• Per-Yngve Monsen

18. Kongen på haugen

Updated: Jul 20



Juli 2017 (fjerde del)


Internrevisor Magne Pedersen i Frelsesarmeen gikk i samme rettslæreklasse som meg, en gang på åtti-tallet og vi har felles bekjente. I tillegg trente vi på samme sted nede i gamlebyen i Oslo og har alltid vært på hils, og gjerne utvekslet noen ord i samme slengen. Etter å ha sett ham spasere vekk fra gamle Edderkoppen Revyteater, stedet hvor advokat Kambestad skal fremføre sine «granskningsfunn», er jeg ganske betenkt. Plutselig husker jeg også at Pedersen et par måneder etter varslingen kom inn på kontoret mitt for å slå av en prat. Jeg visste ikke den gang at han jobbet i Frelsesarmeen, og ble positivt overrasket over besøket fra en bekjent fra gamle dager. Men jeg skjønner nå at han hadde en agenda. Og det var åpenbart å roe ned mitt varslerkorstog mot styret og konsernledelsen. Han forsøkte å bagatellisere det hele, og hadde det ikke vært for dette gamle bekjentskapet, ville jeg blitt støtt av det. Siden har jeg ikke sett ham, ikke før nå.


Bortenfor Edderkoppen revyteater ser jeg Onarheim, Evja og Vestre som snakker sammen med et par andre ukjente personer. Det hele tyder på at de har vært her en stund og sikkert «rottet» seg gjennom planen for dagens fremføring. Jeg rister på hodet av prosessen. Hvordan kan det være mulig å la den omvarslede konsernsjefen overvære dette, som en triumferende og tuktende keiser?


I et ganske mørkt rom, trolig et tidligere omkledningsrom for Edderkoppens revyskuespillere, begynner advokat Kambestad på sin redegjørelse. Stedet er i grunnen ganske passende for forestillingen vi nå skal overhøre. Mens vi fire varslerne sitter på rekke og rad i motsatt ende av advokat Kambestad, sitter Evja og Onarheim til venstre for oss. Onarheim skuler mye på meg, og liker sikkert ikke at jeg også er med. Det var jo ikke deres mening, men de får tross alt ikke kontroll med alt. Konsernsjef Vestre har plassert seg på vår høyre side, og kanskje er meningen å gi oss følelsen av å være omringet. Taktikken fungerer nok på enkelte av mine medvarslere, men jeg gir ganske blaffen.


Kambestad forteller først om seg selv, Grettes mandat i granskningen og hvilke spilleregler som gjelder for granskning. Kontradiksjonsrett, innsamling og sammenstilling av fakta, konfidensialitet og andre prosesser nevnes og fremstilles som om Gretteadvokatene har fulgt dette til punkt og prikke. Deretter går han inn på sin egen bakgrunn og ikke minst fortid i LO. I den forbindelse forteller han om hvordan han ofte har stått opp for varsling og varslere. Jeg henter da opp Redaktørforeningens innlegg og avbryter advokaten med opplesningen av Arne Jensens beskrivelse av Kambestad som en maktutøvende kompanjong til arbeidsgiversiden. Kambestads manglende respons på høytlesningen følges av et underlig ansiktsuttrykk. De tre frelserne Evja, Onarheim og Vestre, vrir urolig på seg og ser ikke ut til å like situasjonen noe særlig de heller.



Kambestad får etter hvert både summetonen og regien tilbake. Endelig kommer han inn på varslerparagrafene i AML og jeg tenker på hvor frekt han i rapporten hevder at fordi han og de andre svinepelsene hos Grette mener jeg har feil på alle punkter, så har jeg heller ikke beskyttelsen fra varslervernet. Jeg spør hvor han har det fra at dersom en varsler ikke har rett i sin varsling, så har vedkommende heller ikke krav på varslervernet. For hvis det virkelig var slik ville jo ingen våget å varsle! Det er ganske åpenbart at varslerparagrafene og deres forarbeider ikke skal forstås med en slik vesentlig negativ konsekvens både for samfunnet og for den som varsler. Kambestad har ingen forklaring på det og sier bare at der er vi uenige, mens jeg tenker at advokaters «granskninger» og synspunkter litt for enkelt kan kjøpes for penger.


