• Per-Yngve Monsen

4. Fra vara til fullverdig styremedlem

Updated: Jul 20



Jeg ser leende på stesønnen min, Andreas. Han har nettopp fortalt en historie som har fått både kona Margrethe og min andre sønn, Tobias, til å kaste seg bakover i latter. Ved siden av Tobias, bare centimeter fra utkanten av bålstedet, ligger 120 kg hund fordelt på to individer, tilfredse og sammenkrøllet etter kveldens matøkt. Vi er samlet i skogen med fullmånen lysende over oss. Tispen Asena gløtter av og til i vår retning, med to reflekslysende øyne. Det kunne jo hende det kom seilende en godbit eller to, hvilket jo er en ganske vanlig foreteelse. For meg er slike enkle gleder med mine nærmeste, hva livet egentlig handler om. Det er slike stunder jeg vil minnes, når jeg engang blir gammel og skrøpelig, ikke konsernsjef Vestre, styreleder Nybo eller andre skrømt. Men akkurat nå er det nettopp slike skrømt som presser seg på.


Med unntak av ett eneste styremedlem, har mine skriv til Fretexstyret blitt totalt ignorert. Med noe som kanskje minner om en krusning av et smil, ser jeg for meg hvordan ledelsen i Frelsesarmeen må ha satt bordbønnen i halsen, etter at styremedlemmet jeg er vara for krevde en snarlig saksbehandling. Selv om det sikkert medførte en hektisk og konfidensiell kommunikasjon mellom bekymrede frelsere, kunne de ikke lenger møte Udnesseters varsling og mine spørsmål med taushet.


To dager senere ble møtet gjennomført på Gardermoen, men med en helt annen agenda enn hva styremedlemmet Graffer og jeg hadde bedt om. Den inhabile styrelederen Nybo ledet det hele i samarbeid med den omvarslede konsernsjefen Trond Ivar Vestre. Vestre hadde i tillegg hentet inn egen advokat for tilfellet. Den absurde gjennomføringen ble toppet av at dokumenter ble levert ut og samlet inn igjen av Thorgeir Nybo. Begrunnelsen for denne prosessen var ifølge styrelederen av hensyn til personvernet til varsleren Udnesseter. Ettersom Udnesseter ikke engang ble invitert for å fremføre sin versjon for styret, er ikke Nybos påstand troverdig.


Han og Vestre fikk hele arenaen og regien for seg selv, og fremførte sine versjoner om hvor bra Udnesseter var behandlet. Kanskje ble også virksomhetens kjerneverdier, som «kjærlighet» og «åpenhet» tatt frem, som ytterligere garantier for disse herrenes omsorgsfulle behandling i saken? Enden på denne farsen var i alle fall at frelserne i styret sørget for at møtet fremstod som om det hadde vært grundig og godt, og at Udnesseter hadde fått en meget forsvarlig behandling. Men Vestres og Nybos handlinger frem til dette styremøtet, som var det Graffer og jeg virkelig ville ha på agendaen, ble fullstendig fortiet og ignorert.


Dagen etter forteller Graffer meg at opplevelsen ikke minnet mye om en forsvarlig saksbehandling. Utlevering og inndragelse av dokumentasjon på under en time, gjorde det umulig å få oversikt. Styreleder Nybo og konsernsjef Vestre hadde hele regien. Graffer mente utfallet av møtet virket avtalt på forhånd, hvilket medførte en prosess og konklusjon uten innsigelser. Etter denne oppsummeringen trakk hun seg fra vervet, og jeg kom inn som ordinært ansattvalgt styremedlem.


Ordet «ordinært» er selvfølgelig en overdreven betegnelse for ansattvalgte medlemmer i dette styret. Reelt sett har slike medlemmer ingenting å si, da frelsesarmeens ledelse har flertallet og kan gjøre som de vil, hvilket de åpenbart også gjør uten hensyn til lover og regler. Med mine irettesettelser, karakteristikker og påpekninger av klare lovbrudd, begått av disse menneskene, har jeg nok enda mindre gjennomslagskraft enn det «vanlige» ansattvalgte styremedlemmet. Men det alle disse frelserne etter hvert innså, var at mitt opprykk betød at styremøtet på Gardermoen var en forgjeves forestilling, og at de igjen hadde mistet kontroll med situasjonen.


