"Husk - når du tror at alt er tapt, har du ennå fremtiden foran deg"
~ Ukjent fjott ~
Lagerettskjennelsen er allerede kommet, minst én uke før tidsfristen. Det er ofte ikke et godt tegn, og er det heller ikke denne gang. Med vantro må jeg igjen konstatere at domstolen ikke har mye til overs for varslere.
Jeg er igjen vurdert som en forsvarlig, rettmessig varsler i aktsom god tro. Men gjengjeldelsene jeg viste til, var etter rettens syn «utvilsomt» ikke gjengjeldelser!? Gjengjeldelsene jeg tok så feil av, omhandlet ekskludering og massiv taushet fra frelserne i styret i Fretex Norge. Onarheims habilitetsgranskning av kun meg og ikke øvrige styremedlemmer. Frelsernes bruk av en grovt uriktig granskningsrapport. Hemmelige møter og referater som beskriver meg i sterke negative ordelag, ført i pennen av HR-sjef Ingvald Hansen. Vedtaket på Losby Gods hvor min stilling ble fjernet. Orientering om dette bortfallet først i et styremøte 8 måneder senere. Overhøvling og omtalt som løgner og mytterist av styreleder Evja under påhør av konsernsjef Vestre og økonomisjef Lars Lunde. Tvangs-overført til nytt selskap juletider 2017. Første jobbtilbud ble gitt med krav om oppmøte i Sandnes, til tross for konsernledelsens viten om min helsetilstand og behov for jevnlig oppfølging på Ullevål. Jobbtilbud uten stillingsinnhold, kun med tittel og samme lønn som tidligere. Ekskludert fra vurdering til ny HR stilling, til tross for selv å ha fungert i stillingen i tre år. Tilbudt en underordnet controller-stilling. I motsetning til samtlige øvrige stabs -og sektorledermedlemmer i begge de nye selskapene, fikk jeg ingen lønnsøkning. Ingen tilbud om stilling i det andre store Fretexselskapet, selv om jeg i epost til konsernsjefen ba spesielt om ikke å ekskluderes fra dette. Til slutt oppsigelse i januar 2018.
Med det som er kommet frem i retten om disse forholdene og særlig hendelsene rundt Losby Gods, er dommen uforståelig. Særlig ille er rettens vurdering når slike forhold i forarbeidene til varslerparagrafene, nærmest listes opp som typiske for hva som skal anses som gjengjeldelser. Det bortimot eneste lagmannsretten bruker som bevis for sin konklusjon, er de uttalte og udokumenterte påstandene fra den omvarslede konsernledelsen selv. Alt det andre, som så sterkt beviser gjengjeldelsenes realitet, er i dommen fjernet, avfeid, tiet i hjel eller tatt ut av kontekst. Samtidig er det brukt en grovt misledende retorikk i måten kjensgjerningene beskrives på. Slettes ikke ulikt Per Gammelgårds tilnærming i sin tingrettsdom.
Nå kan jeg ganske ettertrykkelig konstatere at det ikke er nok for den som varsler, og som deretter utsettes for gjengjeldelser, å bevise at varslingen var forsvarlig og rettmessig. Varsleren må også bevise at gjengjeldelsene man mener seg utsatt for, «objektivt» sett er virkelige og ikke minst at gjengjeldelsene beviselig er relatert til varslingen. Den som vurderer objektiviteten og varslingsrelasjonen, har i dette tilfellet vært et ekstremt subjektivt dommerpanel i lagmannsretten. Et panel som ganske lett beviselig, har tilpasset alt grunnlaget etter den dommen de ville ha.
Hadde jeg vunnet frem på ett eneste gjengjeldelsespunkt, hadde utfallet blitt diametralt motsatt. Jeg hadde trolig beholdt arbeidet, og Fretex hadde måttet betale mine saksomkostninger. Men denne retten påstår altså at Fretex utvilsomt har sannsynliggjort at jeg ikke er utsatt for gjengjeldelser. Det virker unektelig ganske underlig, ettersom retten ikke ville høre på lydopptaket med Lindis Evjas trakassering av meg, med Vestre og Lunde til stede. Hvor begrunnelsen var at retten hadde nok!?
Til tross for at retten igjen vurderte meg som en forsvarlig og rettmessig varsler, fradømmer de meg altså arbeidsforholdet i Fretex (i en alder av 55 år). Og på veien ut i garantert langvarig arbeidsledighet (og sannsynlig trygd), må jeg samtidig dekke både mine egne og motpartens saksomkostninger på til sammen 1,5 millioner kroner. I tillegg synes de det er på sin plass at jeg for alltid vil miste retten til AFP ordningen (pensjonsordning som tilsier at arbeidstaker fra fylte 53 år, må ha arbeidet i en virksomhet med denne retten, frem til fylte 62 år).
Det er verd å merke seg bakgrunnen for at jeg også må betale motpartens saksomkostninger. Det er rettens mening at mine «subjektive» oppfatninger om bortfallet av min stilling, ikke medfører noen grad av sannsynlig sammenheng til varslingen. «Objektivt» sett (ifølge rettens egen evne til å vurdere objektivt) var verken dette eller noe annet jeg har anført i nærheten av å være en gjengjeldelse. Ettersom mine subjektive oppfatninger dessuten var så grundig på jordet, skal jeg som rettmessig varsler i aktsom god tro, betale ytterligere 400 000 kroner i tilleggsstraff!?
Kan man få en tydeligere beskjed om hva slags vern vi varslere faktisk har?