Jeg vil her vise hvordan HR-sjef Ingvald Hansen i Fretex Norge AS, går frem når han skal undersøke og avdekke ansattes potensielt kritikkverdige atferd. I denne saken var utgangspunktet en samtale mellom meg og tidligere revisor i Fretex i desember 2016. Jeg behøver ikke å gå inn i detaljene på hva samtalen dreide seg om, men selvsagt var det om varslingssaken. Siden jeg var styremedlem i Fretex Norge AS og revisor var fast mottaker av all styrekorrespondanse, brøt vi ingen konfidensialitetsregler ved å snakke sammen.
Men etter denne samtalen hadde revisor likevel gått til økonomisjef Lars Lunde, min fagsjef, og referert til vår konfidensielle samtale. Dette til tross for at Lunde ikke var en del av styret. Lars Lunde brydde seg ikke med å spørre meg om saken, men gikk straks til HR-sjef Ingvald Hansen med historien. HR-sjefen kalte så umiddelbart inn daglig leder i Fretex Øst-Norge, Madsen. Han skulle altså forklare seg om min konfidensielle samtale med revisor!? Prosessen virker jo fullstendig meningsløs, ettersom daglig leder ikke hadde deltatt i samtalen.
Likevel måtte Madsen bestille flybillett til Stavanger, og i hovedkvarteret til konsernledelsen forsøke å svare på de anklagene HR-sjefen rettet mot meg. Men Madsen visste jo ikke så mye, naturlig nok, mens HR-sjef Ingvald Hansen, som heller ikke hadde vært med på møtet, fremstod som om han hadde sittet sammen med revisor og meg da vi hadde samtalen.
Basert på sladderet til økonomisjef Lars Lunde, ble jeg skråsikkert omtalt som en som kom med trusler, og at det jeg hadde gjort var svært alvorlig. Saken var den at revisor ifølge Lars Lunde, hadde uttalt at jeg ønsket å bli kvitt konsernsjefen, og hvis jeg ikke fikk det til skulle jeg gå til media. Men det jeg i virkeligheten hadde sagt var at dersom ledelsen ikke tok varslingen på alvor, ville media være siste utvei, og da i henhold til varslingsrutinen i Fretex.
Dessuten visste både Ingvald Hansen og Lars Lunde om eposten jeg skrev til styret og revisor mange måneder tidligere, hvor jeg krevde Trond Ivar Vestres og Thorgeir Nybos avgang etter deres dypt lovstridige handlinger ovenfor Bent Udnesseter, i tillegg til Nybos utlevering av meg. Det var Nybos lovstridige utlevering som utløste denne reaksjonen. Så dette er gammelt nytt og for øvrig er det ikke engang ulovlig å varsle til media, selv ikke i Fretex!
Varslingsrutinen i selskapet sier følgende; «I Fretex vurderer vi varsleren som en positiv ressurs, fordi vi da kan rette opp kritikkverdige forhold. () Det er de kritikkverdige forholdene som er problemet, og ikke varslingen! () I noen tilfeller kan media være en siste utvei for varsler. Dette bør unntaksvis skje i de tilfeller intern/ekstern varsling ikke bærer frem.»
Likevel konstruerer HR-sjef Ingvald Hansen en slik sak ut av dette, hvor jeg fremstilles som en som har kommet med alvorlige trusler mot konsernsjefen. Det gjør han uten at den anklagede, eller rettere sagt «dømte», får vite noe som helst. I stedet er det altså sjefen min som skal uttale seg om noe han selv ikke var med på.
Referatet fra dette møtet munner ellers ut i følgende setning fra HR-sjef Ingvald Hansen; «Undertegnede opplyste Eivind om at jeg ser svært alvorlig på denne saken, og at han at som daglig leder har ansvar for at ikke denne saken kommer ut av proporsjoner.» I denne setningen finner man faktisk hele motivet for Ingvald Hansens og Lars Lundes prosess, som ledet til HR-sjefens møte med min sjef, Madsen. Det handlet selvfølgelig ikke om å undersøke hva som ble sagt mellom revisor og meg, men om å få kontroll på, og stilne varsleren.
Ingvald Hansen skriver ellers; «Monsen vet som medlem av styret i Fretex Norge AS at dette (ekstern granskning) er iverksatt og under behandling av ekstern uavhengig part når han velger å utlevere disse truslene».
Når Hansen skriver dette, eller for den saks skyld da møtet mellom ham og Madsen ble gjennomført, hadde styreleder Nybo og saksbehandler Onarheim allerede sabotert granskningen til BDO. Erling Grimstad hadde som følge trukket seg som leder av den. Kort etter trakk også BDO seg helt ut.
Frelserne i styret og konsernledelsens neste steg, har vært å finne frem til en ny «gransker» som kunne gi dem et kontrollert utfall. Dersom jeg skulle gå til media før denne etableringen var iverksatt, ville frelserne enda en gang miste kontrollen med situasjonen.
Dette forklarer hvorfor Ingvald Hansen kjørte så hardt på Madsen. HR-sjef Hansen, økonomisjef Lunde, frelserne i styret og konsernsjef Vestre, visste alle sammen at de selv aldri ville kunne utøve direkte press på meg. Madsen som min overordnete, derimot ...
Nå gikk det ikke slik både fordi Madsen nektet og dessuten holdt hele prosessen skjult for meg, men også fordi jeg var lojal til styrebeslutningen. I overgangen til februar 2017 ble jeg med frelserne i å velge ut ny gransker, men ble lurt trill rundt! De tillitsvalgte hadde forut for valget, laget en liste med personer som de mente ville granske forsvarlig og etterrettelig. Det var denne listen styret skulle hente granskningslederen fra. I styremøte fikk jeg inntrykk av at frelserne forholdt seg til listen, men på snedig og ytterst tilslørt vis, sørget saksbehandler Knut Johan Onarheim for at det ble helt andre personer som endte med å stå for granskningen.
Ellers er det ganske klart at møtet som HR-sjef Ingvald Hansen tok med Madsen tett oppunder jul 2016, er en ytterst klar gjengjeldelse etter varsling. Særlig understrekes det av at jeg ikke fikk vite om dette før nå i 2019..
God søndag!