Juni 2017
Sommeren er én uke inn i juni og jeg er helt utkjørt. Først og fremst etter all ventingen på advokatfirmaet Grettes rapport. Er det virkelig noe som er verre enn å gå slik i det uvisse? Jeg er forresten ikke alene med denne følelsen, for samme dag spør en av mine medvarslere om jeg har hørt noe. Nok er nok, jeg ringer advokat Kambestad som informerer at ferdigstillelsen er førstkommende mandag, og at rapporten deretter vil overleveres til advokat Onarheim. Hjertet synker litt i meg, for da spørs det vel om jeg får det hele?
Omtrent samtidig mottar jeg fra Eivind Madsen, min sjef og daglig leder i Fretex Øst-Norge, en skisse han har fått av konsernsjefen. Egentlig er den nærmest en kladd som viser fire alternative forslag for hvordan Fretex kan organisere seg i fremtiden. To av forslagene omhandler variasjoner rundt dagens organisering, mens de to siste utgjør totale endringer. Ut ifra den svært amatørmessige skissen, og dessuten feilaktige konsekvensanalysen, er det ingen tvil om at konsernsjefen har lagt opp til en total endring. Han er helt klart ute etter at dagens fire selskaper skal forsvinne og erstattes med tre andre som han skal få større kontroll med.
Dette er nok planlagt og avklart med ledelsen i Frelsesarmeen for like lenge siden. Styremøtet senere i juni vil derfor mest sannsynlig fremstå slik disse styremøtene vanligvis har karakter av, nemlig som forhåndsavklart av styret i styret, dvs. frelserne. Med deres flertall har ansattvalgte representanter ingen reell innflytelse på saksutfall i styret i Fretex Norge. Men kanskje noen synes det er ok å få skrelt bort noen illusjoner, og tross alt lære litt om de mørke sidene rundt styrevirksomhet. Jeg oversender med noen kommentarer, konsernsjefens skriblerier til tillitsmannsapparatet, men regner ikke lenger med at det vil føre til noe.
12. juni Kl. 13:23 mottar jeg epost fra konsernsjefen, hvor styrets medlemmer kalles inn til behandling av varslersaken. Det eneste som vises er at det er satt av 7 timer og at møtet skal avholdes 19. juni på Felix konferansesenter, Aker Brygge. At innkallingen kommer i slik form og forut for Grettes rapport, men på samme dag som den er ventet levert, tolker jeg negativt. Hadde jeg vært i konsernledelsens sko, og med deres holdninger vel og merke, ville første prioritet være å få kontroll med situasjonen. Det vil si at granskningsrapportens konklusjoner først må gjøres kjent for frelserne i styret og med konsernsjef Vestre. Deretter avgjør de i fellesskap den videre prosessen, avhengig av innholdet. Dersom rapporten fremstår med ødeleggende kritikk av behandlingen Udnesseter og jeg har blitt utsatt for, må frelserne og konsernledelsen kjøpe seg tid til å finne en vei ut av uføret. Foreligger det ikke nevneverdig eller farlig kritikk, kan de uten særlig opphold kalle inn til møte for å behandle og avslutte saken. Da er det snipp snapp snute, Monsen er ute..
«Piing» smeller det fra mobiltelefonen. Jeg legger fra meg halsbåndene jeg var i ferd med å tre over hodene til hundene. De ser forvirret på meg, mens jeg ser omtrent like forvirret på klokken. Den viser 16:35. Piinget fra telefonen er varselet om at jeg har fått epost, så jeg skynder meg å se etter. «Fwd: Fretex Norge AS - oversendelse av granskingsrapport og habilitetsvurdering» er overskriften. Etter litt plunder og heft får jeg endelig åpnet opp innholdet.
Det første jeg ser er at Onarheim har ventet en time før han videresendte rapporten. «Det betyr ikke noe» sier min kone Margrethe som nå har kommet til, sønnen min Tobias står ved siden av og ser på. Gretteadvokaten Bjønnes-Jacobsen har lagt ved en link med passord, for at mottakerne skal kunne laste ned rapporten. Advokaten skriver at samtlige i styret bortsett fra konsernsjefen, er habile i behandlingen av rapporten. Videre går det frem at han har lagt ved et utdrag med bilag som granskerne bygger rapportens konklusjoner på. Dette undrer jeg meg over siden det i vedtaket går veldig klart frem at alt underlag skal være igjen hos gransker. Begrunnelsen slik jeg forstod det, var at man ikke ønsket at andre i organisasjonen skulle kunne lese hva den enkelte hadde å si. I avtalen med Grette var det bare enkelte utdrag som skulle trekkes frem dersom kontradiksjonsretten tilsa dette. Informasjonen og formuleringene i skrivet, gir meg ellers følelsen av at innholdet allerede før utsendelse er grundig avklart med advokat Onarheim. Dette lover skikkelig dårlig.
Jeg har følelsen av at hele familien klikker på linken til nedlastningssiden samtidig. Her vises tre vedlegg; granskningsrapporten, vedlegg til granskningsrapporten og vurdering av habilitet. Etter ti minutters lesning sitter Margrethe, Tobias og jeg som tre saltstøtter. Ingen av oss klarer å si ett eneste ord. Jeg kjenner et par armer som langsomt tar rundt meg, idet jeg innvendig faller som en sten ned i avgrunnen. For en råtten verden!