April 2018
Jeg sitter henslengt i sofaen og ser på kona. For noen uker siden etablerte vi altså bloggen «Monsens Revelje», og har fått til en finfin fordeling av hvem som skal gjøre hva. Jeg skriver og Margrethe gjør alt det andre, ja bortsett fra å lage den obligatoriske skrive-kaffen naturligvis. Den oppgaven tar jeg selv, i alle fall av og til. Margrethe har akkurat gjort seg ferdig med det tekniske rundt innlegget «Statens etikk i praksis», og er i ferd med å publisere det. Jaggu har jeg en flink kone!
For egen del sitter jeg med spesielle følelser siden det er Siemens og den tidligere sjefen i selskapet, Per Otto Dyb, jeg nå har skrevet om. Jeg er rystet over at denne mannen, som selv var sentral i Siemensskandalen og som gjorde sitt for å skjule overfaktureringen av Forsvaret, senere ble tilsatt som styreleder i den statlige virksomheten, Innovasjon Norge, mens han samtidig hadde styreroller både i Siemens og andre steder i næringslivet. Er det noen andre enn jeg som tenker «to hatter»?
Nå nærmer det seg et lite oppslag om Fretex i Aftenposten, og jeg lurer på hva konsernledelsen tenker. Saksfremstillingen til journalisten er i grunnen ganske tam, men det er likevel bedre enn ingenting. Vestre på sin side, forteller Kagge at han ikke vil uttale seg før saken kommer for retten, og Gretteadvokatene er minst like tilbakeholdne. Og det er det. Jeg innser at trykket mot disse frelserne, mest sannsynlig må komme gjennom min egen blogg.
Helsen har tatt seg noe opp, og det har nok sammenheng med at jeg ikke lenger føler meg så på defensiven. Jeg er innstilt på å møte på jobb etter at sykemeldingsperioden går ut, men min tilstedeværelse vil trolig være svært problematisk for virksomhetsledelsen. Jeg sender Fretexledelsen en epost om dette, og mottar snart en bekreftelse på at jeg fritas for arbeidsplikt inntil det foreligger en rettslig avgjørelse.
Opptakten til rettssaken er temmelig lik det jeg opplevde i Siemens. For å bli nærmest identisk mangler det bare at Fretex går til sak, for å kreve at jeg fratrer stillingen inntil dom foreligger. Det lyktes ikke Siemens særlig godt, og det burde ikke gå Fretex noe bedre om lovverket betyr noe som helst. Jeg har etter loven rett til å stå i stilling inntil endelig avgjørelse, og mye av årsaken er at rettslige prosesser er dyrt, og uten lønn er det ganske vanskelig med rettslig prøving.
Om Fretex gjør et forsøk og i tillegg vinner frem, slipper de min lønnskostnad samtidig som presset på meg øker drastisk. Og vinner de frem i en slik innledende runde, vil det dessuten være en indikasjon på hvordan det vil gå i hovedforhandlingen. Saksomkostninger på rundt en million kroner, uten engang å ha en lønn til å dekke noe av dette, vil være katastrofalt for meg og min familie. Det er klart at konsernsjef Vestre, styreleder Lindis Evja og de øvrige toppene i Frelsesarmeen, vurderer dette virkelig seriøst.
Kleman og frelserne i London har ellers vært tause i lang tid, og jeg har derfor gitt dem opp. Men det er nok litt tidlig for det, for plutselig kommer det noe fra svenske Kleman. Han har visstnok; «startet to follow up the case». With this email I acknowledge receipt of your emails and assure you that there is nothing the Norway, Iceland and Faroe Islands Territory is not fully empowered and able to handle, regarding these matters taking place in Norway. Jeg roper på Margrethe som leende rister på hodet. «Det var litt av en oppfølging! Hvordan er det mulig å bruke nesten tre måneder på å formidle noe slikt?» Kona ser himmelfallen ut, og det skjønner jeg godt. Dette er bare tull..