Tankene forstyrres av sønnen min Tobias, som nettopp har kastet en velvoksen kubbe på bålet. Den eksploderer i en kaskade av glør. Med øynene følger jeg en enslig glo som danser seg vei gjennom luften, for til slutt å legge seg på buksen til Andreas, den ni år eldre storebroren til Tobias. Det går et sekund før han merker den sviende varmen, og med stor kraft feier gloen bort. Skaden er imidlertid gjort, og selv et par meter unna ser jeg hullet etter gloen. Jeg hører den lave banningen til Andreas mens tankene sakte vender tilbake til det mørke hullet som Fretex nå representerer.


Jeg har allerede merket meg at kommunikasjonen med Lars Lunde, den grå eminensen i Fretex Norge, har avtatt voldsomt. Som økonomisjef i konsernet er han min fagansvarlig, men jeg hører lite fra ham for tiden. At det har sammenheng med mine styreaktiviteter, er helt åpenbart. Han sier imidlertid ingenting om det til meg. Jeg er klar over at hele konsernledelsen og flere andre nå vet om varslingssaken, og det som foregår i styret i Fretex Norge, men de fleste later som ingenting.


Det er tette relasjoner mellom konsernsjef Vestre, økonomisjef Lars Lunde, HR-sjef Ingvald Hansen og kommunikasjonssjef Trine Gjermundbo, og selvfølgelig er mitt engasjement allerede inngående drøftet mellom disse. De fleste av dem var involvert i prosessen mot Udnesseter, og ved at jeg nå fremstår som en direkte trussel mot konsernsjef Vestre, er jeg også en trussel mot «løpeguttene» hans.


Trusselen ble ikke mindre av at jeg fikk med meg ledergruppen i Fretex Øst-Norge, til å be konsernsjefen forklare saken for oss. Trond Ivar Vestre nektet med begrunnelsen i personalhensynet til Udnesseter. Jeg legger merke til at «personalhensynet til Udnesseter» er noe både Vestre og Nybo, henter frem som forklaring på manglende åpenhet. Ettersom Udnesseter selv ønsker å få alt som har skjedd opp på bordet, blir det hele ganske falskt. Avslaget til Vestre fungerte heller som en bekreftelse på «foul play» for oss, så ledergruppen i Fretex Øst-Norge varslet straks saken gjennom Fretex sin varslingskanal, BDO.


Av flere lovstridige forhold, fokuserte vi særlig på at Trond Ivar Vestre innkalte Udnesseter til et møte som Udnesseter trodde gjaldt hans manglende tillit til Vestre. Det ble imidlertid snudd til å dreie seg om Vestres manglende tillit til Udnesseter, og fremstod som et overfall på mannen. Som en følge av at Udnesseter hadde henvendt seg til styreleder, fikk han i tillegg to umulige valg av konsernsjefen. Begge omhandlet avslutning av arbeidsforholdet. I «referatet», som det viste seg at Vestre hadde fått hjelp av HR-sjef Ingvald Hansen til å utarbeide, fikk Udnesseter to ukers frist til å svare på hvilket alternativ han ville gå for.


Etter møtet varslet Udnesseter enda engang til styreledelsen ved Thorgeir Nybo og Jan Peder Fosen, en annen toppleder i Frelsesarmeen. Denne gang omhandlet det selvfølgelig det utilbørlige og lovstridige overfallsmøtet som Vestre og tydeligvis HR-sjef Ingvald Hansen, var ansvarlige for. Udnesseter ba innstendig om en konfidensiell behandling fra disse to frelserne Fosen og Nybo, og skrev til dem at dersom Vestre fikk vite at han igjen kontaktet dem, ville han sikkert bli sparket. Hva gjorde så disse to herrene? Jo, de gikk rett til konsernsjef Vestre som i sin tur skrev en epost til Udnesseter, hvor den stakkars mannen fikk beskjed om at siden han på nytt hadde gått til Jan Peder Fosen og Thorgeir Nybo, var tilbudet at han måtte fratre stillingen sin.


