• Per-Yngve Monsen

39. Det drar seg til

Updated: Jul 20



Januar 2018


Rettssaken bare 5 dager unna og tiden går med til forberedelser i begge leirer, vil jeg anta. Det er ikke til å legge skjul på at mavens sommerfugler danser stadig villere. Det er flere viktige forhold som skal frem i den rettslige prosessen. Det underliggende vil for eksempel være av sentral og avgjørende betydning for både min sak, og faktisk for hele varslerinstituttets grunnmur;


Advokatfirmaet Grette har i sin «granskning» konkludert med følgende;


«Vernet mot gjengjeldelse i arbeidsmiljøloven § 2-5 kommer bare til anvendelse ved varsling om kritikkverdige forhold. Grette har i del 3 konkludert med at de forhold ledergruppen tok opp i varslingen, ikke er "kritikkverdige forhold", jf. arbeidsmiljøloven § 2-4. Per-Yngve Monsen har derfor ikke det spesielle vernet mot ugunstig behandling som følger av arbeidsmiljøloven § 2-5.»


6. desember 2018 stilte jeg derfor følgende spørsmål til Arbeids- og sosialdepartementet; «Er lovteksten og forarbeidene til varslerparagrafene slik at dersom det i etterkant ikke foreligger funn som bekrefter innholdet fra en forsvarlig varsling, vil ikke den som varslet være beskyttet av varslervernet?


Svaret kom for to dager siden;


«Arbeidsmiljøloven § 2 A-1 andre ledd stiller krav om at arbeidstakers fremgangsmåte ved varsling skal være "forsvarlig". Dette omfatter både måten det varsles på og selve grunnlaget for varslingen. Når det gjelder grunnlaget for et varsel, må varsleren være i god tro om at det foreligger et kritikkverdig forhold (slik at det dermed er et saklig grunnlag for varslingen). Det er imidlertid ikke avgjørende at opplysningene som varselet bygger på senere viser seg å være feil; det avgjørende er hva varsleren hadde rimelig grunn til å tro på varslingstidspunktet. Departementet viser i den forbindelse til at det følger av Ot.prp. nr. 84 (2005-2006), i merknaden til (den daværende) bestemmelsen i § 2-4 andre ledd, første punktum som i dag er videreført i § 2 A-1 andre ledd, at:


"Kravet om at ytringen skal bygge på et forsvarlig grunnlag vil si at arbeidstakeren skal være i aktsom god tro om at det faktisk foreligger kritikkverdige forhold. Poenget er at arbeidstaker ikke skal gå ut med grunnløse eller svakt funderte påstander. Kravet om forsvarlig grunnlag relaterer seg for det første til riktigheten av faktiske opplysninger. For det andre omfatter det vurderinger og slutninger som arbeidstaker gir uttrykk for og som er utledet av de faktiske opplysningene, for eksempel hvorvidt forholdene er lovstridige. Det vil ikke være avgjørende om arbeidstaker i etterkant viser seg å ta feil. Det avgjørende vil være hva denne arbeidstakeren hadde rimelig grunn til å tro ut fra sin posisjon og kompetanse og med de opplysninger som var tilgjengelige på det tidspunktet da varslingen skjedde. Hvor streng aktsomhet som kreves bør avhenge blant annet av arbeidstakerens stilling og faglige kompetanse, tidsaspektet og hva slags opplysninger det er tale om. Det kan ikke stilles for strenge krav til arbeidstakers aktsomhet."


Departementet mener at denne uttalelsen fra forarbeidene gir uttrykk for gjeldende rett, og at det således ikke kan legges til grunn at varslervernet ikke gjelder dersom det i ettertid ikke foreligger funn som bekrefter at innholdet i varselet er riktig.»


Nok en bekreftelse på at det er millionhonorarene fra til dels omvarslede Lindis Evja og de andre frelserne i styret i Fretex Norge, som har vært det førende.


#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #fretex #frelsesarmeen #salvationarmy #staffadvokatfirmaet #grette #arbeidsogsosialdepartementet

  • White Facebook Icon

+47 948 96 156

© 2020 Monsens Revelje AS | Mikkel Revs vei 51, 0688 Oslo | Foretaksnummer NO 925 320 129