Med dette innlegget vil jeg forsøke å beskrive litt hvordan jeg følte det i tiden etter 8 august 2016, da Udnesseter sendte varslingen sin til styret i Fretex Norge. Som varamedlem i styret var jeg altså en av mottakerne;

9. august 2016

«Oj! Hva er dette?» Jeg ser på eposten som akkurat har ramlet ned i innboksen. Det er fra tidligere butikkjedesjef Bent Udnesseter, som med en nøytral overskrift; «Brev til styret i Fretex Norge AS», skriver om hvordan han etter 25 år i Fretex/Frelsesarmeen har blitt behandlet av konsernsjef Trond Ivar Vestre. Den vedlagte dokumentasjonen består blant annet av et referat skrevet av konsernsjefen, fra et møte Udnesseter hadde med ham 19. mai 2015. I referatet står det faktisk at Udnesseter ikke utviser respekt eller tillit til Trond Ivar Vestre som er hans leder og beslutningstaker. At Udnesseter har gått til styreleder opplever konsernsjefen som «å bli dolket i ryggen».

Jeg skyver databrillene litt lenger opp på nesen mens jeg kjenner rynkene presser seg enda et hakk dypere inn i ansiktet. «Hmm, i all verden..?». Øynene fikseres på avslutningen i referatet. Konsernsjef Vestre gir Bent Udnesseter to valg; enten å akseptere og respektere Trond Ivar Vestre som sin leder, ellers får det konsekvenser for Udnesseter sitt arbeidsforhold. Det andre valget er at han fratrer stillingen. Trond Ivar Vestre avslutter med at den underordnede innen 2. juni 2015 må gi skriftlig tilbakemelding på hvilket alternativ han vil gå for. «Jøss, det var litt av et referat.» Jeg mumler for meg selv.

Eposten til Bent Udnesseter er et utvilsomt varsel, og det skal altså være den første erfaringen jeg får som varamedlem i styret i Fretex Norge? En varsling på sjefen sjøl? En irriterende og varm kløe brer seg. Jeg hever blikket fra skjermen og myser gjennom vinduet. På den andre siden av dalen under noen mørke skyer, ser jeg konturene av en samling rustrøde bygninger. Av alle steder jeg kunne havnet etter Siemens-skandalen, så skal det være her!? På et kontor med utsikt direkte mot min gamle og svært så skumle motstander? Bygningene og de tunge mørke skyene får meg til å tenke på Mordor fra eventyret til J.R. Tolkien. Som om de mørke skyene har lest mine tanker, starter de å bevege seg i min retning. Fingrene river litt nervøst i skjortekragen, behovet for luft er påtrengende.

To uker senere detter det inn en epost fra styreleder Thorgeir Nybo. Det er adressert til alle i styret og Nybo skriver at han sammen med konsernsjefen og selskapets HR-sjef Ingvald Hansen, har snakket med NHO, for å finne ut av hvordan de skal håndtere varslingen til Udnesseter. «Javel...?». Dette var litt av en håndtering? Så vidt jeg vet er det da styret som har mottatt varslingen, så hvorfor holdes styret utenfor, mens han det varsles på og HR-sjefen? straks involveres av styreleder Nybo? Jeg lar det gå en times tid før jeg svarer på den mildt sagt underlige eposten, med en forsiktig hinting om Fretex sine formidable verdier, og at våre ansatte fortjener en korrekt behandling.

Det går en dag eller to og så mottar vi i styret en redegjørelse om foranledningen til Udnesseter varsel til styret. Redegjørelsen er fra konsernsjefen og min umiddelbare oppfatning er at dette ikke er noen redegjørelse. Det er bare en urovekkende samling av subjektive, udokumenterte påstander, som dessuten ikke kan stemme med virkeligheten. Dokumentasjonen fra Bent Udnesseter og informasjonen jeg har innhentet på egenhånd, avviker betydelig fra redegjørelsen til Trond Ivar Vestre.

Måten saken utvikler seg på, skaper inntrykk av at flere i styret, foruten styreleder Thorgeir Nybo, allerede er ganske grundig involvert og kjent med innholdet i varselet. I tillegg må også andre være det, slike som HR-sjef Ingvald Hansen, ellers er det ytterst unaturlig å involvere ham i en varsling rettet til styret, og før styret får behandlet den. Felles for dem alle er den påfallende iveren etter å samle seg rundt konsernsjef Vestre, til tross for den lite etterrettelige redegjørelsen hans.

