Varsleren i Fretex - del 57

22.09.2019

Sist torsdag mottok jeg også en ganske kryptisk epost fra internrevisoren i Frelsesarmeen; «Takk for samarbeidet og lykke til videre!»

Å kjenne på frykt

7. januar 2020 befinner jeg meg mest sannsynlig i rettssalen for det store slaget mot konsernledelsen i Fretex. Man kan nok regne med at de i ledelsen som ikke er innkalt vil stille opp som tilhørere i salen, slik de gjorde i tingretten. Der var de faktisk ikke snauere enn at personalsjef IH satt seg sammen med konsernsjefen og advokat Weltzien på forsvarerbenken. Etter påtale måtte han ganske raskt og noe slukøret finne seg en plass på tilhørerbenken, som alle de andre.

At så mange av de jeg har omtalt som lovbrytere i denne saken møtte opp i tingretten, er nok en bevisst strategi. Mest sannsynlig var hensikten å gjøre det ubehagelig og skremmende både for meg og for arbeidstakerne som skulle vitne til min fordel. I ettertid må jeg konstatere at taktikken hadde noe for seg. Dersom vi igjen møtes i lagmannsretten i januar, vil vel strategien gjentas. Atferden er ikke helt i den kristne ånd, men den ånden har for lenge siden forlatt scenen i denne historien.

Som tidligere nevnt kom jeg for et par måneder siden med et utspill om forlik som konsernsjefen i sitt inhabile og uansvarlige sololøp, blankt avslo. Etter noen advarsler/trusler etter blogginnlegg og andre negative hendelser på arbeid det siste halvåret, har kroppen befunnet seg i knestående positur en stund. Det er utrolig hvor raskt ensomhet, usikkerhet og følelsen av underlegenhet bryter ned mental og fysisk helse. Etter påtrykk fra familien ga jeg til slutt advokaten grønt flagg for å komme med et nytt forlik. Hva som lå av «krav» i forliket avsløres ikke, dog var følelsen av å fullstendig svikte meg selv og ikke minst varslerinstituttet, ganske overveldende. Men jeg orket simpelthen ikke mer.

For litt siden ble jeg kontaktet av en annen person som gikk til sak mot Fretex, og som for bare få uker siden vant frem. Det ga meg en sårt tiltrengt oppmuntring i en ellers dyster og mørk tilværelse. Saksøker i denne saken vaklet derimot aldri, og vedkommendes styrke har smittet litt over på meg. Sist torsdag mottok jeg også en ganske kryptisk epost fra internrevisoren i Frelsesarmeen. Han er omtalt i Monsens Revelje i august og september 2018, og mannen ønsker meg derfor neppe noe godt. Likevel står det i eposten fra ham; «Takk for samarbeidet og lykke til videre!» Jeg svarer ham litt frekt; «Takk i like måte. Hva skal du drive med nå?»

Selvfølgelig får jeg ikke svar fra mannen, for meldingen hans var neppe velmenende. Den kan i utgangspunktet tolkes på to måter. Enten er det han selv som skal slutte og i den anledning ønskes jeg lykke til videre. Det er ikke spesielt sannsynlig at han ønsker meg lykke til med noe som helst med tanke på kommunikasjonen som har vært mellom oss, og det står heller ingenting noe sted, om at han selv skal forlate Frelsesarmeen. Den andre og mer sannsynlige måten å tolke dette på er at han takker for min tid som ansatt i Fretex, og dermed at Frelsesarmeen trolig vil godta mitt siste forliksinnspill, hvilket jeg i så fall forstår veldig godt. Det er med andre ord ganske mye mer trolig at eposten hadde til hensikt å sparke meg litt ekstra ned i knestående. Det har imidlertid ikke ført til annet enn en fornyet vilje til å gjennomføre det hele. Forlikstilbudet er nå trukket tilbake med umiddelbar virkning og jeg har en absurd følelse av lettelse. 

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #fretex #frelsesarmeen #salvationarmy 


Har du noe på hjertet?

Har du noe på hjertet du ønsker å formidle, lite eller stort? Send ditt bidrag på inntil 1.000 ord til monsen@revelje.no.

Tankevekkende søndagsinnlegg, kommentarer og debatter i en saklig ramme er velkomne og ønskelige ingredienser for å gjøre bloggen til en levende, avslørende, utfordrende, holdningsskapende og samfunnsnyttig Revelje!