Varsling og arbeidsmiljø

09.12.2018

I Dagens Næringsliv mandag 3. desember skrev seniorforsker Solveig Osborg Ose en kronikk om hva hun mente forårsaket de mange varslingene om arbeidsmiljøet. Hennes hovedbegrunnelse var at når virksomheter ikke har systemer eller kultur for risikovurderinger og systematisk melding og håndtering om avvik i arbeidsmiljøet, blir varsling den eneste kanalen for de ansatte.

Jeg forutsetter at åpenbart kritikkverdige forhold som miljøskadelige utslipp osv, ikke er hva seniorforskeren her snakker om, men forhold av mer «uskyldig» karakter, i alle fall i utgangspunktet. Slik jeg oppfatter henne snakker hun om mer generelle forhold som naturlig håndteres gjennom virksomhetens mer eller mindre systematiserte avvikssystem. Om forskeren har rett i at systematiske avvikssystem vil medføre at mesteparten av det som omtales som varsling om arbeidsmiljøsaker vil opphøre, skal jeg ikke uttale meg om. Jeg vil i stedet bruke dagens innlegg til å vise hvordan en relativt uskyldig HMS-sak kan utvikle seg fra å være på avvik/klage nivå til å ende opp på et varslernivå hvor varslerparagrafene og vernet av varsler liksom skal slå inn.

La meg kalle virksomheten for Maddog, et landsomfattende konsern med blant annet et stort produksjonsanlegg hvor 150 ansatte har sitt daglige arbeide. Anlegget ledes av en nyansatt og svært ambisiøs og resultatorientert person. Denne karen, Tony Jensen, vil motta én million kroner i bonus dersom han ved årets slutt når målet om å levere 50 millioner kroner i overskudd fra produksjonsanlegget. Selvfølgelig har anlegget også et verneombud, som i likhet med anleggets leder er relativt nytilsatt. Magda Høglund kommer fra en virksomhet med godt arbeidsmiljø, lav terskel for ytringer og åpen kommunikasjon, men hun oppfatter at arbeidsmiljøet i Maddogs produksjonsanlegg også er godt. Imidlertid har anlegget i innledningen til andre kvartal et påfallende økt sykefravær og flere har klaget på irriterte luftveier og influensalignende symptomer. Magda, som et selvstendig og effektivt verneombud, velger å foreta en overfladisk luftkvalitetssjekk. De usikre målingene anslår en luftforurensning som trolig er på et helseskadelig nivå.

Magda Høglund sender umiddelbart inn en avviksmelding i virksomhetens godt innarbeidede system. Meldingen går til produksjonsanleggets leder, Tony Jensen som bekrefter meldingen mottatt. Jensen tar et uformelt møte med en ekspert på inneklima, uten å involvere verneombudet. Det blir snart klart for Jensen at luftkvaliteten faktisk er helseskadelig og i økende grad. Utbedringer av klimaanlegget vil dessuten medføre så store kostnader at resultatmålet på 50 millioner kroner ved årsslutt ikke vil nås. Det vil i så fall innebære at Tony Jensen må takke farvel til bonusmillionen. Det er for Jensen en uakseptabel konsekvens for ham personlig, så han bestemmer seg for å trenere saken.

To uker går uten at verneombudet får noen tilbakemelding og hun sender purring på avviksmeldingen. Tony Jensen svarer at han er på saken. I tredje kvartal og etter ytterligere tre purringer på avviket, uten at Høglund får annet svar enn at Jensen er på saken, bestemmer hun seg for å ta forholdet et skritt videre. De ansattes klager og sykefravær har fortsatt å øke, men ennå ikke til et kritisk nivå. Foreløpig har én eldre ansatt for bare uker siden fått påvist KOLS, men vedkommende hadde tidligere røyket i mange år. Det underlige er imidlertid at han sluttet å røyke for tre år siden og da uten påvisning av KOLS lignende symptomer.

Verneombudet Høglund har i utgangspunktet bare godt å si om Tony Jensen. Han er både hyggelig og imøtekommende i de aller fleste tilfelle, men hun mistenker at Jensen kan ha skjulte motiver i akkurat denne saken. Avviksmeldingene blir jo bare ignorert til tross for alvoret som kan ligge i inneklimaproblemet. Selv om Magda er urolig for hva det vil si å eskalere forholdet fra å være en avviksmelding til å bli en varsling, må hun si ifra. Den dårlige luftkvaliteten kan i utgangspunktet beskrives som et alvorlig forhold som er meldt inn. Kritikkverdig alvorlig forhold sett i lys av varslerparagrafene og deres forutsetninger for vern, blir dette tilfellet først når den ansvarlige ikke gjør noe med det innmeldte HMS-avviket. Verneombudet Magda mener nå at varsling på dette tidspunktet er forsvarlig og det eneste rette, selv om hun ikke har noen konkrete bevis for at Tony Jensen ignorerer avviksmelding og purringer.

Virksomheten Maddog har, som alle virksomheter med respekt for seg selv, et godt utarbeidet varslingssystem hvor alle ansatte kan melde ifra om alvorlige kritikkverdige forhold, både anonymt og med navn. Magda Høglund velger å stå frem med navn da noe annet ikke gir mening. Tony Jensen vil uansett forstå hvem avsenderen er. Varslingen medfører at Jensen kalles inn til øverste ledelse. Han trekker frem en lett omskrevet versjon av dokumentasjon han fikk fra eksperten han innledningsvis konsulterte i forbindelse med saksforholdet. Fjerde kvartal er rett rundt hjørnet og Jensen argumenterer godt for at utbedringene av hensyn til produksjonen ikke igangsettes før neste år. Ledelsen oppfatter at Jensen har kontroll og tenker at verneombudet nok har overdrevet alvoret, slik de ofte har en tendens til. Verneombud er vel som andre folk, de ønsker å bli hørt og sett de også. Seks måneder senere er Magda Høglund sagt opp fra sin stilling.

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #verneombud  


Har du noe på hjertet?

Har du noe på hjertet du ønsker å formidle, lite eller stort? Send ditt bidrag på inntil 1.000 ord til monsen@revelje.no.

Tankevekkende søndagsinnlegg, kommentarer og debatter i en saklig ramme er velkomne og ønskelige ingredienser for å gjøre bloggen til en levende, avslørende, utfordrende, holdningsskapende og samfunnsnyttig Revelje!