Desember 2018
Tiden går og jeg hører ingenting fra mannen, som hovedkvarteret i London har gitt alle fullmakter til å rydde opp, William Cochrane, Frelsesarmeens leder i Norge. Det har heller ikke ført til noe at andre også har bedt ham ta kontakt med meg, for mange ønsker å unngå denne rettssaken som er rett rundt hjørnet. Ikke minst jeg, og denne frykten får meg til å sende Cochrane et frustrert skriv (oversatt til norsk);
«Mr. Cochrane, Jeg vet at det er personer innen FA som har forsøkt å få til et møte mellom deg og meg i forbindelse med den pågående varslingssaken. Deres fremste motiv for dette er å forhindre en rettssak som uansett utfall, vil påføre FA en omdømmebelastning. Det er min oppfatning at du har gitt disse personene inntrykk av at du ønsket å snakke med meg, for å finne en løsning til det beste for alle parter. Som du vet har jeg forsøkt å se etter andre løsninger enn en rettssak fordi det vil være skadelig for FA og deres ansatte.
Dager, uker og måneder har passert og jeg venter fortsatt på noe som antyder at du faktisk vil ha en slik samtale. Det får meg til å undres på om du på FA, de ansattes og min bekostning avventer en rettsavgjørelse før du bestemmer deg for hva du skal gjøre? En slik tilnærming vil i såfall fremstå som ytterst kynisk og langt fra de verdier man forventer å finne i FA.
Jeg er også overrasket over det faktum at du ikke én eneste gang siden april 2017 og frem til i dag har ønsket å høre min versjon. Dette er en sak som mulig involverer FA sitt rykte på en svært alvorlig måte, og ikke bare i Norge.»
Frelsersjefen Cochrane gir ganske snart sitt svar. Det har samme «fromme» fremtoning som jeg nå er blitt så vant med fra frelserne i styret i Fretex Norge AS, og det har jeg skjønt ikke lover godt;
«Kjære Mr. Monsen. Som et prinsipielt poeng må jeg understreke at det ikke er for meg, som kommandør for FA i Norge, Island og Færøyene, å blande meg inn i saker som håndteres i Fretex. Jeg må være trofast til prinsippene om god forretningsskikk. Det følger av disse prinsippene at jeg, som kommandør i FA og/eller som generalforsamling i Fretex Norge AS, ikke vil engasjere meg i forhandlinger om et mulig forlik. Det er korrekt at mange innen FA er bekymret, det er også jeg. For alle som har kontaktet meg har jeg understreket at min dør alltid er åpen- og at jeg alltid vil høre, men mitt perspektiv vil være av pastoral karakter. Hvis du ønsker å kontakte meg i en slik kapasitet så vet du hvor du vil finne meg. For sikkerhets skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg mellom 22. desember og 8. januar ikke vil være tilgjengelig for møte med deg.»
Det tar meg bare noen minutter å svare ham;
«Mr.Cochrane, Jeg finner det underlig at du trekker frem slike prinsipper som at du ikke blander deg inn i saker som håndteres av Fretex. Enda mer underlig at du skriver; «Jeg må være trofast til prinsippene om god forretningsskikk», all den tid du absolutt har involvert deg når det kommer til Udnesseters forespørsler. Dessuten er det mitt inntrykk at du totalt har misledet de personer som har ønsket et møte mellom oss. Inntil nå har jeg vært villig til å snakke med deg for å finne en løsning til det beste for FA/Fretex. Men du har avslørt at du er langt fra en mann med prinsipper, integritet og ærlighet.»
Skrivet er skikkelig dårlig nytt. Jeg vet at Cochrane har engasjert seg betydelig i varslingssaken, og er klar over alvoret. Han er også klar over at det er en arbeidsrelatert sak, uten noen form for åndelig eller spirituell dimensjon. Med hans forretningsmessige involvering og hans usannheter om eget mandat, samtidig som han helt tydelig har bestemt seg for å la meg gjennomgå en 14 dagers rettssak som kan ende opp med min totale ruin, strekker han seg til en samtaleinvitasjon hvor han innehar en pastoral funksjon. Han skal da fremstå som en åndelig veileder for meg, til tross for at han er øverste leder for min rettslige motpart!? Hans pastorale og åndelige tilnærming i denne konteksten, bryter med Frelsesarmeens egne retningslinjer for slik utøvelse. Men det hjelper nok ikke meg særlig mye.
I mitt ganske umiddelbare svar skriver jeg om disse tingene, og forsøker dessuten å drepe karakteren hans med følgende avsluttende setning; «du er langt fra en mann med prinsipper, integritet og ærlighet.».
Nok et mindre smart utbrudd, men jeg er så lei av unnfallenhet, falskhet, løgn og bedrag hvor jeg enn snur meg etter hjelp i saken. I denne tilstanden ber jeg likegodt svensken Kleman og sjefen hans i London, om å forklare hvorfor meg hvorfor de sier at Cochrane har den fulle og hele myndighet, mens Cochrane sier noe annet til meg?
Men Kleman og Frelsesarmeen i London har sagt sitt, for svar får jeg aldri.