Uansett hva slags selskap man jobber i, så er slik atferd dypt uetisk og dessuten i strid med loven. At det nettopp er Frelsesarmeens øverste ledelse som står for en så klanderverdig behandling, er jo ikke til å tro. Det slår meg at når de kan gå frem slik ovenfor Udnesseter, lover det nok ikke så godt for meg heller..


Selv om jeg i starten av denne saken fryktet veldig for konsekvensene for egen del, har den avtatt betraktelig. Det har sammenheng med at jeg ganske fullstendig har mistet respekten for ledelsen både i Frelsesarmeen og konsernledelsen i Fretex. Å varsle på dem innebærer nok avslutning av arbeidsforholdet en gang i nær fremtid, men kanskje det ikke er så ille når arbeidsmiljøet er belemret med lovstridige handlinger og kvalmende overfladisk og falsk fromhet.


Her jeg sitter rundt et stort og varmt bål med familien føler jeg meg forholdsvis sterk. Fretex er dessuten ikke Siemens, hvilket betyr at drapstrusler og lignende ikke er noe jeg behøver å frykte denne gang. Likevel er det klart at påkjenningene fremover vil bli store, og helt sikkert betydelig større enn hva jeg føler akkurat nå.


Margrethe sier noe, tydeligvis henvendt til meg. Jeg nikker og smiler over bålrøyken uten å få med meg et eneste ord. I tankene er jeg fortsatt i mitt mørke hull, og tenker på personalbehandlingen Udnesseter ble utsatt for. Det grundig korrupte styremøtet på Gardermoen medførte at han ble like grundig ekspedert ut av Frelsesarmeen. Det vanket ingen feiring og tale for hans 25 år i virksomhetens tjeneste, bare lukkede dører, taushet, ydmykelse og en uberettiget skamfølelse, på hans siste tur ut av Frelsesarmeens hovedkvarter i Oslo.


Etter ledergruppens varsling tok det ikke lang tid før styreleder Nybo og nestleder Lindis Evja, ville ha varslingen saksbehandlet hos eier, dvs. Frelsesarmeens ledelse hvor begge disse sitter. Men akkurat den opplysningen fant ingen av dem bryet verd å nevne. Hadde de fått gjennomslag kunne Frelsesarmeens styrerepresentanter i Fretex Norge, i ro og mak konkludert akkurat slik de ville.


Med de tillitsvalgtes hjelp torpederes forsøket, og styret blir i flere sterkt argumenterende skriv lagt under press for at BDO, vår varslingskanal, skal behandle saken. Det er ikke sikkert det fører frem, men det blir vanskelig for frelserne å ignorere de ansattes krav og ønsker, uten å avsløre sine egentlige hensikter alt for tydelig. Avgjørelsen faller i neste styremøte om ca. to uker.


Selv om jeg lenge har kjempet mot Frelsesarmeens ledelse i denne saken, har jeg ennå ikke deltatt i et eneste styremøte. Jeg aner ikke engang hvordan flere av disse frelserne ser ut. Noe jeg forsåvidt kunne klart meg uten. Jeg gruer meg til møtet, og frykter for at evnen til å fremføre både budskap og strategi vil lide kraftig under presset jeg føler. Frelserne i styret er sikkert også litt engstelig for hva jeg kan stelle i stand, og det er jo en liten trøst. Det er ikke lenge siden jeg var stolt av Fretex sin visjon; «Vi gir folk grunn til å tro på fremtiden». Nå klinger ikke denne visjonen særlig bra lenger.


Heldigvis står jeg ikke alene. Jeg har en sterk og trygg familie, med ungdom som i beste pc/tv-tid ofte heller tilbringer tiden ved et bål, og deler prat og latter med oss gamlingene. Mens naturens egen lommelykt henger over oss, setter vi til slutt muntert og støyende nesen hjemover. Fretex og det mørke hullet, er for en stakket stund lagt til side.


#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #varslerombud #hms #fretex

  • White Facebook Icon

+47 948 96 156

© 2020 Monsens Revelje AS | Mikkel Revs vei 51, 0688 Oslo | Foretaksnummer NO 925 320 129