Det er viktig å påpeke at jeg ikke er tilbake fordi tingretten har dømt det slik, men fordi både ledelsen i Fretex Miljø AS og undertegnede ønsker å gjøre det beste ut av situasjonen, så lenge jeg står i stillingen.

I tingrettsdommen til Per Gammelgård, er saksfremstillingen i det hele ganske ugjenkjennelig. Her hevdes det i første rekke at det dreier seg om at tidligere butikkjedesjef Udnesseter var uenig med de mål som ble bestemt av konsernledelsen. I tillegg var han uenig i lønnsutviklingen og det at han måtte fratre styreverv. Det var ifølge Gammelgård dessuten en rekke andre forhold som ga opphav til konflikt, og inntrykket er at det var Udnesseter som nok måtte ta ansvaret for dette. Innkallingene fra konsernsjef Trond Ivar Vestre ble av dommer Gammelgård omtalt i oppsiktsvekkende vennlige former. Den beviselig uetterrettelige konsernsjefen fremstilles også som om han kom med mer informasjon enn han faktisk gjorde, ikke minst jf. møteinnkallingen, som egentlig var totalt misvisende for Udnesseter. Generelt formulerer Gammelgård hendelsene med en såpemyk undertone til fordel for konsernsjef Vestre, og hans utvilsomme lov- og regelstridige atferd.

Møtet, referatet fra møtet og Udnesseters opplevelse av møtet, som Vestre absolutt måtte gjennomføre i Sandnes, Stavanger, til tross for hans mange visitter til Oslo, er av Gammelgård omskrevet slik at det hele skal se tilforlatelig ut. Men dommeren fortier at Vestre selv innrømmet at han var sint under dette møtet. Det at styreledelsen ved Jan Peder Fosen og Thorgeir Nybo, (som dessuten jf. varslingsrutinen, er en varslingskanal), kommuniserte med konsernsjefen, uten å ta hensyn verken til konfidensialitetskravet de faktisk er underlagt som varselmottaker, eller til Udnesseter som hadde bedt disse to om ikke å ta hans henvendelser videre til Vestre. Dette fordi han da var sikker på å få sparken!

Denne svært kritikkverdige prosessen nevnes ikke engang i dommen. Men Gammelgård ville ha frem at Udnesseter selv ikke kalte noen av sine skriv for varsling før 10. juni 2015, og med det legger dommeren altså ansvaret for hva som skal tolkes som varsling, på varsleren.

Oslo tingrett har med dette faktisk slått fast at ingenting er varsling, før varsleren selv kaller det for varsel?! Det er helt hinsides, og min konklusjon er at dommer Gammelgård er like inkompetent og uetterrettelig i sin dommergjerning, som Fosen og Nybo i sine styreleder/varselmottaksroller. Det er ganske skremmende at slike dommere som Gammelgård, utgjør din og min rettssikkerhet. Det er ingen grunn til å endre på «Joker Nord» stempelet for tingrettsnivået, spørsmålet er om det er noe bedre lenger opp i domstolsystemet?

Dommer Gammelgård skriver ytterligere en side eller to, hvor Udnesseter får omtrent samme behandling som han fikk av konsernsjef Vestre og co. Dommeren avslutter med å skape inntrykk av at advokatfirmaet Grettes rapport er helt forbilledlig. Han aksepterer dessuten Kambestads utrolige og bagatelliserende uttalelse om lovens krav til drøftelsesmøter etter § 15-1, hvor mannen påstår at slike møter bare er formalia fordi «alle» arbeidsgivere allerede har bestemt seg før møteinnkallelse. Så da er det liksom greit at det er i strid med loven!? Tydeligvis for dommer Gammelgård, som ikke synes uttalelsen er verd noen omtale i dommen heller. Men den er på lydopptak, som alt annet.

Etter dette er det bare selvsagt at jeg er den neste som står for tur. Gammelgård trekker frem og understreker det kritikkverdige i at jeg krevde konsernsjefens og styreleders avgang. Det påstås at jeg kom med flere opphissede e-poster før 2. september 2016, før jeg roet meg ned. Men dette er ikke riktig. Det var kun én epost som kan karakteriseres som opphisset i denne perioden, resten var kritiske og til dels krasse. Og man kan jo undre seg om det ikke er grunn til å la seg opphisse, når styreleder Thorgeir Nybo, prompte og lovstridig sender mitt styrekonfidensielle skriv til styrets underordnede, altså konsernsjef Vestre. Nybo kunne ikke selv i sin rolle gjøre noe med mitt arbeidsforhold, men det kunne (og gjorde som kjent) konsernsjef Vestre.

