eiendommen hun arvet fra sin far. Etter et 10-årig samboerskap med en eks-kollega, som endte i 2015, oppsto en tvist. Mannen flyttet ut og skal da ha sendt til tinglysning, et eiendomsskjøte signert av dem begge. I følge Bollerud lå «et kommende ekteskap», som en forutsetning for at skjøtet skulle tinglyses. Skjøtet angir ellers eiendommens verdi til kun 245.000 kroner, hvilket skyldtes inntegning av en ikke eksisterende driftsbygning.


Bollerud har opplyst at hun var uvitende om tinglysningen og anklager ekssamboeren for å ha fått hjelp i kommunen for å gjennomføre dette. Hun påpeker feil i grunnboken, som viser til ikke-eksisterende bygningsdeler, og har anmeldt Kartverket for mangelfull kontroll, og at de burde ha oppdaget feilen gitt den lave verdien angitt. Eiendommens prisantydning var i 2023 kr 4 950 000,-


Mannens advokat, Borgar Veiding, avviste svindel og pekte på en feil i avgiftsgrunnlaget. Han hevdet også at Bollerud i 2009 selv var med å utferdige skjøtet i henhold til en samboeravtale, og at hun fremsatte falske og udokumenterte påstander. I et rettslig nederlag i 2019 ble det fastslått at begge partene hadde hver sine 50 prosents eierandeler i eiendommen, etter et langt samboerskap. Bollerud endte dermed opp med å betale store summer i advokatkostnader og husleie til ekssamboeren. En anke til lagmannsretten førte til samme utfall, noe som økte hennes økonomiske byrde ytterligere.


Riksadvokaten sendte etterhvert omstendighetene rundt skjøtet til etterforskning i Oslo, grunnet potensiell inhabilitet i det lokale statsadvokatembetet. Bollerud har selv på omfattende vis delt sin side av saken på sosiale medier, og håper å få stanset tvangssalg av farsarven. Og med dette avrundes oppslaget fra lokalavisen Eikernytt.no.


Frem til 2005-2006 jobbet Bollerud og hennes ekssamboer i samme politidistrikt som politibetjenter, inntil ekssamboeren gikk over i privat næringsliv. Etter at det ble slutt mellom dem i 2015, og ekssamboeren sendte eiendomsskjøtet fra 2009, inn til tinglysning, leverte Bollerud sommeren 2017 sin første anmeldelse til Sør-Øst politidistrikt, hvor hun selv er ansatt. Bakgrunnen var at hun da angivelig hadde oppdaget det hun mente var mangler og kritikkverdige forhold i regnskapene til ekssamboerens selskaper. Selv om Bollerud selv var involvert i disse selskapene, var det altså først i 2017 hun undersøkte dem nøye nok til å avdekke de tingene hun reagerte på.


Samtidig som dette pågikk, var rettsprosessene om eiendomstvisten i sitt innledende løp. Trolig ganske parallelt, opplevde Bollerud at ledelsen i Sør-Øst politidistrikt ikke tok hennes anmeldelser på alvor. I tingretten tapte hun i 2019, og året etter gikk det like galt i lagmannsretten, som omtalt over.  Ekssamboeren ble ellers ikke vurdert dithen at han hadde gjort noe strafferettslig galt.


Etter at Bollerud heller ikke fikk gehør for at ekssamboeren skulle etterforskes, varslet hun altså i 2020 om kritikkverdig sakshåndtering fra politiet. Varselet var rettet mot ledelsen i Sør-Øst politidistrikt, hvor politimester Ole B. Sæverud har vært øverste leder siden 2019. I varselet skriver Bollerud om det hun mener er kritikkverdig, både knyttet til håndtering av anmeldelsene og hvordan saken som helhet ble behandlet. Hun redegjør også for det hun mener er gjentatte habilitetsbrudd og forskjellsbehandling blant ansatte i politidistriktet.


Politimester Sæverud sier på sin side at saken er preget av en rekke henvendelser, spørsmål og påstander som er overlappende, og som har blitt fremmet gjennom flere spor samtidig. Dette har gjort det hele svært kompleks og uoversiktlig. I utgangspunktet begynte saken med henvendelser som omhandlet påstander om at straffesaker ikke ble behandlet forsvarlig. Dette inkluderte også habilitetsinnsigelser, men disse var opprinnelig ikke rettet mot politimesteren, men mot individuelle aktører involvert i tidlige faser av etterforskningen.


