Desember 2016 - januar 2017
«FYTTEGRISEN! Er det MULIG!??» Jeg har nettopp fått en epost fra styremedlemmet, advokat Knut Johan Onarheim. Han skriver at han for to dager siden mottok et skriv fra gransker Erling Grimstad i BDO. Her informerer Grimstad at han vil trekke seg fra granskningsoppdraget fordi styreleder Thorgeir Nybo har kommet med grunnløse anklager mot ham!? Blant annet, og uten hold i noe som helst, har Nybo beskyldt Grimstad for å ha relasjoner til meg. Grimstad reagerer også sterkt på at slike påstander ikke kom for dagen før styret vedtok å bruke ham og BDO. Grimstad hadde jo drøftet alle sider med Knut Johan Onarheim, som var den som ettertrykkelig hadde bedt nettopp Grimstad om å lede granskningen. Grimstad skriver blant annet; «Min vurdering av styreleders innsigelser er at disse beror på en antakelse om en mulig kontakt mellom meg og Monsen som ikke har rot i virkeligheten. Likevel rokker slike spekulasjoner ved min uavhengighet, integritet og hederlighet som advokat».
Det er for meg sannsynlig at styreleder Nybo har samarbeidet med Onarheim om et slikt dødsstøt til granskningen, og sannsynligvis også sammen med de øvrige frelserne i styret. Ikke mindre mistenkelig har advokat Onarheim ventet to hele dager før han sendte informasjonen til alle i styret. I tiden imellom er nok hendelsen drøftet av styret i styret, dvs. frelserne.
Nå skjønner jeg hvorfor det gikk så lett på møtet i oktober. Denne saboteringen har helt sikkert vært planlagt lenge, og kanskje helt siden vedtaket ble fattet? Det gjør vondt i magen å tenke på hvor naiv jeg har vært. Disse menneskene kan man ikke stole på ett eneste sekund!
15. desember er jeg den først ankomne til styremøtet og setter meg i stolen nederst i hjørneenden av møtebordet. Jeg registrerer at de andre stolene fylles opp én etter én av frelserne, med påfallende muntre stemmer og løs prat. Til slutt, når alle er ankommet, er den muntre stemningen for meg blitt til en falsk tone som presser seg på den eneste ledige stolen i rommet, tilfeldigvis stolen ved min side. Med god avstand mellom meg og de andre er møtet satt. Slike hersketeknikker som de nå holder på med, har jeg opplevd før og de virker, selv om jeg altså er klar over hva som utspiller seg.
Før varslingssaken snakker konsernsjef Vestre om behovet for å analysere og utrede alternative modeller for organisering av Fretex. Jeg har vært spent på punktet fra det ble meldt inn av Vestre. Men i sitt forslag til vedtak virker det hele ganske uskyldig. Det er vanskelig å ha innvendinger til ønske om analyser og utredninger, men med disse menneskene vet man aldri. Det er ikke sjeldent at forhold rundt organisering blir veldig presserende etter varsling på ledelse. Styret godtar imidlertid forslaget, og innstilling til ny organisering skal legges frem for styret senest i juni 2017.
Mens jeg utover i møtet grubler litt rundt innspillet om organisering, registrerer jeg fjernt hvordan frelserne i sterke ordelag kritiserer Erling Grimstad, ikke minst for hans kritikk av den ytterst illojale styrelederen Nybo. Hans uttalelser til Grimstad var jo styreillojalt, ettersom BDO ble vedtaksbestemt av et samlet styre, med saksbehandler Onarheims beslutning om Grimstad som granskningsleder. Men frelserne kritiserer ikke Nybos atferd, og det er igjen påfallende hvor samstemte de er.
Etter at styret gir sin tilslutning til en lønnsøkning for konsernsjefen, leverer Trond Ivar Vestre julegavekort til hvert enkelt styremedlem. Det byr meg imot og jeg forlater møterommet uten å si ett ord. Jeg hører at noen roper adjø etter meg, og litt latter får jeg også på veien. Nedbrutt og uten energi skriver jeg senere på kvelden en epost til styret, med innvendinger til drittslengingen i dagens møte. Disse ønsker jeg å få protokollført. Saksbehandler Onarheim bekrefter at mine innspill skal tas med i neste styremøtet, men det vil nok ikke skje. Disse menneskene gjør det som passer dem.
Tre dager før julaften mottar jeg som alle andre, en julehilsen fra Lindis Evja, sosialsjefen i Frelsesarmeen og nestleder i styret. Hun skriver; «Kjære samarbeidspartner. Takk for et godt samarbeid i 2016. Vi ønsker dere en velsignet julehøytid og alt godt for det nye året». Jeg har en sterk følelse av at dette ønsket ikke gjelder meg.
