"Mot en fiende kan man forsvare seg selv, men må himmelen hjelpe deg mot en falsk venn!"
- William Thomson -
På sine hjemmesider skriver arbeidstakerorganisasjon Parat kort om hvem de er;
Parat er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS). Vi har over 40 000 medlemmer i alle sektorer i arbeidslivet, og organiserer ansatte i de fleste yrker og bransjer. Lønns- og tarifforhandlinger og bistand til medlemmer som opplever ulike utfordringer er blant våre hovedoppgaver. Vi tilbyr også en rekke kurs og medlemsaktiviteter, og mange andre gode medlemsfordeler. Vi jobber for at du skal få en enda bedre arbeidsdag!
Det høres unektelig ganske flott ut. Parat virker som en trygg havn å være i når det blåser rundt arbeidsforholdet ditt. Særlig hvis du har gått til det skritt å varsle på ledelsen, for hvem skal bistå deg når du for eksempel har varslet på arbeidsgiveren din? Ingen ringere enn den nytilsatte advokat Sigurd-Øyvind Kambestad, som sist jeg hørte fra ham fortsatt arbeidet i advokatfirmaet Grette med tilholdssted Aker Brygge.
Før han gikk over til advokatfirmaet Grette arbeidet Kambestad mange år i LO. Selv som representant for LO, arbeidstakernes høyborg, ga han uttrykk for holdninger som man vanligvis finner hos LOs motpart, det vil si NHO. Det avsløres blant annet i en Aftenposten-artikkel fra 2010 under overskriften; «LO svikter varslerne».
Arne Jensen i redaktørforeningen hadde følgende å si i denne artikkelen; «Det mest påfallende var den rørende enigheten mellom NHOs avdelingsdirektør, advokat Nina Melsom, og LO-advokat Sigurd Øyvind Kambestad. Så unisont fremsto de to at en tidvis kunne gripe seg i å tro at det nesten var hipp som happ hvem av dem som snakket eller skrev innlegg i debatten. De som hadde trodd at LOs representant ville stå opp for norske arbeidstagere, fikk en leksjon i maktutøvelse, i kompaniskap med arbeidsgiverne.»
I 2017 var Kambestad, i likhet med meg, med i en innledende runde til varslingsutvalgets innstilling til regjeringen. Formålet til utvalget var å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv, og legge frem en rapport med ulike forslag til bedret varslervern. Med Kambestads meninger om hva varslere behøver av vern, er det ganske åpenbart at han ikke deltok i samlingen som medspiller til varslingsutvalgets formål.
Det samme året og med nærmere 3 millioner kroner i salærer, var Kambestad en av de to hovedarkitektene bak granskningsrapporten rundt Fretexvarslingen. Det åpenbare mandatet advokatene fikk av Frelsesarmeens øverste ledelse, var å frikjenne konsernledelsen og styret i Fretex fra anklager om lovstridig behandling av en mangeårig ansatt. For dette beløpet var Kambestad villig til både å være gransker og dommer i utarbeidelsen og konklusjonene i den litt over 100 siders granskningsrapporten. Mannen som nå representerer tusenvis av Parat-medlemmer, konkluderte med at siden varslingen etter hans syn ikke inneholdt reelt innhold, hadde heller ikke varsleren rett på varslervernet.
Denne dømmende konklusjonen, som ikke har noe i en privat granskningsrapport å gjøre, ble svært skadelig for varsleren, det vil si undertegnede. Den ga konsernledelsen i Fretex et tilsynelatende legitimt grunnlag for å sparke den som varslet. Fagforeninger og tillitsvalgte fant det samtidig umulig å motsi konsernledelse og styre, som så til de grader støttet seg til Gretteadvokatene og deres uttalelser. Det var advokat Kambestad som til enhver tid uttalte seg, mens konsernledelse og styret satt i bakgrunn og forholdt seg tause.
Kambestads sammenblanding av roller og andre handlinger i denne «granskningen» har foreløpig ledet til en sak for Advokatforeningens disiplinærnemd. At en klage dit vil føre til noe tror jeg selvfølgelig ikke på, men da får vi i alle fall nok engang bevis for foreningens håpløse inhabilitet. Kanskje flere avsløringer rundt denne foreningen vil føre til politiske vilje til endring?
For å illustrere hva slags mann Parat nå har fått, kan Kambestads syn på varslervernet holdes opp mot Arbeids og sosialdepartementets juridiske uttalelse fra januar 2019. De skriver blant annet; «..Det vil ikke være avgjørende om arbeidstaker i etterkant viser seg å ta feil. Det avgjørende vil være hva denne arbeidstakeren hadde rimelig grunn til å tro». De skriver videre; «..at det således ikke kan legges til grunn at varslervernet ikke gjelder dersom det i ettertid ikke foreligger funn som bekrefter at innholdet i varselet er riktig».
Parats medlemmer bør spørre seg om det er Kambestads godt betalte arbeidstakerfiendtlige tolkning de skal forholde seg til, eller tolkningen til Arbeids og sosialdepartementet?
Med dette til grunn vil jeg anbefale Parats medlemmer å be Kambestad redegjøre for hvorvidt han fortsatt står for samme tolkning, en tolkning han under ed fastholdt i tingretten så sent som januar 2019. Kambestads holdninger, uttalelser og historikk går ikke så godt i lag med påstanden Parats ledelse hevder for sine mer enn 40 000 medlemmer; «..Vi jobber for at du skal få en enda bedre arbeidsdag!»
Comments