"Nødvendigheten kjenner ingen lov. Jeg vet om advokater som heller ikke kjenner noen."
~ Benjamin Franklin ~
I de neste «Varsleren i Fretex»- innleggene ønsker jeg å synliggjøre hvor lite domstolen i praksis bryr seg om vern av varslere og ikke minst lovtekst generelt. Korte sekvenser av lydopptak fra rettsprosessen i begge instanser, litt forklarende bakgrunnshistorie samt henvisninger til hva retten referer til rundt de enkelte forholdene, vil forhåpentligvis være tilstrekkelig for å vise dere lesere hvor lite rettssikkerhet vi har.
Jeg starter relativt mykt med et ganske kort lydopptak fra den gang varslingssaken gikk for tingretten i januar 2019. Min første «lydgjest» i denne føljetongen er advokat Sigurd-Øyvind Kambestad. Lydopptaket omhandler Kambestads svar, som advokat i advokatfirmaet Grette, på spørsmålet om det er etter loven å gjøre som konsernsjef Vestre, da han uten § 15-1 drøftelsesmøte i forkant, sparket sin underordnede pr. epost fordi den ansatte etter et møte med en utagerende og truende konsernsjef igjen hadde henvendt seg til styreledelsens/varslingsmottaket for å få hjelp.
AML sier om gjennomføring av § 15-1 møter at før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmålet drøftes med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte. Grunnlaget for oppsigelsen skal drøftes. Drøftelsesmøtet har flere funksjoner. For det første er det viktig at arbeidsgiver ikke fatter en beslutning om oppsigelse på feilaktig grunnlag. Ved å først gjennomføre et møte med den ansatte, vil arbeidstakers argumenter og eventuelle innvendinger mot en oppsigelse komme frem før beslutningen fattes.
På samme måte som politiet har prosedyrer og rutiner i deres etterforskning av straffesaker, har granskere i arbeidslivet tilsvarende retningslinjer og pålegg. Dette for å sikre en god og objektiv tilnærming til sakens anliggende. En helt sentral forutsetning og opplagt forventning til de som gjennomfører den, er at det er loven og ikke granskerens egne subjektive meninger som skal avgjøre hvorvidt noen har handlet kritikkverdig og i strid med loven. Det kan altså ikke være slik at fordi granskeren selv mener at ettersom «alle gjør det», så er det greit å bryte loven, og derfor er handlingen ikke kritikkverdig.
Men det er nøyaktig dette Kambestad gjorde i retten. Han påstod at alle arbeidsgivere har bestemt seg for oppsigelse forut for drøftelsesmøter, og at det bare er advokater i LO som forsøker å hevde noe annet. Derfor var det ifølge Kambestad, ikke kritikkverdig av konsernsjef Vestre å sparke sin ansatte pr. epost, uten drøftelsesmøte i forkant. Dommer Per Gammelgård støttet «granskeren» ved å påstå at en slik lovstridig atferd kun var; «uenighet om vurdering av faktum.»
For å vise hvor ille uttalelsen til dommer Gammelgård er, så kan jeg illustrere det med følgende; En bilist blir tatt av politiet i å kjøre i 120 km/timen i en 80-sone. Sjåføren nekter for å ha gjort noe ulovlig ettersom han mener alle andre bilister kjører like fort. Er det da noen som tror at politiet ville svart at det er greit fordi det var «uenighet om vurdering av faktum.»?
Det kommer ellers frem at Sigurd-Øyvind Kambestad har mange år bak seg som LO-advokat. Det vil jo si at han i en slik rolle skal se verden med arbeidstakerens øyne fremfor arbeidsgiverens. I et innslag fra Aftenposten for noen år tilbake kan man imidlertid lese hva leder av redaktørforeningen hadde å si om Kambestads holdninger til bedret varslervern; «Det mest påfallende var den rørende enigheten mellom NHOs avdelingsdirektør, advokat Nina Melsom, og LO-advokat Sigurd Øyvind Kambestad. Så unisont fremsto de to at en tidvis kunne gripe seg i å tro at det nesten var hipp som happ hvem av dem som snakket eller skrev innlegg i debatten. De som hadde trodd at LOs representant ville stå opp for norske arbeidstagere, fikk en leksjon i maktutøvelse, i kompaniskap med arbeidsgiverne.»
For mer enn 2,6 millioner kroner fikk styreleder Lindis Evja det resultatet hun og frelserne i Fretex Norge-styret ville ha. Når grådighet og penger, fremfor lover og regler, er rettesnoren for «granskningen» til karakterer som Kambestad, kommer det selvfølgelig også til uttrykk i vedkommendes konklusjoner.
Ellers må jeg avsløre at denne mannen, Sigurd Øyvind Kambestad, nå faktisk arbeider som advokat for arbeidstakerorganisasjonen Parat, en fagforening med rundt 40.000 medlemmer!? Jeg tror ikke det er nødvendig å fortelle hva som er mitt råd til disse medlemmene.
Verken tingrettsdommeren Per Gammelgård eller lagmannsrettsdommeren Anne Cathrine Haug-Hustad fant noe kritikkverdig i Kambestads vitneuttalelser, eller i Gretterapporten som han var hovedforfatter av.
Neste uke kommer enda et lydklipp fra vitneforklaringen til Kambestad om denne advokatens "granskning".