Januar 2018
Hjemme i sofaen sliter jeg voldsomt med å skrive noen setninger. Hodet er helt tomt etter den innledende partsforklaringen min i tingretten. En forklaring som en nervøs tiåring ville fremført mye bedre enn meg. Heldigvis klarte advokat Staff å holde meg noenlunde på sporet, men for en elendig forestilling! Noe av årsaken til denne starten, er de to nesten hele dagene som advokaten til Frelsesarmeen har brukt på sin innledningsprosedyre. Det satt meg helt ut å høre på fyrens stadige gjentakelser fra Staff sin prosedyre, med opplesning av mine skriv, og med trykk på setninger og ord som skulle fremstille meg som kranglete og usympatisk. Advokat Weltzien brukte i det hele tatt mye tid på å vise meg som en styreplager fordi jeg ikke fikk viljen min, og som etterpå sverter Frelsesarmeen med bloggen «Monsens Revelje».
Men dette skjedde på Weltziens andre dag, mens hele den første dagen ble brukt på Udnesseter. Advokaten brukte dessuten den mindre troverdige Gretterapporten som bevis for at det ikke var noe å kritisere andre enn meg og Udnesseter for. Da jeg skulle starte min partsforklaring de resterende siste to timene av dagen, var hodet allerede fylt med «bomull».
Den reelle intelligenskvotienten på dette tidspunktet, kom virkelig til uttrykk da jeg skulle redegjøre for alt som har skjedd. Det ble rotete og usammenhengende, og det er ingen god opplevelse når du vet du må prestere på ditt beste. Men følelsen var den samme som da Gretteadvokatene Kambestad og Bjønness-Jacobsen, holdt på med deres forhørslignende intervjuprosess, i den såkalte «granskningen» deres. Jeg var også da fullstendig «vippet av pinnen», som det heter. Men i morgen, med de to siste timene jeg har til rådighet, skal jeg nok klare litt bedre!
Etter meg er det konsernsjef Vestre sin tur, og han er nok ikke så høy i hatten han heller.