I følge Sæverud falt de opprinnelige påstandene innunder klageordningen i straffeprosessloven. Spørsmål om etterforskningskvaliteten og habilitet skulle derfor behandles av statsadvokaten. Etter det var det ingen relevante aspekter ved varselet, som kunne behandles av politidistriktet. Dette førte ifølge Sæverud til at varselet opprinnelig ble avvist.


Etter avvisningen av det første varselet, har det kommet flere skriv med påstander som omhandler en rekke ulike forhold. Dette inkluderer forhold knyttet til tidligere samboers virksomhet, og disse henvendelsene har kommet i form av innsynsbegjæringer, anklager og varsler. Det store volumet og mangfoldet av kanaler som henvendelsene har kommet gjennom, har gjort det vanskelig for politidistriktet å ha full oversikt.


I varsel fra Bollerud skal det ha vært nevnt flere straffesaker, som da har blitt videresendt til Spesialenheten for politisaker, som fra før har flere av sakene til behandling. De har også behandlet straffesakene tidligere, men henlagt dem. Mange av henvendelsene fra Bollerud har ifølge Sæverud likevel blitt behandlet som varslingssaker, til tross for den komplekse naturen og oversiktsutfordringene. 


For Monsens Revelje synes det for Bollerud sin del, at det er den private eiendomstvisten som er det helt sentrale forholdet, som alt det andre bygger på. Og fordi hun selv er polititjenestekvinne i distriktet hvor hun sendte inn anmeldelsene, kunne hun etter politiets henleggelser også varsle om sin oppfatning av saksbehandlingen som kritikkverdig.


Samtidig må det være klart at en sambygding eller andre med tilsvarende ærend, men som ikke er ansatt i politiet, bare måtte ha underordnet seg slike henleggelser, om ikke ordinære klagemuligheter eller medieinteresse, hadde ført til gjenopptakelse. En implikasjon/konklusjon er jo da at politiansatte som anmelder private forhold, får en rettssikkerhetsmessig fordel andre ikke har.


Jeg har alltid ført frem at når det gjelder varsling, så spiller det ingen rolle hvilket motiv varsleren har så lenge vedkommende har gått frem forsvarlig, og vært i aktsom god tro. Men da har jeg også hatt som utgangspunkt at alle sakens forhold er relatert til omstendigheter hos arbeidsgiver. Ellers vet mange av oss at politiet henlegger saker over en lav sko, selv i tilfeller hvor gjerningsperson er kjent. Og det skyldes som oftest ressursprioriteringer.


I denne rammen skal det innrømmes at tvilen er tilstede om Bolleruds varslingsprosess, som så sterkt bygger på den private eiendomssaken og hennes ytterst sterke egeninteresse, er ført i aktsom god tro. Selv tror hun at hennes relativt omfattende omtale av politiledelsens håndtering, kan være en av årsakene til at de nå vil avskjedige henne.


Når alt dette er ført frem, har jeg naturligvis full forståelse for Bolleruds fortvilte situasjon. I utgangspunktet står ikke ekssamboerens atferd frem som særlig aktverdig, ikke minst siden det også er barn med i bildet. I tillegg virker det uforståelig at man bare som ekssamboer, skal ha rett på halvparten av eiendomsarven til den andre. Men ingenting overrasker når det gjelder domstolenes vurderinger, som altfor ofte preges av «joker nord».  

For politiet sin del og deres rolle som arbeidsgiver, har de opplagt blitt med på å bygge opp to fronter, hvor det like opplagt vil være Bollerud som trekker det korte strået. Politiledelsen burde heller vise seg fra en annen og bedre side, og forsøke å finne frem til løsninger hvor Bollerud har en jobb å gå til. En avskjedigelse er et unødvendig maktovergrep, og vil da bare bekrefte politietaten som en instans som fortsatt ikke bryr seg.


Meninger er hjertelig velkomne.


God søndag!

bottom of page