Varsleren i Fretex - Del 5

16.05.2018

Oktober 2016

«Ha det» roper jeg opp trappen men får ikke noe svar. Jeg hører hvordan Tobias og Margrethe småkrangler om plassen foran speilet. Det er underlig hvordan gutter nå ser ut til å bruke like mye tid som jenter på å «ta seg ut». Fokuset til poden er intenst rettet mot hårsveisen og all den seige voksen som må til for å få den rette «looken». Jeg rister litt på hodet før jeg henter frem sykkelen som skal bringe meg forbi bilkøen på vei til jobb.

Det er fortsatt over en uke til mitt første styremøte og som jeg fortsatt gruer meg til. Det er tindrende klart at jeg virkelig har tredd varslerrollen grundig over eget hode, igjen. Det er så jeg nesten må klype meg i armen av surrealismen. Tenk å gjøre dette to ganger!? Etter en runde med litt sosial prat på tekjøkkenet i Fretex-lokalene, rusler jeg inn på mitt eget kontor. Med en kraftanstrengelse får jeg penset tankene inn på dagens gjøremål, noe som blir stadig vanskeligere. Etter forrige ukes intense press på styrets øvrige medlemmer, er det merkelig stille. Jeg klarer ikke å dy meg, men i en avsporing fra månedsrapporteringen spør jeg mitt varamedlem om han også oppfatter den unaturlige stillheten eller om jeg bare er i ferd med å bli paranoid. «Du er i alle fall ikke paranoid» skriver han tilbake. «Et spørsmål som jeg har stilt meg, foregår det kommunikasjon her som alle ikke får være med på?» avslutter han med. «Ja det kan du banne på!» mumler jeg lavt for meg selv.

Det går ikke mer enn en dag før styreaktiviteten tar seg opp. Styreleder TN meldte seg omsider inhabil i forrige uke, men overlot på eget initiativ roret til advokaten i styret. Advokat KJO er nå saksordfører i varslingssaken og skriver at det er maktpåliggende at alle parter i saken er ivaretatt. Litt lenger ned i skrivet leser jeg følgende; «Dersom Per Yngve Monsen ikke meddeler at han fratrer i styrebehandlingen av denne saken, må styret behandle saken og fatte et vedtak i møtet den 13. d.m». «Så mye for advokatens maktpåliggende om å ivareta alle parter i saken» hører jeg meg selv si. Dette kravet kommer faktisk uten annen begrunnelse enn at det er naturlig at jeg trekker meg. Jeg vet ikke hva som er så naturlig med det, og trolig ikke advokaten heller siden kravet ikke begrunnes. Advokatens eget engasjement i farsen fra Gardermoen har mannen åpenbart glemt. For meg er skrivet og formuleringene enda en bekreftelse på at Frelsesarmeens styremedlemmer kommuniserer mye seg imellom og at det mest maktpåliggende for dem alle, er å ekskludere meg fra videre saksbehandling. I tillegg har advokaten foreslått at styret skal finne ut av om sakens taushetsbelagte informasjon og dokumenter er håndtert etter lover og regler. Det er liten tvil om at det er meg han sikter til. Jeg kikker over dalen til Siemensbygget og lurer litt galgenhumoristisk på om ikke det finnes en helt egen og skjult varslerrutine utarbeidet av NHO, som styre og stell i norsk næringsliv henter frem når det varsles på dem? Hovedformålet på dette nivået er sjeldent noe annet enn å uskadeliggjøre varsleren på alle tenkelige måter.

Det kommer overraskende på meg at advokat KJO allerede to dager senere avslører hvordan han uten styrebehandling for lengst har satt i gang prosessen med å bli kvitt meg. Først fikk han BDO til å foreta en vurdering på om jeg kunne ekskluderes fra saken. Da det feilet sendte han saken til arbeidsgiveradvokatene fra NHO og Abelia for å få en ny vurdering. Her er advokatene på fornavn med advokat KJO og er skjønt enige om at Grimstad tar feil og at min tidligere befatning med saken og min klare oppfatning om fakta gjør meg inhabil. Dette tåkete tullet viser tydelig hva som er agendaen og selv om jeg forsøker å bevare fatningen blir jeg rasende. Jeg hiver meg over telefonen og ringer opp konserntillitsvalgt, «Hei BI, jeg må snakke med dere snarest mulig. Nå trenger jeg hjelp og det haster». Etter at vi blir enige om å kalle inn flere tillitsvalgte i Fretex Øst-Norge til et møte, legger jeg på røret. Det går vel kanskje to sekunder før hendene mine dundrer i vei på tastaturet. Vanligvis klarer jeg å beherske meg noe mer, men den gamle kampen mot Siemens sparker opp alle tidligere ganske vanntette skott. Følelsene renner ut først som stråler gjennom små sprekker, men ganske raskt åpnes skottene fullstendig og alt flommer ut. I løpet av minutter er jeg ferdig med skrivet til styret og fremdeles temmelig emosjonell trykker jeg ned «enter» knappen på tastaturet. Med dette er styret informert om min oppfatning av advokat KJOs bestillingsverk, ett verk som dessuten mangler formell forankring i styret. Jeg skal som varsler åpenbart både erklæres inhabil og bli gransket for brudd på taushetsplikten. I tillegg forsøker advokaten i strid med de tillitsvalgtes klare krav, å torpedere muligheten for at BDO skal stå for granskningen. Det er tydelig at det eneste maktpåliggende for denne saksordføreren er at frelserne i styret igjen skal få kontroll over situasjonen. Jeg skjønner hvorfor styreleder TN ønsket å overlate roret til denne karen. Jeg klarer ikke å dy meg for igjen å påpeke det tilsynelatende manglende engasjementet fra de øvrige styremedlemmene. Jeg liker å tro at i et normalt styre ville noen reagert på den behandling ett annet medlem utsettes for, men i dette styret er det stille som i graven. Den falske fromheten er til å ta og føle på.

