Varsleren i Fretex - del 71

10.05.2020

"Hva er det med norske dommere? Er det norske dommere som ser noe annet enn alle andre dommere i hele verden? "

~ Arne Scheie ~

I varslingssaken mellom konsernledelsen i Fretex og meg skrev hoveddommer Haug-Hustad ganske bombastisk at retten sammenfatningsvis har funnet det utvilsomt at Monsen ikke har blitt utsatt for gjengjeldelseshandlinger. Med en liten omskriving vil jeg være like bombastisk og si til denne tidligere regjeringsadvokaten og nå altså hoveddommer i saken, at jeg har funnet det utvilsomt at Haug-Hustad har utsatt meg for gjengjeldelseshandlinger. Denne utvilsomme overbevisningen har ført med seg en vilje til å forsøke å gjøre noe med overgrepet. Selv om domstolens utøvende eksekutører i nyere tid er betydelig nærmere den allmektige enn det biskoper og andre geistlige kan drømme om, viser det seg at det faktisk er mulig å klage på dommere.

Helt tilfeldig kom jeg over noe som heter; «Tilsynsutvalget for dommere». Tilsynsutvalget er et disiplinærorgan som behandler klager på dommere. Deres rettesnor er visstnok å avdekke forhold som er egnet til å svekke tilliten til domstolene. De hevder de skal sikre at domstolene fungerer korrekt og at de skal slå ned på forhold som kan så tvil om dommere handler på grunnlag av god dommerskikk. De skriver videre at de også tar opp forhold etter eget initiativ om jeg forstår dem rett, og kan komme med generelle uttalelser om hva som omfattes av begrepet; «god dommerskikk". Utvalget har følgelig etter eget sigende karakter av å være både klageorgan og et etisk råd.

Som part i varslingssaken mellom Fretex og meg, kan jeg klage på hva jeg mener ser ut som et forhåndsstandpunkt hos hoveddommer Haug-Hustad. Forhåndsstandpunkt innebærer for eksempel at en dommer kan ha uttalt seg i forkant av sin rettsbehandling, noe som kan være egnet til å skade en av partene i saken. Eller det kan være at dommeren uavhengig av bevisførsel, allerede har bestemt seg for et utfall i saken. Og det er spørsmålet om Haug-Hustad hadde bestemt seg allerede før saken startet, som jeg ønsker tilsynet skal se på. I tillegg håper jeg å få tilsynet til å granske hvorvidt dommeren kan ha forbrutt seg mot sin avlagte dommer-ed, dommeres etiske prinsipper og kanskje særlig lovparagraf 108 i domstolloven. Den sier følgende; «Dommer kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette, når en part av den grunn krever, at han skal vike sete». Relevansen av § 108 er altså Haug-Hustads fortielse om sin fortid som regjeringsadvokat under tiden jeg utsatte dette embetet for betydelig omdømmebelastning, blant annet gjennom boken «Muldvarp i Siemens».

Hvor uhildet Tilsynsutvalget for dommere er, gjenstår å se. Tidligere klagde jeg Gretteadvokatene Jacob Bjønnes Jacobsens og Sigurd Øyvind Kambestads granskningsprosess og atferd i Fretex-saken, inn for Advokatforeningen. Toppledelsen i Fretex og Frelsesarmeen betalte som kjent nesten tre millioner kroner til disse Gretteadvokatene. For det beløpet fikk konsernledelsen, gjennom en 130 siders rapport, renvasket sine navn og samtidig grundig tilsmusset mitt. Med andre ord en god anvendelse av givermidler sett med deres øyne.

Ettersom domstolen tross alt har anerkjent meg som en forsvarlig varsler med rett til å varsle, er det klart at behandlingen den tidligere medarbeideren Udnesseter fikk av konsernsjef Vestre og hans kumpaner i styret i Fretex Norge, i alvorlig grad virkelig var kritikkverdig. Det står unektelig noe i kontrast til den konstruerte og mildt sagt usanne rapporten til Gretteadvokatene. Gjennom hele denne blekka ble jeg fremstilt som en kranglefant, som ikke hadde rett til noe varslervern. Men frelserne i styret i Fretex Norge til rapporten til seg uten å stille ett eneste spørsmål, selv om jeg virkelig forsøkte å få dem til det. Det er greit å merke seg at ord som nestekjærlighet, tilgivelse og alle andre slike gode ord som Frelsesarmeens ledelse er så flinke å hente frem til juletidens innsamlingsaksjoner og andre evenementer, kanskje ikke stikker så dypt. Ikke egentlig..

Advokatforeningens utilstrekkelighet som en troverdig klageinstans er velkjent for de som har forsøkt å nå frem. Det er jo nærmest en umulig prosess å stille advokater til ansvar når det er venner og kolleger som skal vurdere det mulig kritikkverdige. Denne umuligheten måtte også jeg konstatere som et faktum. Mens jeg måtte argumentere høyt og bredt om hvorfor Gretteadvokatene Bjønnes Jacobsens og Kambestad måtte straffes for sine ugjerninger, holdt det for disse advokatene å si; «Beklager vi har gjort en feil.» Med det var alt i skjønneste orden for Advokatforeningens «granskere».

Tilsynsutvalget for dommere kan være en instans av samme ulla som Advokatforeningen, men jeg får håpe de ikke er det. Ved nærmere ettersyn kunne jeg konstatere at tilsynet består av personer både i og utenfor den juridiske sfære, og fra ulike nivåer i arbeidslivet. Det gir et visst håp om en kanskje mer etterrettelig behandling. Frist for å klage er tre måneder etter avsagt dom, hvilket vil si at jeg har til 11 mai før det er for sent. Ivrig som jeg er ble klagen sendt forrige uke, bare for å være sikker på at det i alle fall ikke er tidsfristen som skal ødelegge for meg.

Neste søndag skal jeg skrive om Tilsynsutvalget for dommere har gitt meg medhold i at klagen er berettiget, og om den vil behandles. Det er jo også et nåløye fordi Haug-Hustads dom og bevisvurderinger ikke i seg selv er anliggende for tilsynet. Slike forhold ligger i ankeprosesser, og er altså en typisk sak for Høyesterett. Men det er i teorien, da så å si ingen sak blir funnet verdig til ankebehandling for denne instansen. Heller ikke min, hvilket virkelig burde vært en sak behandlet på øverste rettsnivå. Er jeg heldig kan det likevel føre frem å klage på anvendelsen av bevisgrunnlaget, men antakelig blir anvendelse av bevisgrunnlag vurdert som å være det samme som bevisvurdering. Det vil i så fall gi en indikasjon på hvor tilsynet har bena sine plantet, for jeg mener det er stor forskjell på å se og vurdere bevisene som foreligger, kontra det å aktivt skjule, endre og tilpasse de samme bevisene, slik at de passer til konklusjonen man vil frem til. Om denne delen av klagen ikke fører frem, er «trumfkortet» mitt at hoveddommeren i forkant av saken unnlot å nevne sin fortid som regjeringsadvokat under Siemenssaken. En slik unnlatelse bryter etter hva jeg forstår ganske klart med § 108 i domstolsloven.

Med ønske om en fortsatt god søndag!

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #varslervern #forsvarligvarsler #aktsomgodtro #fretex #frelsesarmeen #siemens #tilsynsutvalgetfordommere #advokatforeningen #advokatkontoretgrette #grette #jacobbjønnesjacobsen #parat #sigurdøyvindkambestad