Der og da hadde jeg ingen mulighet til å kontrollere denne nye påstanden, men samme ettermiddag ble boken «Muldvarp i Siemens» hentet frem. På side 137 fant jeg én liten setning om Grimstad og det er i forbindelse med etableringen av Dalseideutvalget i 2005/2006.
Januar 2018
Alt man skal igjennom, ikke minst ventetiden.? Det er få dager siden avslutningen i retten og jeg har i tiden etter snakket med nær og fjern om saken. Flere av de som satt på tilhørerbenken inklusive noen av vitnene, tror at jeg vil vinne frem. Jeg håper de har rett, og sant og si tror jeg det selv også. Jeg kan ikke forstå annet etter alt som er kommet frem og dokumentert. Det ble avdekket at frelserne i styret utsatte meg for gjengjeldelser, de ble i likhet med konsernsjef Vestre «arrestert» for flere usanne påstander. Det samme gjaldt «granskeren» Kambestad fra advokatfirmaet Grette. Så egentlig vil saken omhandle hvorvidt det jeg er utsatt for, har sammenheng med varslingen, og min rett på varslervernet, og dermed også den påfølgende særlige omsorgsplikten fra arbeidsgiver. Når jeg ikke frem med dette, er det lite håp for meg, og som konsekvens også varslingsinstituttet i Norge.
Mens saken gikk for retten skrev jeg at jeg skulle utdype hvordan daværende styreleder Thorgeir Nybo hadde valgt sin etterfølger, advokat Knut Johan Onarheim, til å følge opp varslingssaken. Dette til tross for at Nybo var susende inhabil, og skulle holdt seg langt unna alle saksrelaterte prosesser. Og advokaten Onarheim aksepterte uten forbehold, eller med spørsmål til et samlet styre om dette var greit, selv om han som jurist måtte vite bedre.
Onarheim gikk også umiddelbart i gang med den skjulte prosessen med å få Erling Grimstad til å lede granskningen, til tross for at han visste at Grimstad hadde gitt råd til Nybo den gang Vestre og Nybo jobbet med å fjerne Udnesseter. Men det var akkurat derfor Onarheim ville ha Grimstad til å lede granskningen. Skulle den utvikle seg i en ubehagelig retning, kunne de enkelt sabotere ved å så tvil om Grimstads habilitet, ettersom han tidligere hadde gitt råd i en relatert sak.
Både i redegjørelsen Grimstad ga til Gretteadvokatene, og i vitneforklaringen i retten, fremhevet Grimstad hvordan Onarheim gjentatte ganger hadde vært på ham for at det måtte være ham som ledet granskingen. Ifølge Grimstad fikk han også beskjed fra Onarheim om at dette ønsket var avklart med styret, til tross for Grimstads tidligere rådgivning. Men en slik avklaring i styret har aldri funnet sted. Derimot ble det sikkert avklart frelserne imellom, som til stadighet «rottet» seg sammen om behandlingen rundt varslingssaken.
Thorgeir Nybo, fortalte under ed at han overhodet ikke ble underrettet av noen i styret om prosessen med valg og vedtak om å gi BDO oppdraget. Videre fikk vi høre at overraskelsen hans var stor da han fikk se at det var Grimstad som ledet det hele, og var den som skulle intervjue ham. Han påstod videre at han straks hadde stilt spørsmål ved Grimstads habilitet, og dessuten nettopp hadde skumlest min bok «Muldvarp i Siemens», og der lest at jeg hadde takket Grimstad for at Økokrim tok saken. Ifølge styrelederen dannet dette grunnlaget for hans påstand om en relasjon mellom Grimstad og meg.
Historien ikke bare skurrer, den er full av usannheter og usannsynligheter. For det første ville han aldri kjøpt, lånt, lest eller brukt et eneste minutt på en bok skrevet av en mann som har omtalt ham og konsernsjef Vestre som inkompetente lov- og regelbrytere, som i tillegg lyver og bedrar. For det andre er det totalt usannsynlig at han skulle «skumlese» denne boken på akkurat dette tidspunktet. For det tredje er ikke jeg kjent med at jeg noen gang har takket Grimstad og Økokrim, for deres arbeid i Siemens-saken. Til slutt kan jeg ikke huske å ha lest at Nybo presenterte dette eventyret, den gang «granskerne» fra advokatfirmaet Grette spurte ham om det samme.
I retten kunne jeg ikke sjekke ut påstandene om min og Grimstads relasjoner, men samme ettermiddag «skumleste» jeg min egen bok «Muldvarp i Siemens». På side 137 fant jeg én liten setning om Grimstad, og det omhandler etableringen av Dalseideutvalget i 2005/2006. Et utvalg som den gang skulle granske alle Forsvarets leverandøravtaler, etter at det ble klart at flere leverandører tok seg for godt betalt. Med andre ord er Thorgeir Nybo påstander beviselig bare løgn og fanteri. For riktig å understreke den åpenbare løgnen, er det faktisk slik at Grimstad ikke engang jobbet i Økokrim på dette tidspunktet. Han sluttet i Økokrim lenge før Siemens-saken skulle granskes, så hvordan skulle jeg kunne ha takket ham for Økokrim sin inngripen?
Men jeg derimot, kan sannsynliggjøre at Thorgeir Nybo var godt orientert om valget av BDO og Onarheims krav om Grimstad som leder, og at de var sammen om å sabotere granskningen. Jeg er i besittelse av epost-utvekslingen som viser at Nybo var mottaker av informasjonsskriv om blant annet valg av gransker, og det allerede måneder før BDO startet på den. Et skriv ført i pennen av Nybos selvvalgte etterfølger, den stadig involverte Knut Johan Onarheim.
Det føltes godt å vise for retten hvordan også frelseren Thorgeir Nybo forholder seg til kravet om sannferdig vitneforklaring.