"Det er to ting man må venne seg til hvis ikke livet skal bli uutholdelig: årenes herjinger og menneskenes urettferdighet."

~ Nicolas Chamfort ~

Det er kanskje ikke intuitivt for alle hvorfor jeg omtaler den pågående rettsaken mellom Fretex og meg som en tour. Med en kort liten forklaring antar jeg alle får det med seg; Slik det ser ut vil jeg kunne oppsummere med 20 dager tilbrakt i retten, og det i en arbeidsrettssak.

Alvorlige kriminalsaker har som regel kortere varighet. Man må med andre ord enten være gal for å være villig til å utsette seg for dette, og /eller dum/naiv fordi man ikke vet hva varsling innebærer av konsekvenser, og/eller har tro på systemet. Jeg har vært gjennom dette før, og må derfor trekke den slutning at jeg i alle fall må være litt gal, og helt sikkert dum fordi jeg fortsetter å være litt naiv. Med litt ulik innbyrdes fordeling av en slik mix av personlige egenskaper, er dette ganske beskrivende for arbeidstakere som varsler i Norge i dag. Det forteller en del om den egentlige tilretteleggingen for varsling. Noe du som varsler gjerne konstaterer når det er altfor sent.

NHO ved høyesterettsadvokat Weltzien, anfører for sin klient Fretex Miljø AS at en varsler som ikke har rett i varslingen, ikke har rett på varslevernet. NHO-advokaten anfører følgende; «Fretex Miljø AS gjør prinsipalt gjeldende at det ikke er varslet om kritikkverdige forhold, jf. § 2A-2.» Videre skriver advokaten at klienten støtter seg til Gretterapportens konklusjoner, hvor blant annet følgende hevdes; «Grette har i del 3 konkludert med at de forhold ledergruppen tok opp i varslingen ikke er «kritikkverdige forhold», jf. arbeidsmiljøloven § 2-4. Per-Yngve Monsen har derfor ikke det spesielle vernet mot ugunstig behandling som følger av arbeidsmiljøloven § 2-5.»

NHO, arbeidsgiveres hovedinteresseorganisasjon, er alltid med når arbeidslivets spilleregler legges opp. Det gjør de også når det gjelder varsling, og spilleregelen for varslervernet kan oppsummeres slik; Etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1 (2) skal en arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling være forsvarlig. Forsvarlighetskravet må ikke tolkes strengt. Kravet til forsvarlig fremgangsmåte vil særlig avhenge av hvem en ansatt varsler til. Arbeidsmiljøloven tar ikke stilling til hvem en ansatt skal varsle til, men sier at den som varsler i tråd med interne rutiner alltid vil ha varslet på en forsvarlig måte. Uansett hvem en ansatt varsler til er det viktig at arbeidstaker var i aktsom god tro om at det faktisk forelå kritikkverdige forhold på varslingstidspunktet. Dersom arbeidstakeren har gjort det han eller hun med rimelighet kan forventes å gjøre for å bringe riktige fakta på bordet, er det tilstrekkelig, selv om informasjonen i ettertid viser seg ikke å være korrekt.

Mens NHO ikke synes for strengt opptatt av spillereglene, kan du som arbeidstaker vurdere sannsynligheten for at din egen fagforening vil ta din sak, dersom det er tvil om du har varslet forsvarlig. Og her ligger nok en av de store og alvorligste forskjellene mellom partene i arbeidslivet. I slike sammenhenger møter vi som regel mindre modige fagforeninger, som heller kommer på banen når sluttpakker skal diskuteres, men som skyr usikre rettsprosesser. Selv prinsipielle saker kan få slik behandling.

Jeg mener min egen sak er et godt eksempel. Den går over usedvanlig mange rettsdager, den gjelder et LO-medlem (meg). Foruten varsling omhandler den også såkalte faktaundersøkelser, en virksomhet i sterk vekst og som er omdiskutert. Likevel har ingen fra LO eller andre på arbeidstakersiden vært til stede, verken da den gikk for tingretten eller nå.

Neste rettsetappe er på tirsdag. Selv «bloddopete» motstandere endrer ikke at jeg er ved godt mot.

God søndag!

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #fretex #frelsesarmeen #salvationarmy #NHO #LO