top of page

71. Tilsynsutvalget for dommere

Updated: Jul 21, 2020


"Hva er det med norske dommere? Er det norske dommere som ser noe annet enn alle andre dommere i hele verden? "

~ Arne Scheie ~

I varslingssaken skrev hoveddommer Haug-Hustad ganske bombastisk at retten sammenfatningsvis har funnet det utvilsomt at Monsen ikke har blitt utsatt for gjengjeldelseshandlinger. For meg er det helt klart at denne tidligere regjeringsadvokaten og nå altså hoveddommer i saken, selv har bidratt til den verste gjengjeldelsen av dem alle. Jeg må derfor gjøre det jeg kan for å bringe det jeg faktisk har blitt utsatt for, frem i lyset. Selv om domstolens utøvende eksekutører i nyere tid er betydelig nærmere den allmektige enn det biskoper og andre geistlige kan drømme om, viser det seg at det faktisk er mulig å klage på dommere.


Faktisk helt tilfeldig kom jeg over noe som heter; «Tilsynsutvalget for dommere». Tilsynsutvalget er et disiplinærorgan som behandler klager på dommere. Deres rettesnor er visstnok å avdekke forhold som er egnet til å svekke tilliten til domstolene. De hevder de skal sikre at domstolene fungerer korrekt, og at de skal slå ned på forhold som kan så tvil om dommere handler på grunnlag av god dommerskikk. De skriver videre at de også tar opp forhold etter eget initiativ om jeg forstår dem rett, og kan komme med generelle uttalelser om hva som omfattes av begrepet; «god dommerskikk". Utvalget har følgelig etter eget sigende, karakter av å være både klageorgan og et etisk råd.


Som part i varslingssaken, kan jeg klage på hva jeg mener ser ut som et forhåndsstandpunkt hos hoveddommer Haug-Hustad. Forhåndsstandpunkt innebærer for eksempel at en dommer kan ha uttalt seg i forkant av sin rettsbehandling, noe som kan være egnet til å skade en av partene i saken. Eller det kan være at dommeren uavhengig av bevisførsel, allerede har bestemt seg for et utfall i saken.


Og det er spørsmålet om Haug-Hustad hadde bestemt seg allerede før saken startet, som jeg ønsker tilsynet skal se på. I tillegg håper jeg å få tilsynet til å granske hvorvidt dommeren kan ha forbrutt seg mot sin avlagte ed, dommeres etiske prinsipper og kanskje særlig lovparagraf 108 i domstolloven. Den sier følgende; «Dommer kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette, når en part av den grunn krever, at han skal vike sete». Relevansen av § 108 er altså Haug-Hustads fortielse om sin fortid som regjeringsadvokat, under tiden jeg utsatte dette embetet for betydelig omdømmebelastning, blant annet gjennom boken «Muldvarp i Siemens» og oppslag i media.


Hvor uhildet Tilsynsutvalget for dommere er, gjenstår å se. Tidligere klagde jeg Gretteadvokatene Jacob Bjønnes Jacobsens og Sigurd Øyvind Kambestads granskningsprosess og atferd inn for Advokatforeningen. De fikk som kjent nesten tre millioner kroner fra de omvarslede frelserne i Fretex-styret, for å frikjenne dem fra alle lovstridigheter og samtidig grundig tilsmusse meg. Med andre ord en god anvendelse av givermidler sett med frelsernes øyne.


Ettersom domstolen tross alt har anerkjent meg som en forsvarlig varsler med rett til å varsle, er det klart at behandlingen den tidligere medarbeideren Udnesseter fikk av konsernsjef Vestre og styret i Fretex Norge, i alvorlig grad virkelig var kritikkverdig. Det står veldig i kontrast til den konstruerte jukserapporten til Gretteadvokatene. Jeg ble fremstilt som en ansatt, uten rett på varslervern.


Det var en rapport frelserne i styret tok til seg, uten å stille ett eneste spørsmål. Bare det at Grette foretok karakterdrap både av Udnesseter og meg, ville fått et redelig styre til å stille noen kontrollspørsmål. Men Lindis Evja og de øvrige frelserne, ville at et slikt bilde skulle tegnes av oss. Med andre ord er også rapportens ordlyd og styrets anvendelse av den, svært klare gjengjeldelser etter varsling. Som et lite malapropos til dette punktet, er det er greit å merke seg at ord som; sannhet, nestekjærlighet, medmenneskelig omtanke, tilgivelse, og andre slike gode ord som Frelsesarmeens ledelse bruker i sine taler til omgivelsene, ikke stikker så dypt. Ikke egentlig..


Advokatforeningens utilstrekkelighet som en troverdig klageinstans er velkjent for de som har forsøkt å nå frem. Det er jo nærmest en umulig prosess å stille advokater til ansvar når det er venner og kolleger som skal vurdere det mulig kritikkverdige. Denne umuligheten måtte også jeg konstatere som et faktum. Mens jeg argumenterte høyt og bredt, med det ene medfølgende beviset etter det andre, for hvorfor Gretteadvokatene Bjønnes Jacobsens og Kambestad måtte straffes for sine ugjerninger, holdt det for disse advokatene å si; «Beklager vi har gjort en feil.» Med det var alt i skjønneste orden for Advokatforeningen.


Tilsynsutvalget for dommere kan meget vel være en instans av samme ulla som Advokatforeningen, men muligens ikke. Det at tilsynet består av personer både i og utenfor den juridiske sfære, og fra ulike nivåer i arbeidslivet, gir grunn til å håpe. Tross alt er det ikke en ren bransjeforening, slik Advokatforeningen er. Frist for å klage er tre måneder etter avsagt dom, hvilket vil si at jeg har til 11 mai før det er for sent. Jeg har allerede sendt klagen i god tid, ettersom jeg skal være sikker på at det ikke er tidsfristen som skal ødelegge for meg.


Nå er det bare å vente på om Tilsynsutvalget for dommere gir meg medhold i klagen, og om den vil behandles. Behandling er langt fra selvsagt. Anne Cathrine Haug-Hustads dom og bevisvurderinger er ikke anliggende for tilsynet. Slike forhold ligger i ankeprosesser, og er altså noe som skal ligge ved anke til Høyesterett. Er jeg heldig kan det likevel føre frem å klage på hennes aktive tilpasning og anvendelse av bevisgrunnlaget. Men sannsynligvis blir ikke slikt tatt til følge selv om slikt juks og bedrag fra en dommer, er minst like alvorlig som mange andre handlinger vi i Norge har kriminalisert.


Om denne delen av klagen ikke fører frem, er «trumfkortet» mitt at hoveddommeren i forkant av saken unnlot å nevne sin fortid som regjeringsadvokat under Siemenssaken. En slik unnlatelse kan ikke forstås på annet vis enn at den rammes av § 108 i domstolsloven.


Med ønske om en fortsatt god søndag!






0 comments
bottom of page