"Makten er ond, men det er avmakten også."
~ Hans Carossa ~
I 2016 skrev Aftenposten om undersøkelsen «Norsk ledelsesbarometer». Norsk ledelsesbarometer er en årlig rapport som utarbeides av Arbeidsforskningsinstituttet, på oppdrag fra LO-forbundet Lederne.
Fra årene 2014 og 2015 viste denne undersøkelsen at annenhver arbeidsgiver ikke ønsket motforestillinger og at hver tredje arbeidstaker som ble spurt, hadde opplevd kritikkverdige forhold uten å melde fra. Redsel for konsekvensene er én hovedårsak til dette. Mange mente at det å si ifra ville få negativ betydning for lønnsutvikling og videre karrieremuligheter.
Forskerne Bitten Nordrik og Eivind Falkum fra Arbeidsforskningsinstituttet, uttalte at ledelseskulturen har endret seg. Bare fra 2014 til 2015 målte de en vesentlig nedgang i arbeidsplassenes åpenhet for innspill og uenighet fra de ansattes side. De fant at de tillitsvalgte uttrykte en økende grad av resignasjon og at de følte at arbeidstakersidens medbestemmelse ble stadig svakere. To tredjedeler av de tillitsvalgte mente at norsk arbeidsliv har utviklet seg i autoritær retning.
Nordrik viste til en tiltakende lydighetskultur der ansatte må slutte opp om verdier som er bestemt av ledelsen. Det har utviklet seg til at det er ledelsens «rett» å definere verdiene. Følgelig er det tilsynelatende legitimt å kreve at ansatte med «feil» verdier må endre sine verdier.
På spørsmålet om hvor langt inn i ansattes integritet ledelsen griper inn, svarte Nordrik at der det iverksettes toppstyrte verdisystem og utledes adferdsnormer, må en kunne stille spørsmål ved hvor mye det er igjen av det demokratiske arbeidsliv. En ting er å bli målt på arbeidet du gjør, noe ganske annet er det å kreve at du lever etter bedriftens verdier. En arbeidstager beskrev det som at bedriften ikke bare er under huden på deg, men inn i hodet ditt. Slike ting finner man igjen i autoritære styresett.
Afi-forskerne mente at vi er på rask vei vekk fra den norske arbeidsmodellen hvor tillit og medbestemmelse har stått sentralt. En modell som har vært dominerende gjennom mange år. Medbestemmelse gjennom drøftelser og god kommunikasjon erstattes av de ansattes underkastelse. Mens det før var fokus på menneskevennlige organisasjoner, er det nå mye mer fokus på å utvikle organisasjonsvennlige mennesker.
Strikte direktiver og krav om full lojalitet er ikke uvanlige forventninger fra lederhold. Lederholdninger som at frykt og angst er gode motivasjonsfaktorer for økt arbeidsinnsats, synes også å vinne terreng. Som følge øker også antall henvendelser relatert til fryktkultur. Nordrik og Falkum mener konsekvensen av nåtidens ledelsessystemer er at folk langt på vei marsjerer i takt, tenker og oppfører seg likt. Slikt setter en effektiv stopper for nytenkning og innovasjon.
Avslutningsvis mente disse forskerne at dersom folk ville være med å definere og forme den virkeligheten de er en del av, må de øve en form for motmakt og stille spørsmål.
Deres beskrivelse av arbeidslivets maktforhold og utvikling fra 2014, stemmer godt overens med dagens situasjon. Det er illevarslende at det fortsatt ikke virker å være noen form for reell motmakt til utbredelsen av slike arbeidsgivere. Fagforeninger synes å være mest opptatt av å verve medlemmer, og rettsapparatet synes i påfallende grad å følge arbeidsgivere fremfor lovverket, mens politikere later som.
God søndag!
Comments