Før varslingssaken kom på bordet har jeg ikke hatt problemer med verken konsernsjef Vestre, eller andre i styre og stell av Frelsesarmeen og Fretex. Det kan muligens ha sammenheng med at jeg tidligere har hatt svært lite med dem å gjøre. Det som imidlertid avtegner seg nå, gir meg virkelig vond smak i munnen. Bent Udnesseter har bare noen dager igjen i Frelsesarmeen, og det er ingen som slutter opp rundt ham, til tross for den klart lovstridige behandlingen han har fått av minst Trond Ivar Vestre. Og jo mer jeg leser av dokumenter, jo mer ser jeg hvor involvert også styreleder Nybo er i dette. Det forklarer hvorfor han så raskt gikk i gang og «rottet» seg sammen med den omvarslede konsernsjefen.

Neste morgen skriver jeg til styret med innledningen; «Det er med en del ubehag jeg velger å følge opp denne saken, men jeg kan ikke la det være av den grunn». Jeg problematiserer Trond Ivar Vestre sin redegjørelse, og hevder basert på den informasjon jeg har, at fremgangsmåten i saken mot Bent Udnesseter fremstår som i strid med arbeidsmiljøloven og Fretex sine egne verdier. Jeg avslutter med spørsmål om hvordan styreleder bare kan konkludere, uten at styrets medlemmer også får være med å drøfte forholdet. Dagen går uten at jeg hører noe fra verken Thorgeir Nybo eller de andre frelserne i styret.

Denne stillheten vedvarer, og på ettermiddagen 26. august skriver jeg at det haster med å få i gang en forsvarlig prosess, siden det bare er noen få dager igjen før Udnesseter må ut av virksomheten. I skrivet redegjør jeg for min oppfatning av saksforløpet, og krever deretter en ekstraordinær styrebehandling. Jeg ber samtidig styreleder Nybo om at konsernsjef Vestre ikke informeres om innholdet i min epost, før etter at det er foretatt en gyldig styrebeslutning om hva som skal skje videre.

Det går faktisk tre hele dager uten en eneste tilbakemelding fra et eneste styremedlem!? Først på morgen 30.august svarer styrelederen med at skrivet mitt er sendt til konsernsjefen. Jeg reiser meg i stolen, lamslått. Dette er jo helt utrolig, skjer dette virkelig? Fyren har rett og slett bare utlevert meg, og på det groveste brutt med konfidensialiteten som gjelder for styresaker. Sjokket forvandler seg raskt til et voldsomt sinne, og før jeg får tenkt meg om har jeg allerede sendt en epost hvor jeg skriver; «Det fremstår som det er et betydelig inkompetent samrøre mellom styreleder og daglig leder, som begge virker å slite vesentlig med integritet, og evne til selvkritikk. De blander roller og tar seg til rette langt utover lover og regler, lyver og bedrar, tilsiktet eller ikke. «Tryne»faktor, fremfor lov og regelverk, virker i denne saken å ha vært det avgjørende for konklusjonen rundt BU sitt arbeidsforhold i Fretex.».

Å skrive samtidig som man er fly forbannet, er som regel ikke så smart, men styrelederens atferd er så totalt uakseptabel. Ved å informere Trond Ivar Vestre om hva jeg ser for meg, som naturligvis vil være truende for Vestre og posisjonen hans som konsernsjef, vil konsernsjefen nå ha sterke motiver for å uskadeliggjøre trusselen jeg utgjør. Og Vestre med sin posisjon, kan lett gjøre noe med mitt arbeidsforhold, slik han gjorde med Bent Udnesseter sitt. Dersom Nybo ikke hadde gjort dette, ville ikke Vestre vite annet enn at et samlet styre ønsket et ekstraordinært styremøte, for en grundigere behandling. Men Nybo har med dette kastet meg til «ulvene», og nå er det ingen vei tilbake for meg. Det vet jeg, fordi jeg har varslet på toppledelse før..

Den natten drømmer jeg. Kroppen ligger tungt i et ravnsvart nesten sirkelrundt vann omringet av høye og mørke trær. Jeg kjemper for å holde meg stille, urørlig, for ikke å synke. Men vannet trekker meg sakte og ubønnhørlig nedover. Åndedrettet er i ferd med å komme ut av kontroll, ganske snart er det bare nesen som er i friluft. Plutselig oppdager jeg at armene holder i hvert sitt lodd. Av en eller annen grunn holder jeg fast ved disse loddene, men panikken overtar når nesen også går under. Hostende, harkende og kavende slipper jeg det ene loddet for å kjempe meg opp for å puste. Jeg snur meg og ser hvordan loddet langsomt glir videre ned i dypet med et grønnaktig skjær etter seg. Hivende etter pusten våkner jeg brått.

De første sekundenes lettelse over at det bare var en drøm går raskt over til grublende spørsmål. Jeg har ikke for vane å dvele ved drømmer, men denne drømmen var ekkel, og virker som et dårlig varsel. Det er ganske åpenbart at jeg frykter situasjonen jeg har havnet i, men det nytter ikke å tenke på det nå. Det er kun en vei, og det er fremover eller kanskje snarere nedover..?

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #varslerombud #hms #fretex