Etter en uvanlig rask sykkeltur hjem drar jeg hundene med på en tre timers tur på kryss og tvers i Østmarkas kuperte landskap. I hodet er det bare kaos og lungene svir som besatt av mangelen på luft. Jeg klarer ikke å stoppe opp selv om jeg hiver etter pusten. Selv hundene har sin fulle hyre med å holde følge i forseringen av skrenter, stup og tette klynger av busker og trær som forgjeves forsøker å bremse meg ned. Ikke før sent på kveld faller jeg noenlunde til ro og først etter at kona i taushet legger hodet mitt i fanget og stryker det som om jeg skulle være alvorlig syk på sinnet.

Tre dager før styremøtet mottar styret et skriv fra de tillitsvalgte. De krever at saksordfører KJO skriftlig bekrefter at det som synes som en forfølgelse av meg umiddelbart stanser, og at jeg får delta i den videre prosessen. Det betyr mye for meg at jeg får så uforbeholden støtte men det fører ikke til at KJO ser seg nødsaget til å svare. I stedet er det et annet styremedlem som plutselig ser det formålstjenlige i å uttale seg, åpenbart også på vegne av saksordføreren og de andre i styret. Styremedlem JR er et av de mest sentrale medlemmene med stor påvirkningskraft i Frelsesarmeen, og han trer tydeligvis inn i rollen som saksordfører når det skulle passe for ham. Jeg har også erfart at han kan være ganske så ydmyk og from i sine fremstillinger der han mener at det er på sin plass. Denne gang skriver han at han ikke kjenner seg igjen i at det foregår noen forsøk på utestengelse eller forfølgelse av Monsen. Jeg kjenner en merkelig grimase i ansiktet, og ser for meg de ufrivillige øyerykningene til inspektør Dreyfuss i filmene om «Den rosa panteren». Latteren tvinger seg frem og noe lettere til sinns konstaterer jeg litt distansert, at engasjementet til frelserne i styret faktisk er upåklagelig. Det er bare skjult for meg. Om jeg bare kunne vært en flue på veggen, men på den annen side er det hele merkelig lite fordekt. Fra Siemens er jeg vant med relativt kløktige forsøk på å skjule omstendighetene, men disse frelserne ser ikke ut til å bry seg nevneverdig. Kan forklaringen være at de har en urokkelig tro på bistand fra høyere makter?

Endelig er det tid for mitt første styremøte. Jeg hadde regnet med at det ville holdes i Fretex sine egne utmerkede lokaler men det er tydeligvis ikke ønsket. Jeg antar at mine motstandere ser på møtegjennomføring i Fretex Øst-Norges lokaler som en flue i suppen, det er jo tross alt dette selskapets ledelse som har varslet inn saken. I stedet har konsernledelsen lagt møtet til et hotell i nærheten av Oslo sentralbanestasjon. Møterommet viser seg å være nokså dystert og utrivelig og må entres ved å gå ned en trang trapp. Nede i rommet venter en forsamling av mennesker som trolig synes det er like utrivelig å hilse på meg som vice versa. Etter den sjeldent ubehagelige hilserunden summer rommet av tilsynelatende hyggelig prat og milde stemmer som snakker om vær og vind, mens jeg lusker meg bort til en stol.

Etter en liten evighet innleder styreleder TN møtet med en bønn som for meg fremstår akkurat like klebrig og falsk som jeg tidligere så for meg. Etter hvert forsvinner både han og konsernsjefen ut av rommet når varslingssaken skal behandles. For meg er det rart men ingen har tatt opp tråden for å få meg fjernet fra behandlingen av saken. Det er ikke godt å si om de har tenkt at det kan bli i overkant vanskelig for dem å fysisk forsøke å fjerne meg, eller om de har tatt til seg skrivet fra de tillitsvalgte. Møtet er heldigvis mindre ubehagelig enn jeg hadde regnet med og varslingssaken munner så langt ut i et vedtak jeg stemmer for. I vedtaket fremgår også at BDO som gransker, etter at rapport er levert, skal foreta en habilitetsvurdering av alle styremedlemmene. Jeg får med dette den tvilsomme æren av å bli vurdert flere ganger, men denne gangen er det i alle fall formelt forankret i styret og skal gjelde for alle. Det viktigste for meg er imidlertid at styret har gitt etter og i vedtaket bestemmer at BDO skal granske forholdet. Nå går det an å håpe at det hele kommer for en dag, men jeg synes dagens prosess har gått litt for lett. De siste dagene har jeg gjennom flere eposter måttet argumentere buksene av meg for å presse frem BDO som hovednominert til å få granskningsoppdraget. Og nå er plutselig alt greit og attpåtil skal BDO få lov til å vurdere det enkelte styremedlemmets habilitet? Dette skjønner jeg ikke. Det er neppe sannsynlig at BDO vil endre sin tidligere vurdering av min habilitet, man blir jo ikke inhabil bare fordi man roper høyt gjennom varsling, og det må jo de andre i styret vite. Det mest sannsynlige vil være at det nettopp er de andre som ikke kommer seg unna inhabiliteten, med sin tidligere «grundige» behandling av saken på Gardermoen.

Jeg forlater styremøtet og de dystre omgivelsene med stor lettelse, nesten med følelsen av å ta av meg en stor tung parkas. Men den nagende tvilen blir jeg ikke kvitt. Hva er det jeg ikke har fått med meg?

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #varslerombud #hms #Fretex