Én uke inn i 2017 blir jeg av økonomisjef Lars Lunde, konsernsjef Vestres høyre hånd, kalt inn til et obligatorisk styrekurs for «nye» medlemmer. Styrekurset gjennomføres av advokat Onarheim og økonomisjefen. Det er jo helt feil at arbeidsgiversiden skal bestemme rammene for styrekursgjennomføringen til de ansattvalgte styremedlemmene. Men på denne måten sørger de for ytterst mangelfull orientering om hvilke rettigheter man har som styremedlem. Det er en forestilling som nok engang får meg til å tenke på Russiske tilstander. Knut Johan Onarheim avslutter kurset med å si at dersom et medlem er uenig med flertallet i styret, kan vedkommende alltids trekke seg. Den eneste naturlige forklaringen på at slik uttalelse skulle komme, var at den var en klar beskjed til meg.
Få dager senere er Onarheim på banen igjen. Han vil ha styrets fullmakt til å kontakte NHO/Abelia for å få satt på en ny gransker, etter den vellykkede sabotasjen. Dersom styrets medlemmer skulle ha forslag til hvem som skal granske videre, vil han ha svar innen kl. 10.00 allerede påfølgende morgen. Jeg mumler innbitt noe om «operasjon granskningskontroll», mens jeg leser videre hvordan nestleder Lindis Evja straks sier seg enig i advokatens plan. Fra mitt lille kontor hvor andre arbeidsoppgaver har blitt satt på vent, svarer jeg dem begge at det er uakseptabelt for varslerne og de tillitsvalgte at arbeidsgivers advokater skal stå for dette, og skriver videre at det er styret som er ansvarlig for at BDO måtte terminere sin granskning. Som følge forventes det at de tillitsvalgte får foreslå nye kandidater og dessuten får prioritet foran styrets forslag til gransker. Lindis Evja mener påstandene mine er svært urettferdig. Hun viser i den forbindelse ikke til hva det er jeg påstår, men trolig gjelder det påstanden om styrets sabotasjeaksjon. Når jeg ber henne svare på hvorfor det jeg hevder er urettferdig, svarer hun i stedet at det er hennes ønske å drøfte saken på styremøtene og ikke skriftlig i eposter. Det skjønner jeg godt at hun ønsker, i styremøtene er det jo hun og de andre frelserne som har kontrollen, mens på epost blir alt så mye vanskeligere.
Først som følge av purring etter det tvilsomme styrekurset til Lunde og Onarheim, fikk jeg styreinstruksen oversendt fra konsernsjef Vestre. Her står en ordlyd som gir meg rett til å kreve utlevert dokumentene som styreleder Thorgeir Nybo og konsernsjefen delte ut til medlemmene i det famøse styremøtet på Gardermoen, og deretter samlet inn igjen. Det er kanskje derfor konsernsjefen ikke har gitt meg styreinstruksen før nå?
Straks sender jeg utleveringskravet til saksbehandler Onarheim. Først tre dager senere svarer han at han som saksordfører ikke har myndighet til å utlevere denne dokumentasjonen. Det er jo veldig rart ettersom han som saksordfører, setter i gang både det ene og det andre. Det holder å nevne habilitetsundersøkelse av meg og hans ønske om Grimstad som leder av BDO sin granskning. Onarheim virker å være sentral i alle tvilsomme agendaer som avdekkes i denne saken. Frelseren Jan Risan kommer med nok et fromt og nokså kvalmende innpakket innspill om ikke temaet; «Kommunikasjon og tillit i styret», kan komme på styrets dagsorden? Selvfølgelig er også dette innspillet myntet på meg, for den direkte måten jeg anklager styret for juks og fanteri på. Risan har i tillegg lyst til å dele sine tanker og opplevelser om dette. Hans tette og falske «hjelp» til varsleren Udnesseter, mens hans sak pågikk, er imidlertid ikke en del av kommunikasjonen Risan ønsker på styrets dagsorden. Men den behandlingen han ga Udnesseter skal bli kjent senere.
Selv om flere av frelserne i styret protesterer, får jeg til slutt utlevert dokumentasjonen fra Gardermoen-møte 8. september ifjor. Det måtte likevel ta styreleder Nybo hele fem dager før grunnlaget endelig kom. Jeg forstår hvorfor han kviet seg, ettersom dokumentasjonen avdekker at den «grundige» behandlingen styret ga varslingen til Udnesseter, bare var tull. Mesteparten av dokumentasjonen har lite og ingenting med saken å gjøre. Resten er overfladisk og mangelfullt og kan ikke på noen måte kaste lys over hvorfor Udnesseter måtte forlate Fretex.
Jeg ber styret om forklaring på dette, men ingen, og særlig ikke Jan Risan, Knut Johan Onarheim eller sosialsjef Lindis Evja sier noe som helst. De siste dagers klare bevis for den uverdige og ulovlige prosessen Udnesseter ble utsatt for, forbigås i stillhet av disse frelsesarmeens ledere i Norge.