Juli 2017 (andre del)
Konsernsjef Vestre holder seg borte fra Fretex Øst-Norge sitt hovedkvarter. Årsaken kan ikke være annet enn at hele ledergruppen varslet på ham, og det vitner heller ikke om stort lederskap, men det er det ingenting som gjør. Imidlertid indikerer hans fravær at det virkelig har gått inn på ham, og følgelig at omorganiseringen helt sikkert vil medføre eliminering av nåværende lederstruktur. Økonomisjef Lars Lunde opptrer på samme måte, og snakker overhodet ikke med meg. Selv Madsen får kjenne på det samme. Foruten konsernledelsens manglende tilstedeværelse, er det ellers ikke mye som avviker fra normalen. Omtrent alle som tusler rundt i Fretex Øst-Norges hovedkvarter, smiler og prater og holder på som de alltid har gjort. Unntaket er vel kommunikasjonssjef Trine Gjermundbo, som nok har påtatt seg en spionrolle i tillegg til hva annet hun egentlig skal drive med. Men spesielt synlig er hun ikke, og da er det helt greit. Den drømmelignende følelsen og den psykiske beskyttelse som denne fredfulle oasen gir meg er gull verd, men den vil ganske sikkert avta innen kort tid. Så her er det bare å kjøre på.
Styreleder Lindis Evja er det lenge siden jeg mistet all respekt for, om jeg noen gang har hatt det. Da jeg ba henne om å få den vedtaks- og konfidensialitetsbrytende styrebehandlingen av Gretterapporten opp som en egen sak, avviste hun det tvert. Jeg gir meg likevel ikke med det, og etterlyser en oversikt over hva denne jukserapporten faktisk har kostet, og ber om å få se fakturaunderlaget. Det var jo et annet styremedlem, nemlig Knut Johan Onarheim, som mottok fakturaene fra Grette. Informasjonen vil jeg gjerne ha i forkant av neste styremøte, men Lindis Evja svarer i stedet at hun regner med at informasjonen vil komme sammen med de øvrige styrepapirene. Dette svaret forteller meg at dette underlaget kan jeg bare glemme å få, selv om jeg som styremedlem har aldri så mye krav på det.
Jeg fortsetter å etterspørre informasjon. Regningen fra styremøtet på luksuriøse Holmenkollen Park Hotell er det neste jeg spør etter, ettersom jeg syntes det er vanvittig at verdifulle givermidler skal gå med til luksus for den indre krets i Frelsesarmeen. Lindis Evja skriver tilbake at hun synes slik bruk av midler er helt innenfor, men vil likevel ikke etterkomme mitt krav om innsyn i fakturaer. Den tåpelige og faktisk usanne begrunnelsen hun oppgir er; «at det er å gå for langt i forhold til administrasjonens arbeid». Det er ikke administrasjonen, men styremedlemmet Onarheim som mottok fakturagrunnlaget fra Grette.
Som styremedlem insisterer jeg på å få underlaget, men blir straks bare møtt med den vanlige tausheten. Hver gang Evja og de andre frelserne ikke kan argumentere seg bort fra dilemmaene de blir satt i, er det taushet som er løsningen. Som tidligere nevnt ble også det sterkt kritiske brevet til Reksten, varamedlemmet i styret, møtt med taushet av Lindis Evja. «Taushet er gull» er kanskje det som burde stå som virksomhetens øverste kjerneverdi?
Det er ille å tenke på at et foretak med mer enn 1500 ansatte og brukere ledes på denne måten, av personer uten særlig relevant utdannelse eller bakgrunn. Konsernsjef Vestre har foruten folkeskolen tatt noen kurs, mens styreleder Lindis Evja har jobbet i barnehage!? Jeg tror det er en alvorlig villfarelse å mene at denne ledelsen makter å gi folk grunn til å tro på fremtiden. For å vise hva slags ledelse Frelsesarmeen er belemret med, har jeg mest lyst til å gå til avisene. Men bestemmer meg i stedet for å varsle til flere mellomledere i Fretex, ettersom tillitsmannsapparatet har resignert. Det er mitt siste lille håp at varsling til mellomledernivået, kan føre til en opprydning. Jeg har jo strengt tatt ikke så mye å tape føler jeg, og kanskje samler de seg såpass at det skjer noe. Varslingen til mellomlederne avsluttes slik;