Gammelgård holder seg heller ikke for god til å legge mye av ansvaret for eskaleringen av saken på meg. Man kan selvfølgelig alltid si at varslere eskalerer saken, for det ligger jo i varslingens natur ettersom det innebærer at flere gjøres kjent med de kritikkverdige forholdene. Og særlig eskalering må påregnes når det er øverste ledelse det varsles på. Det som alltid skjer etter slik varsling, er at ledelsen forsøker å tette lekkasjen, mens varsleren som på dette tidspunktet ikke har noen vei tilbake, må kjempe for at varselet blir tatt tak i av andre og troverdige kanaler. Lykkes ikke varsleren med dette, er resultatet at vedkommende garantert er ferdig i virksomheten. Som det ellers går frem av lovparagrafene og deres forarbeider, har varsleren til og med rett til å eskalere saken til eksterne instanser som media, dersom varslet ikke får en forsvarlig behandling internt. Det er altså denne delen hvor varsleren må kjempe for en forsvarlig behandling av varselet, som dommer Gammelgård omtaler som kritikkverdig eskalering. Men det er jo åpenbart at ansvaret for dette må bæres av ledelsens, og ikke varsleren. I tillegg er det verd å merke seg at jeg ikke engang hadde «eskalert» saken til media, slik varslingsrutinen ga meg rett til.

Og det var selvfølgelig mangelen på troverdig behandling som førte til en kritisk og krass e-postkommunikasjon til frelserne i styret, men Gammelgård drøfter ikke dette. Jeg ilegges også påstander jeg aldri har kommet med, men som dommeren likevel bygger videre på, for deretter å rakke ned på de samme oppdiktede påstandene. Det er en ganske absurd retorikk og argumentasjon, og som gir en betydelig følelse av å bli utsatt for et realt overgrep.

På uforklarlig vis gir dommer Gammelgård meg varslervernet, til tross for påstandene om kritikkverdig atferd og manglende varslingsrett!? Men denne godviljen kommer ikke på noen måte til uttrykk i dommen, for jeg får hele bevisbyrden. Det blir ganske så tydelig bare ved at konsernsjef Vestres udokumenterte og usanne påstander, verifiseres som sannheter. Og det selv om de ble avslørt som usanne i retten. Og selvfølgelig var det påfallende hvor mange som slet med hukommelsen, da de vanskelige spørsmålene kom.

Min påstand om at jeg ble utsatt for mange gjengjeldelser etter varsling, er bare avfeid. Styremøtet fra 25. august 2017, hvor styreleder Lindis Evja skjelte meg ut som løgner, mytterist og andre ting under påhør av konsernsjef Vestre og økonomisjef Lars Lunde, og som ble toppet med at disse to presenterte et organisasjonskart uten min stilling, er heller ikke omtalt i dommen. Deretter fremstiller Gammelgård tidslinjene fra jeg varslet til jeg ble oppsagt, på en slik måte at det skal se ut som det er lang tid mellom disse hendelsene. Hovedrepresalien, at konsernledelsen fjernet min stilling, hevder Gammelgård er en naturlig konsekvens av en slik omorganisering, noe som alle normale folk forstår ikke er noen normal konsekvens. Hvorfor må absolutt tittelen «Administrasjonssjef» bort fra et organisasjonskart? Gammelgård selv forsøkte å forklare logikken med at det; «var fornuftig og riktig å skille den økonomiske og den attføringsmessige delen av virksomheten, altså å innføre modellen med virksomhetstyrt organisering, hvilket også medførte som mest sannsynlig at Monsens administrasjonssjefstilling derved måtte bringes til opphør».

Forklaringen er meningsløs. Å skille en økonomidel fra attføringsdel har ingenting med hvilke stillingsbetegnelser virksomheter bruker. Det er stillingsinstruksen og arbeidsoppgavene som definerer rollen, og ikke den tittel man velger å bruke. Så hvordan kan noe slikt frifinne arbeidsgiver fra muligheten for at denne stillingselimineringen var en gjengjeldelse etter varsling, slik loven legger til grunn? Og særlig ettersom det er den omvarslede konsernsjef Vestre selv, som besluttet dette?

Jeg har siden sist mandag vært på jobb og later som jeg ser positivt på det. I virkeligheten er det utrolig utfordrende. Helsen tåler ikke denne belastningen, og pustevanskene har forverret seg. Vanligvis har det holdt med pustemaskin om natten for å skyve luft ned i lungene. Med dobbeltsidig mavelammelse klarer jeg ikke dette på egen hånd. Med de siste årenes ganske harde motbør, er det nå kommet så langt at pustemaskinen en gang mellom også må frem på dagtid. Jeg blir imidlertid tatt ganske godt imot i gamle Fretex Øst-Norges hovedkvarter, og det er både godt og helt nødvendig. Jeg ville ikke klart å gjennomføre denne tvungne tilbakekomsten i et fiendtlig miljø.

Det er imidlertid viktig å påpeke at eneste grunnen til at jeg tvinger meg gjennom dette, er at jeg må bevise at det er behov for meg og at administrasjonssjefstillingen fortsatt er nødvendig. Det bør styrke saken min ytterligere, og kanskje er det avgjørende? Det svekker også ytterligere den meningsløse begrunnelsen dommer Gammelgård oppga for hvorfor min stilling måtte bort.

For de som lurer på om jeg vil anke juksedommen til Gammelgård, ligger nok svaret i denne setningen..

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #fretex #frelsesarmeen #salvationarmy