Juli 2017 (femte del)
Etter varslingen til mellomlederne i selskapet, hadde jeg et lite håp om at noe ville skje. Kanskje kunne det medføre en tvungen åpen prosess, hvor konsernsjefen selv måtte svare på spørsmål om varslingssaken? Jeg blir forsiktig optimist over at daglig leder i Fretex Midt-Norge få dager senere, skriver følgende til styreleder Lindis Evja;
«Ledergruppen i Fretex Midt - Norge AS stiller seg bak forslaget om å få belyst saken () i et åpent forum med en dialogbasert tilnærming med involverte og informerte parter. Det er slik vi ser det klokt i den situasjonen vi nå står oppe i, selv om saken formelt er avsluttet. Åpenhet er en kjerneverdi i konsernet vårt og en fane som bør holdes høyt. På vegne av ledergruppen i Fretex Midt- Norge AS.»
En tilsvarende forespørsel får Evja fra ledergruppen i Fretex Nord-Norge. Men styreleder Evja og konsernsjef Vestre møter dette på samme vis som de tidligere gjorde med oss varslerne, de tillitsvalgte og daglig leder i Fretex Øst-Norge, da vi i juni fikk presentert Grettes «funn» på Edderkoppen revyteater. Disse lederne får samme behandling med Kambestad som eventyrforteller, og dermed er også de uskadeliggjort. Det var det, og nå er jeg sørgelig alene.
Internrevisor Magne Pedersen sender meg en epost hvor han hevder han skal se på saken. Jeg rister på hodet når jeg leser det, for jeg har for lengst plassert ham. Jeg skriver likevel om han bør se på økonomisjefens delaktighet i uetiske handlinger fra konsernledelsens side. Er det for eksempel greit at konsernsjefen lyver til de ansatte om at Udnesseter gikk over i ny stilling i Frelsesarmeen, mens han i realiteten hadde fått sparken, og bare skulle jobbe med noen prosjekter i Frelsesarmeen den lille tiden han hadde igjen? Og hele tiden ble han lønnet av attføringsvirksomheten Fretex, og det er jo ulovlig bruk av statlige regulerte midler. Det var ellers datterselskapene som måtte ta lønnskostnaden, og uten at konsernsjefen eller økonomisjef Lars Lunde informerte ledelsene i disse selskapene. I en kontekst hvor konsernsjef Vestre krevde mest mulig overskudd fra sine daglige ledere, virker det enda mer uetisk.
Den som bokførte lureriet var ingen andre enn min fagsjef, økonomisjef Lars Lunde. I Fretex er det slik at datterselskapene helt og holdent dekker driften av morselskapet Fretex Norge. Men ingen får innsyn i hva det er vi faktisk betaler for. Lars Lunde og resten av konsernledelsen kan dermed reise på heisaturer og misbruke givermidler over en lav sko, uten å måtte stå til ansvar for andre enn seg selv. For meg er dette ganske uholdbart, men internrevisor Magne Pedersen skriver tilbake; «Fint om du kan presisere to forhold: Hva mener du er kritikkverdig forhold? Hvilke regler mener du er brutt?» Ja si det du, kanskje er det nettopp din jobb og ikke min? tenker jeg, men skriver i stedet tilbake; «..at jeg må presisere dette for deg som er vår internrevisor, synes jeg er rart. I våre etiske retningslinjer fremheves det at alt vi gjør og sier skal tåle dagens lys. Du kan bare spørre deg selv, vil slike avsløringer være noe media kan fatte interesse for?». Hans mangel på svar er den endelige kroken på døra for et fortsatt vennskapelig bekjentskap. Med tanke på situasjonen jeg befinner meg i, tar jeg hans mangel på handling personlig.