Februar - mars 2017
Mitt tredje styremøte har startet. Det er 2. februar i dag med fint vær og lite snø, her vi sitter på Scandic hotell ved Sola flyplass i Stavanger. Jeg får igjen en plutselig trang til å spørre hvorfor disse styremøtene stort sett legges eksternt, fremfor i egne lokaler og aldri i Fretex Øst-Norges lokaler, men selvfølgelig kjenner jeg svaret. Økonomisjef Lars Lunde er også her, for å tilrettelegge det tekniske. Han er min fagsjef, men etter varslingen på konsernsjef TIV skulle man tro vi ikke kjente hverandre. Jeg hører lite fra ham og ser ham enda mindre, og i dag er intet unntak, for vi veksler ikke annet enn kanskje et kort nikk.
Jeg ser på styremedlemmene rundt bordet og stanser opp ved enden. Der sitter saksordfører Onarheim i all sin bergenske advokatprakt. Jeg har virkelig opparbeidet en sterk motvilje og mistillit til den fyren. De andre er ikke mye bedre, men har tross alt en mindre uspiselig måte å være på. Knut Johan Onarheim sine handlinger i denne saken, har jeg virkelig tatt personlig. Rett over meg sitter Jan Risan og prater lett og ledig med de som sitter ved hans side. Latter og kommentarer kommer uanstrengt. Det er rart å observere denne overfladiske harmonien, Den innledende bordbønnen som deretter kvedes av disse skinnhellige frelserne, gjør ubehaget enda større.
Styret er forbausende medgjørlige rundt valg av ny gransker, og det bestemmes at de tillitsvalgtes forslag får prioritet. Valget faller på advokat Christopher Hansteen fra firmaet Grette. I vedtaket står det at Grette gjennomfører granskningen med samme mandat som ble vedtatt i oktober 2016, inklusiv habilitetsgranskning av alle styremedlemmer i etterkant av ferdigstilt rapport. Grunnlagsmaterialet skal være igjen hos gransker.
Noe av det som plager meg er at den lite etterrettelige Onarheim fortsatt velges til å være saksordfører. Det lover ikke godt, og selvfølgelig skulle jeg også denne gang oppleve å bli satt helt ut. Jan Risan uttalte uten videre tidligere i dag, at det var på hans initiativ at Onarheim hadde satt i gang habilitetsundersøkelsen av meg. Lettere sjokkert tar jeg uttalelsen som enda en bekreftelse på at hele denne såkalte «kristne» gjengen, står samlet bak gjengjeldelsene jeg utsettes for.
Det går tre uker før saksbehandler Knut Johan Onarheim informerer om at han i midten av februar var i møte med Grette, og at advokatfirmaet har sagt seg villig til å ta saken. Det vises av signert avtale at alle som intervjues i saken, vil få innsyn i andres forklaringer dersom kontradiksjonsretten tilsier det. Underlagsmaterialet skal bli igjen hos Grette. Timesatsen er avtalt til 2 400,- for arbeid utført av partner i firmaet, mens for annet arbeid er satsen pr time 1 700,-. Det er Onarheim selv som skal motta fakturagrunnlaget.
Det er i starten av mars og gjennom en styreinnkalling får jeg vite om konsernsjefens forslag til vedtak, rundt framtidens organisering av Fretex. Advokatfirmaet Schjødt skal foreta undersøkelser om skattemessige og finansielle forhold knyttet til en eventuell omorganisering. Deres tilbakemeldinger vil være av avgjørende betydning for veien videre, skriver Trond Ivar Vestre. Han avslutter med at den eventuelle omorganiseringen er planlagt gjennomført pr. 1. januar 2018. Samtidig som konsernsjefen hele tiden bruker ordet «eventuell» om omorganiseringen, ser det ut til at han allerede har bestemt at det skal skje. Han vedlegger et par ark som omhandler en slags fremdriftsplan, og Vestres egne påstander om hva som danner grunnlaget for mulig omorganisering. Han mener at datterselskapenes størrelsesforskjeller utgjør utfordringer med tanke på kostnader og gjennomføringsevne. Men ulike analyser og faglige vurderinger som bekrefter disse påstandene, mangler fullstendig. Han fremstiller det også som om det er styret som har bedt konsernledelsen vurdere behovet for endring, men det er jo ikke sant. Det initiativet har ene og alene kommet fra ham, og jeg liker ikke retningen dette tar for noe er svært ullent.
Endelig er jeg her, i møte med advokatene fra Grette. Lokalet ser kostbart ut og beliggenheten understreker det. Aker Brygge er ikke det rimeligste stedet å leie kontorer i dette landet. Advokatene presenterer seg som Kambestad og Bjønness-Jacobsen. Kambestad, som tydeligvis skal være hovedutspørrer, sitter vendt mot meg lett foroverbøyd på andre siden av bordet. Bjønnes-Jacobsen står mer i bakgrunnen og i enden av møterommet. Jeg har vært med på slike intervjuer noen ganger før, og det hele starter slik det pleier. Kambestad orienterer om Grettes mandat i granskningen og forteller at samtalen med meg tas opp på bånd. Dette er ingen overraskelse, men ganske snart opplever jeg intervjuformen som annerledes enn hva jeg tidligere har vært vant med.
Kambestad forteller at jeg ikke skal se på notater eller andre ting jeg har skrevet, jeg skal bare svare på spørsmål. Det virker temmelig underlig og spørsmålene som kommer er ofte forvirrende. Jeg får en ubehagelig følelse av at jeg står på tiltalebenken. Gjennomføringen er faktisk så anstrengende at jeg mister oversikten og tråden. Beretningen blir stadig avbrutt av advokat Kambestad, og jeg utvikler en gradvis motvilje både mot gjennomføringen og denne advokaten. Advokat Bjønnes-Jacobsen står fortsatt bak i lokalet, og stiller ikke mange spørsmål.
For meg fører det mange timer lange forhørspregede møtet, til at detaljene faller ut og får ikke sagt det jeg ønsker å formidle. Jeg får til og med store problemer med å huske ting. Når jeg senere skal bekrefte referatet fra møtet, informeres advokatene om at jeg var så preget og ukonsentrert at sammenhengen ikke kom tydelig nok frem. Jeg forsøker å overbevise meg selv om at disse advokatene bruker denne taktikken bevisst, for å forsøke å forhindre at intervjuobjektene skal lyve og bedra. Men dette var da voldsomt!?