Bastøyvarslingen - del 2



30. januar skrev jeg om denne saken, og hvordan enda en direksjon demonstrerte elendig ledelse, og dessuten kom med uttalelser som fremstod som trusler mot de ansatte og deres ytringsfrihet.


Det kom et nytt innslag om Bastøyvarslingen i Aftenposten torsdag 17. februar. Allerede i de tidligere artiklene kom det frem at tillitsvalgte på øya ikke var enige i forholdene det ble varslet på. De kjente seg ikke igjen i de beskrivelser som ble gitt av varslerne. Dette til tross for at mange ansatte vitnet om en mangeårig fryktkultur, med sladder, utenforskap, konflikter og samarbeidsproblemer. Med andre ord var varslerne ikke alene i sin oppfatning av øyas arbeidsmiljø.


Kriminalomsorgens leder Lise Sannerud uttalte at det ikke er greit at varslere går til mediene, fordi det skaper et dårlig omdømme for Kriminalomsorgen. Hvilket ikke kan tolkes som annet enn en trussel, ettersom det å gå til media faktisk er fremhevet som både lovlig og nødvendig under visse forutsetninger. Forutsetninger som i dette tilfelle har vært tilstede, ettersom ingen ryddet opp i arbeidsmiljøproblemene som altså har pågått i mange år.

Til Aftenposten skrev Bastøys fagforeningsledere en felles uttalelse hvor de ga uttrykk for en krevende prosess for alle parter. Videre at de var glade for at saken er blitt tatt tak i, og opplever håndteringen som ryddig og strukturert. Det kom også frem at de hadde tro på at «vi sammen skal komme frem til gode løsninger og ønsker det beste for arbeidsplassen vår».


Etter Aftenpostens publisering var tonen imidlertid en ganske annen fra de samme to fagforeningslederne, som altså representerer Kriminalomsorgens Yrkesforbund og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund. Sammen med øyas vernetjeneste skrev de en intern epost til de ansatte, hvor varslerne ble anklaget for å ha som mål å sverte fremfor å forbedre. Videre ble de anklaget for å ha varslet om noe som er milevis unna fagforeningsledernes egen virkelighet. De hevdet at premissene for varsling er «å ville hverandre vel og ønske det beste for arbeidsplassen», hvilket de lar skinne igjennom ikke er hva disse varslerne har gjort. Ellers skrev de at de forventer lojalitet av arbeidstakerne.


Trine Dalen, hovedverneombudet skrev til Aftenposten at vernetjenesten synes det var både viktig og riktig å informere de som jobber på øya om at vernetjenesten og tillitsvalgte ikke kjenner seg igjen «i den skjeve fremstillingen av Bastøy.»


Det er ganske sjokkerende at slike uttalelser kommer fra instanser hvor det er en særlig forventning om at arbeidstakerne og deres opplevelse av arbeidsmiljøet, behandles med respekt. Hva fagforeningslederne og øyas vernetjeneste selv skulle mene, er i så måte irrelevant. Det er nemlig deres soleklare plikt og ansvar å forsvarlig følge opp varslere og andre arbeidstakere som opplever vanskelige arbeidsmiljøforhold. I dette tilfelle vitnet dessuten mange andre enn varslerne om det samme. Likevel er det altså utelukkende varslerne som blir gjenstand for fagforeningsledernes og vernetjenestens ytterst kritikkverdige fremferd. At varslerne skal bli utsatt for slike helt klare gjengjeldende handlinger fra sine egne fagforeninger, er ikke til å tro.


Hovedverneombud Trine Dalens uttalelse til Aftenposten avslører et menneske med en fullstendig misforstått oppfatning av vernetjenestens rolle som en objektivt intern instans. I tillegg er det helt klart at verken hun eller disse fagforeningslederne har kompetanse rundt varslerregelverket, og hvilke ansvar de selv har i oppfølgingen av varslende arbeidstakere. Med slike støttespillere på arbeidstakersiden, er det ikke overraskende at arbeidsmiljøet på Bastøy er vedvarende dårlig og har lidd gjennom mange år!


God søndag!

0 comments