Mai 2017 (annen halvdel)

Advokat Kambestad hos Grette har nettopp sendt meg en forespørsel om jeg kan stille til møte mandag 24.mai klokken 09 00. Forespørselen kommer som følge av at jeg igjen varslet, og altså til selveste sjefen for Frelsesarmeen i Norge, William Cochrane. Ja, jeg må ikke glemme internrevisor hans heller, Magne Pedersen. Temaet for Gretteadvokatenes møte med meg, skal være den mulige koblingen mellom varslingen og omorganiseringen, og det takker jeg ja til.

Omtrent samtidig mottar konserntillitsvalgt Ingvaldsen en epost fra konsernsjef Trond Ivar Vestre. Med vedleggene som følger er den interessant på flere måter. Det første vedlegget viser fem møtetidspunkter konsernsjefen har satt av til konserntillitsvalgt og konsernutvalget frem til 16. juni, for å orientere om den mulige omorganiseringen. Det er tydelig at Vestre fremover kun har tenkt å forholde seg til konserntillitsvalgt Ingvaldsen, og ingen andre tillitsvalgte. Det er ganske sikkert en konsekvens av at siste møtet med dem i fellesskap, ikke gikk helt etter planen. Disse prosessene viser at omorganisering garantert vil skje, og det ser ut til å bli massive endringer. Stakkars både meg og resten av ledelsen i Fretex Øst-Norge AS, men mest meg.

Det andre vedlegget til Vestre er et godt eksempel på hvorfor han oppfattes slik han gjør av stadig flere. Han forsøker å fremstille vedlegget som et omforent referat, fra et møte konsernledelsen hadde med Arbeids og velferdsdirektoratet. I dokumentet fremgår det en rekke påstander om hva som ble diskutert i møtet og hvilke problemstillinger Fretex står ovenfor, tilsynelatende i skjønn enighet med direktoratet. Det legges til grunn uttalelser og definisjoner som visstnok skal komme fra direktoratets folk. Problemet er at ingen derfra har signert på dette «referatet». Det er da også Fretex-ledelsen selv som har konstruert dokumentet i ettertid.

Men også her fremgår det at NAV ikke ser behov for omorganisering, og at det igjen uttales at slike tiltak får være opp til Fretex selv. Trond Ivar Vestre viser også at det er andre strategiske grunner, som er den reelle årsaken til den fremtidige omorganiseringen han akter å gjennomføre. Etter mitt syn består de strategiske grunnene i å sikre makten, og sørge for at ingen andre ledere fremover vil tørre å sladre på konsernsjefen og hans løpegutter.

Jeg konstaterer at de tillitsvalgte og konserntillitsvalgt ser ut til å ha resignert. Her skjer det ikke mye, og trolig har de latt seg skremme av truslene til Knut Johan Onarheim. Mitt inntrykk er at de fleste er livredde for å miste jobbene sine, hvilket jo er ganske vanlig i slike situasjoner. Man er som oftest seg selv nærmest, og det er derfor mennesker som Vestre får ture frem.

Ettersom det nå bare er meg igjen mot denne gjengen, er det enda mer fritt fram for Vestre. Nå produseres det mye tullball, som kun har som formål å pakke det hele inn i troverdige og tilforlatelige former. Målet om «totalitær» kontroll over virksomheten, er rett rundt hjørnet. Det eneste som kan stoppe noe slikt er en rapport fra Gretteadvokatene, som bekrefter alle lovstridighetene Vestre og Nybo, og de andre frelserne har stått for.

Det fortsetter å forbause meg at alle i Frelsesarmeens ledelse virkelig slutter oppunder denne temmelig kostbare veien. Kunne de ikke bare ha erkjent at Udnesseter ble dårlig behandlet og krevd at konsernledelsen ryddet opp i det? I stedet satser de sjelen sin og vel så det, for å helt fjerne de ansattes følelse av ytringsfrihet, ved å statuere noen temmelig fæle eksempler. Hvordan kan noen, og aller minst Frelsesarmeens ledelse, tro at slik maktutøvelse vil føre frem og skape grobunn for et godt arbeidsmiljø?

22. mai klokken 09.00 er jeg igjen hos granskerne i advokatfirmaet Grette. Jeg legger i vei om hvordan Vestre og co etter varslingen fikk et plutselige behov for å vurdere omorganisering, fordi konsernsjefen hevdet NAV krevde dette. Videre snakker jeg om det nærmest totale fraværet av forretningsmessige vurderinger rundt denne mulige omorganiseringen. Det er fortsatt ingenting håndfast, til tross for at omorganiseringsspørsmålet skal legges frem for styret om et par uker. Jeg forteller også at Vestre helt sikkert vil gå etter meg, ved åpenbart å fjerne stillingen min. Akkurat slik Siemens gjorde, den gang jeg varslet om svindelen vi bedrev mot Forsvaret.

Etter intervjuet sitter jeg nok engang med følelsen av at prosessen er styrt i en bevisst retning. Fremfor å hjelpe meg i å tydeliggjøre problemstillingene når jeg ikke selv får det godt nok frem, opplever jeg at advokatene forsøker å vanskeliggjøre ytterligere. Det er dessuten svært underlig at Kambestad også i dette intervjuet, spør om forhold granskerne for lengst burde ha avklart i forbindelse med rapporten som skal legges frem om et par uker. Som for eksempel min nå gamle anklage, om at styret har forsøkt å legge lokk på saken helt fra starten av. Dokumentasjon og opplysninger fra det utidige og Kafka-lignende styremøtet på Gardermoen i september 2016, og alle andre hendelser fra denne tiden, burde granskerne for lengst ha bearbeidet. Så hvorfor kommer slike spørsmål nå?

Gjennomføringen gjør meg faktisk så utilpass at jeg på slutten av møtet sier høyt til advokat Kambestad at avhengig av hva slags konklusjoner de til slutt ender opp, kommer jeg til å ta varslingen videre. Advokat Kambestad ser ut til å registrere min indirekte mistillit til ham og den andre advokaten i rommet, men sier ingenting.

I det jeg går ut, lurer jeg på hvorfor de tillitsvalgte i Fretex mente at denne tidligere LO-advokaten burde være en av deres tre foretrukne kandidater, den gang styret skulle velge ny gransker etter sabotasjen av BDO. Jeg for min del har en skikkelig dårlig følelse.

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #varslerombud #etikk #hms