Varsleren i Fretex - del 48

16.02.2019

Hva skal egentlig til for å vinne frem som varsler, ikke minst varsling som dessuten omhandler andre enn en selv? Både varslingsinstituttet som sådan og jeg selv har nå et akutt behov for HJELP! 

Dommen har falt!

Jeg har nå fått bekreftet at domstolen ikke er en instans man uten videre kan feste sin varslertillit til. Med to mot en dommerstemme tapte jeg varslersaken mot Fretex.

Gjennom 14 dager i retten ble det lagt frem ubestridte bevis for at BU i juni 2015 henvendte seg til styreledelsen i Fretex. Til tross for BU sin innstendige bønn om at styreledelsen ikke informerte TIV om denne henvendelsen, var det akkurat det de straks gjorde. TIV ga deretter BU sparken pr. epost fordi BU igjen hadde henvendt seg til styreledelsen. Det ble bevist at TIV hadde bestemt seg for utfall lenge før det ble tale om et drøftelsesmøte etter § 15-1. Denne prosessen er etter mitt og mine medvarsleres syn en lovstridig og dermed kritikkverdig prosess. Det var dette jeg og mine medvarslere varslet om, for øvrig helt i tråd med plikten vi har jf. arbeidsmiljølovens § 2-3.

Tingrettens flertall har på sin side vurdert konsernlederens og styreledelsens handlinger som noe helt naturlig og innenfor hva de lovmessig kan gjøre. De mener at varslingen om dette forholdet ikke engang kvalifiserer som kritikkverdige forhold som gir meg varslingsrett. At jeg har kjempet hardt for at styret og konsernledelsen underveis ikke skulle legge lokk på hele saken, blir beskrevet som en uberettiget og kritikkverdig aksjon og atferd fra min side. Selv om retten til tross for dette kom frem til at min fremgangsmåte ved varslingen var forsvarlig, var det altså ikke noen kritikkverdige forhold jeg varslet om. At et annet styremedlem igangsatte en habilitetsundersøkelse kun av meg, uten noen form for styrevedtak, eller at min rolle som administrasjonssjef på uforklarlig vis ble fjernet i forbindelse med omorganiseringen, ble ikke ansett som represalier. I tillegg mente tingretten at jeg ikke engang har rett til å varsle på konsernledelsen, fordi jeg var ansatt i en annen del av konsernet.

I vitneforklaringen til tidligere daglig leder i Fretex Øst-Norge AS kom det frem at allerede i januar 2017, det vil si før andre vurderinger rundt omorganiseringen i det hele tatt var igangsatt, ønsket konsernledelsen å ta opp administrasjonssjefsrollen med henblikk på å fjerne den. Dette er ubestridt også av Fretex og likevel nevnes ikke dette med ett eneste ord i dommen. Tingretten tar ikke opp at jeg først i et styremøte får beskjed om at min stilling fjernes. Det nevnes heller ikke at de to tidligere daglige lederne uten videre ble ansatt i de to HR-stillingene som lå i de nye selskapene. Denne prosessen forløp på en åpenbart lovstridig måte, uten kompetansevurderinger og sammenligninger med andre og minst like kvalifiserte medarbeidere. Den eneste kvalifikasjonen som lå til grunn for konsernledelsens valg var at de to som fikk stillingene, nettopp var tidligere daglige ledere. Like tause er tingretten om begrunnelsen for hvorfor administrasjonssjefrollen bare forsvant i omorganiseringen. Det eneste de skriver om dette forholdet er følgende;

 «På grunnlag av de forklaringer og andre bevis som er ført, ser flertallet det som mest sannsynlig at det var fornuftig og riktig å skille den økonomiske og den attføringsmessige delen av virksomheten, altså å innføre modellen med virksomhetsstyrt organisering, hvilket også medførte som mest sannsynlig at Monsens administrasjonssjefstilling derved måtte bringes til opphør.»

Jeg aner ikke hvilke bevis tingretten har lagt til grunn, for i de 14 dagene jeg var der ble det ikke ført ett eneste bevis for nødvendigheten av å fjerne min rolle i en omorganisering. