Verdienes verdi i Fretex

13.10.2019

"Det ble også uttalt at oppsigelsene skulle feires med champagne på kvelden. Hvordan dette passer inn i en organisasjon som roser seg av å kurse alle ledere i relasjonsledelse er meg komplett uforståelig."

av tidligere Fretexleder

Jeg vet at konsernsjefen og hans medløpere både i styret og i ledelsen forsøker å fremstille det som om tidligere blogginnlegg skrevet av redde ansatte, i virkeligheten er skrevet av meg. Med dagens innlegg må selv konsernsjefen innrømme at skrivet er autentisk. Det er nemlig en epost han i sin tid selv svarte på, og det kan han vanskelig unndra seg. Det ordrett gjengitte (foruten det anonymiserte) innholdet i eposten, illustrerer den sterke betydningen kjerneverdiene i Fretex har for de ansatte og samtidig hvor lite de vektlegges i toppen av konsernet; 

1. oktober 2015

Hei Trond Ivar, 

Når jeg skriver denne mailen er det nesten tre måneder siden jeg sa opp min stilling som avdelingsleder ███ ████ █ ██████████ █ ██████████████. Prosessen som førte meg frem til denne avgjørelsen har vært lang og vond, men jeg kjente at jeg ikke lenger hadde annet valg enn å forlate organisasjonen jeg har vært - og er - veldig glad i.

Årsaken til at jeg sender denne mailen til deg er at jeg vil at du skal vite hva som har foregått i Fretex Vest, hvordan og hvorfor jeg nå har blitt et nummer i rekken av dem som velger å gå fordi forholdene på jobb blir uutholdelige. Jeg har ingen agenda for min egen del. Jeg sluttet i stillingen, og har fått ny jobb. Imidlertid bryr jeg meg om dem som blir igjen, og håper derfor at du etter å ha lest dette ikke velger å la det ligge. Jeg kjenner til at det er flere som har ønsket å formidle sin opplevelse, men fordi de ikke har orket å ta opp kampen eller skape ubehageligheter, har de valgt å gå uten et ord. Det er imidlertid viktig for meg å poengtere at jeg kommer til å stå for de ordene jeg sender deg, så om du skulle velge å ta dette videre står jeg fjellstøtt i mine beskrivelser av egne opplevelser.

Da jeg begynte i Fretex i ████ skrev jeg under på en kontrakt som forpliktet meg til å etterleve Fretex sine verdier og holdninger. Dette har jeg i alle år satt svært høyt, og jeg har vært stolt over å være en del av en organisasjon som blant annet har kjærlighet som en av sine kjerneverdier. Jeg har hatt verdiene med meg i møte med jobbsøkere, NAV, og andre samarbeidspartnere eksternt og internt. For meg har det bestandig vært viktig å være ekte i det jeg gjør og sier, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har vært oppriktig glad i de menneskene jeg har fått en relasjon til gjennom stillingen min. Jeg hviler nå i en visshet om at dem som har møtt meg har hatt en god opplevelse av meg som representant for Fretex, da jeg utelukkende har fått gode tilbakemeldinger fra dem jeg har fulgt opp eller samarbeidet med i ████████████. Som leder ███ ███ ████████ har jeg sett det som en av mine viktigste oppgaver å sørge for at mine kolleger og jeg hele tiden fokuserte på å etterleve det vi hadde forpliktet oss til. Verdiene skulle være synlig forankret i alt vi sa og gjorde, ikke etterleves gjennom tillært teknikk. Mennesker som kom i kontakt med oss, enten det var folk i en vanskelig livssituasjon eller NAV-veiledere, leger eller andre, skulle oppleve å bli møtt på en god måte. Derfor har det vært ekstra vondt for meg å oppleve gjennom flere år at jeg ikke har blitt møtt på samme vis av min nærmeste leder.

I løpet av de siste fire årene har jeg derimot opplevd å bli møtt av kulde og arroganse av min leder. Jeg har opplevd gjennom lederens ord og handlinger at vedkommende ikke liker meg, ikke bryr seg om meg, og at personen ikke vil meg vel. Jeg har blitt kalt inn til møter uten agenda, blant annet en såkalt utvidet medarbeidersamtale i august i fjor, der jeg ble skjelt ut i hele 45 minutter for ting som lå flere måneder tilbake i tid og der jeg ikke hadde fått annet enn vage instrukser om hva lederen forventet av meg. I forkant av møtet bad jeg spesifikt om agenda, men fikk da kun en utydelig beskrivelse av hva møtet skulle handle om, og ble på denne måten frarøvet muligheten til å komme forberedt. Da det ikke ble skrevet et tilstrekkelig godt referat fra samtalen, og det dessuten var mangel på vitner til stede, vil dette tilfellet være «ord mot ord».

I ettertid har jeg blitt gjort oppmerksom på at lederen selv har uttalt at manglende agenda slett ikke er tilfeldig, men tvert imot en bevisst strategi for å gjøre motparten usikker. Da vedkommende i den ordinære medarbeidersamtalen i september i fjor spurte meg hvordan jeg hadde hatt det siden sist, var jeg tydelig på at det var tungt å stå i stillingen. Årsaken til dette var at jeg på dette tidspunktet var alene som jobbkonsulent og leder i ████████████, da █████ ██████████ hadde startet i ███████ og vi ikke hadde fått en annen til å erstatte henne. Jeg hadde da ansvaret for mer enn ████ APS- jobbsøkere, de fleste av disse med behov for svært tett oppfølging, i tillegg til det administrative ansvaret for både ███████████ og ███████. Som svar fikk jeg at jeg måtte vurdere om jeg var rett person til stillingen. Altså, etter █ år i bedriften blir jeg møtt med et ultimatum i en situasjon hvor jeg (og folk flest) hadde forventet støtte.█████

Jeg har opplevd at lederen har gått inn med detaljstyring i perioder, for så å være fullstendig fraværende og utilgjengelig i andre perioder. Jeg har opplevd å bli klubbet ned eller oversett i avdelingsledermøter, bli fryst ut, ikke hørt, ikke sett. ███████ █████, som selv var til stede i disse møtene, kan bekrefte at jeg aldri ble gitt mye taletid. Jeg har ikke hatt følelsen av at min leder har ønsket meg suksess, da vedkommende sjelden har tatt seg bryet med å rose meg eller anerkjenne meg de gangene jeg og mitt team har fått til noe. Jeg har videre blitt anklaget for å være en for lite dominant leder, blitt bedt om å endre meg, blitt anmodet om å presse min ene medarbeider i en retning som jeg umulig kunne se var den beste løsningen for verken henne, avdelingen eller vår relasjon.

I en █████ ████████ ███ ██ ███████ ██ ████ █ ██████████ avhenger alt av at relasjonen oss imellom fungerer. Når man da får høre at man må tre frem som leder og mer eller mindre demonstrere sin makt, sier det seg selv at man samtidig risikerer å miste den viktigste relasjonen man har. Heldigvis ga jeg ikke etter. Det at min overordnede kontinuerlig har ignorert meg i møter både internt og eksternt og tillagt mine meninger liten verdi, har ført til at jeg har forholdt meg taus i stort sett alle samlinger med resten av Fretex Vest-Norge. Derfor er jeg klar over at jeg har blitt oppfattet langt mer anonym i resten av selskapet enn jeg har gjort lokalt. Nå har det heller aldri vært spesielt viktig for meg å posisjonere meg i selskapet, da mitt fokus først og fremst har ligget i dette å sikre leveransen av våre tjenester lokalt.

I fjor ble det gjennomført lederevaluering. Jeg vil påpeke at jeg på den tiden evalueringen ble sendt ut hadde gitt opp håpet om en god relasjon til leder, og at min oppgitthet ga seg uttrykk i at jeg ga meg selv urealistisk høye score for å få en reaksjon fra lederen. Jeg ble evaluert av ████ personer som har et forhold til meg som leder. Evalueringsrapporten sender jeg deg som vedlegg slik at du selv kan se at det jeg sier stemmer. Samtlige medarbeidere har scoret meg høyt. Kanskje var det fordi jeg så dem? Ga dem anerkjennelse? Levde etter de verdiene jeg har holdt så høyt i alle år? Hva jobbsøkerne angår har jeg ukentlig og daglig fått tilbakemelding på at de føler seg ivaretatt, at de har blitt møtt med respekt, åpenhet og kjærlighet. Mange av dem har nådd målet om jobb, enten da de var i tiltak hos oss, eller etterpå. Det at flere av dem velger å holde kontakten med meg etter endt tiltak tar jeg også som et tegn på at jeg har gjort mye riktig i min jobbutførelse.

Mennesker jeg samarbeider med, NAV-veiledere og bedrifter har gitt uttrykk for at de valgte eller anbefalte Fretex fordi de visste hva jeg stod for. Dette gjør meg trygg på at jeg har forvaltet det ansvaret jeg ble gitt da jeg gikk inn i rollen som leder, til tross for at jeg aldri har fått den støtten jeg mener man kan forvente av sin overordnede. Her synes jeg scorene lederen ga meg på lederevalueringen taler temmelig godt for seg selv. Man kan spørre seg hva som gjør at vedkommendes oppfatning av meg er så monumentalt ulik oppfatningen til dem som faktisk så meg hver dag?

Du stiller kanskje spørsmål ved hvorfor jeg ikke har sagt noe tidligere, hvorfor jeg ikke har gått tjenestevei eller benyttet meg av klagemuligheten i TQM. Årsaken til dette er såre enkel. Jeg vet at det ikke ville ført frem. De gangene jeg har gitt beskjed til leder om at jeg er uenig med vedkommende, at jeg synes holdningene lederen utviser er urovekkende, har konsekvensen vært at jeg har fått det verre. Dessuten har jeg ikke hatt tillit til at ledergruppen som helhet ville ta mine ord på alvor.

Jeg hadde frem til i fjor høst det jeg vil betegne som en god relasjon til hele ledergruppen i Sandnes. Plutselig, nesten over natten, opplevde jeg en endring hos nesten samtlige. De var ikke like begeistret for å se meg de gangene de besøkte oss i ██████████████, og holdt seg på avstand. Nå har jeg aldri vært spesielt plaget av paranoia, men jeg er overbevist om at jeg har vært et tema i ledergruppen. Jeg er ganske sikker på at jeg har blitt beskrevet på en lite tiltalende måte, og at dette har farget publikum. Muligheten til å forsvare meg, eller si noe fra mitt ståsted har det ikke blitt anledning til, for hvem ville vel innrømme at jeg har blitt snakket om i nedsettende ordelag? I stedet har jeg båret på dette, stått i det, og fokusert på det jeg mener er viktig: Å utføre min jobb i ████████████ på best mulig måte.

Min tidligere kollega i ███████, ███████ █████, kan bekrefte at vår leder har snakket nedsettende om meg i mitt fravær. █████ har også opplevd å bli refset fordi vedkommende holdt kontakten med meg da jeg i fjor var sykemeldt. ███ har videre fortalt meg at ███ i sin medarbeidersamtale i september i fjor fikk beskjed om "å være bevisst på hvilken hest ███ salet", implisitt en advarsel mot å ha noe med meg å gjøre med mindre det var jobbrelatert. Heldigvis ble jeg gjort kjent med dette. I medarbeidertilfredshetsundersøkelsen tidligere i år krysset jeg av for at jeg har opplevd å bli mobbet av min nærmeste leder. Det er nemlig slik jeg vil beskrive det jeg har vært igjennom.

I teamledermøte i juni 2013 opplevde jeg at min leder ga "high five" til en av mine kolleger fordi tre av jobbkonsulentene i ███████ hadde sagt opp. Det ble også uttalt at oppsigelsene skulle feires med champagne på kvelden. Hvordan dette passer inn i en organisasjon som roser seg av å kurse alle ledere i relasjonsledelse er meg komplett uforståelig. Jeg tar selvkritikk på at jeg ikke hevet stemmen min i ovennevnte møte for å vise min avsky mot de holdningene som ble demonstrert rett foran meg. Men nå vet jeg i det minste hvordan beskjeden om min egen oppsigelse har blitt mottatt.