Det topper seg da en av mine medvarslere spør Kambestad hvorfor vår hovedinnvending i varslingssaken ikke foreligger som ett av punktene de behandlet. Det manglende forholdet er det underliggende;

19/5-2015;

19 mai 2015 befinner Udnesseter seg i møte med konsernsjef Vestre. Et møte han trodde skulle omhandle hans manglende tillit til Trond Ivar Vestre. Men det ble motsatt, det alvorlige problemet var ifølge Vestre, Udnesseter sine illojale henvendelser til styreledelsen. I møtet fikk Udnesseter derfor to valg å forholde seg til, hvor valg 1 var å fullstendig og umiddelbart innordne seg Vestre ellers ville det få konsekvenser for arbeidsforholdet, eller valg 2 som var å gå på dagen!? Da kunne Vestre også tilby seg å bistå med å finne arbeid utenfor Fretex. Frist til å bestemme seg for valg satt konsernsjefen til 9. juni. 27 mai varslet Udnesseter styreledelsen ved Fosen og Nybo, om behandlingen han ble utsatt for i dette møtet, men møtes med taushet. 29. mai tar han på nytt kontakt med styreleder Jan Peder Fosen, og ber om råd og hjelp. Samtidig ønsker han konfidensiell behandling fordi; (...han (Vestre) gir meg vel kanskje sparken dersom jeg ber om råd fra deg..), skriver han. Fosen og Nybo informerer i stedet Vestre om varslingen til Udnesseter, mens Fosen svarer Udnesseter med at han ikke kan ha en samtale med ham, og at dette er en personalsak han må ordne med Vestre.

3 juni ber styreleder Fosen om en telefonsamtale med Vestre, hvor samtalen skal omhandle Udnesseter. To dager senere skriver Nybo til Vestre, hvor han takker for hyggelig og god samtale og at han har sett over mailen til Udnesseter. Nestleder Nybo mener Vestre har nok materiale til videre dialog, og at siste epost ikke bringer noe nytt lys over saken.

8 juni skriver derfor Vestre til Udnesseter at på bakgrunn av ny informasjon, vil han ha møte med ham samme dag kl 13 00. Da Udnesseter klokelig spør hvorfor, skriver Vestre; «(...Formålet med møtet var å informere deg muntlig om at jeg trekker alternativ 1 i referatet før utløpet av fristen den 9. juni. () Dette ville jeg gjøre muntlig og ikke bare skriftlig i en mail, derfor bad jeg om et møte så raskt som mulig og med kortest mulig reisevei for deg. Begrunnelsen for at jeg trekker alternativ 1 er at styreleder har informert meg om at du i etterkant av vårt møte den 19. mai på nytt har gått til styrets leder og nestleder. Mitt tilbud vil derfor være alternativ 2..).


Det er liten tvil om at styreledelsen og konsernsjefens atferd grundig strider med både arbeidsmiljøloven og virksomhetens egne regler og verdier. Blant annet viser denne historikken hvordan styreledelsen ved Fosen og Nybo, bryter med kravet til konfidensiell behandling av varslingen til Udnesseter, og i en ramme hvor han i tillegg får beskjed om at disse to herrene ikke kan involvere seg, til tross for deres tilleggsrolle som varslingsmottak. Samtidig involverer de seg likevel på konsernsjefens side, ved å holde ham underrettet om Udnesseter rop om hjelp til dem.


Videre avdekker epostkommunikasjonen hvordan Udnesseter faktisk fikk sparken fordi han altså henvendte seg til øverste interne varslingsmottak, ved styreleder og nestleder i Fretex Norge, Jan Peder Fosen og Thorgeir Nybo. At Udnesseter var redd for å bli sparket dersom de skulle informere Vestre brydde de seg ikke om, i stedet informerte de den omvarslede Vestre og hjalp ham likegodt med å se over innholdet i skrivene fra Udnesseter. Dette er en så avslørende, stygg og ulovlig prosess at det ikke skulle være nødvendig med et eksternt granskningsorgan for å konkludere at slik atferd er alvorlig kritikkverdig. Det er den i typer av virksomheter, men særlig ille er det jo at nettopp Frelsesarmeen behandler folk på denne måten. Dette forholdet, som var hovedanliggende jeg og mine medvarsleres ønsket andres øyne på, ble ikke engang behandlet av granskerne fra Grette.


Advokat Kambestad presterer til sitt forsvar å si at det er så mange punkter i rapporten, at det ikke er rart om enkelte punkter kan ha falt bort. Etter denne uttalelsen er jeg ferdig med forestillingen.


#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #fretex #frelsesarmeen #grette

  • White Facebook Icon

+47 948 96 156

© 2020 Monsens Revelje AS | Mikkel Revs vei 51, 0688 Oslo | Foretaksnummer NO 925 320 129