Mitt ønske og håp er at det tas en ekstra runde med dem som innehar lederposisjoner i Fretex slik at andre slipper å oppleve det samme som meg. Selv har jeg gjort det som Spurkeland snakker om i Relasjonsledelse - jeg har valgt en annen leder. Til slutt vil jeg ønske deg en riktig god høst og takke deg for at du, de gangene vi har møttes, har slått meg som svært imøtekommende, interessert og anerkjennende. Jeg ønsker deg alt godt. Dersom du eller styret ønsker utfyllende opplysninger så stiller jeg gjerne opp.

Syv dager senere får avsenderen følgende svar fra konsernleder TIV;

Hei █████! 

Jeg fikk mailen din der du sier en del om hvordan dine opplevelser har vært den siste tiden som ansatt i Fretex. Du virker ærlig og tydelig og det setter jeg pris på. Som leder for Fretex og styreleder i Fretex Vest-Norge AS var det greit at du sendte mailen til meg. 

Jeg kommer til å diskutere din mail med █████ som kjenner mer til forholdene. Vi kan vel alle lære noe av det en har vært igjennom og derfor er det viktig med konstruktive tilbakemeldinger. Om vi skulle ha behov for en prat så tar vi eventuelt kontakt med deg. Jeg håper du har det greit i din nye jobb og ønsker deg alt godt for framtiden!

Behov for en prat hadde ikke TIV, for den tidligere lederen hørte aldri noe mer. Vedkommende ble av meg forevist hvordan tidligere butikkjedesjef BU ble møtt tilsvarende fra konsernsjefen selv, en behandling som var på sitt verste nøyaktig det samme året. Saksparallellene er mange og når det er sagt har den omtalte lederen i alle år hatt en sterk arbeidsmessig tilknytning til TIV, og dessuten vært hans direkte og lojale underordnede i deres tid i Fretex Vest-Norge.

Den tidligere Fretexlederen ga følgende kommentar;  

Dette er jo hårreisende! ... Tviler på at det i det hele tatt ble drøftet med █████, og om så var tilfelle, så var ███ jo dønn lojal til Vestre. Jeg liker spesielt godt setningen om at vi alle har noe å lære... Jeg tolket det som ekstremt nedlatende ettersom jeg hadde «tømt meg» skriftlig og ikke lagt skjul på at min leder var den direkte årsaken til at jeg sa opp. Vil vel ikke akkurat si at jeg følte meg møtt, men det overrasket meg ikke veldig med tanke på at nettopp denne arrogante og nedlatende holdningen til ansatte (og jobbsøkere) hadde gjennomsyret bedriften i alle år jeg jobbet der.

Fordi den omfattende eposten ikke er annet enn en alvorlig varsling, må min avsluttende kommentar vedrøre svaret til TIV. 

Varslingen inneholder mange og til dels ualminnelig stygge forhold, for eksempel;

  • Uutholdelig arbeidsmiljø
  • Et nummer i rekken som slutter
  • Taushet
  • Ingen orker å ta kampen
  • Mobbing
  • «High five»
  • Champagnefeiring
  • Krav om lederdominans
  • Ikke møteagenda som bevisst strategi
  • Nedsettende omtale av ansatte i deres fravær
  • Si ifra nytter ikke
  • Manglende tillit til ledergruppen
  • Trusler mot ansatte (eks; bevisst på hvilken hest man saler)

Konsernsjefens uttømmende saksbehandling bestod altså i følgende budskap til varsleren og ex-"fretexeren"; 

"Vi kan vel alle lære noe av det en har vært igjennom og derfor er det viktig med konstruktive tilbakemeldinger."

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #fretex #frelsesarmeen #salvationarmy 


Har du noe på hjertet?

Har du noe på hjertet du ønsker å formidle, lite eller stort? Send ditt bidrag på inntil 1.000 ord til monsen@revelje.no.

Tankevekkende søndagsinnlegg, kommentarer og debatter i en saklig ramme er velkomne og ønskelige ingredienser for å gjøre bloggen til en levende, avslørende, utfordrende, holdningsskapende og samfunnsnyttig Revelje!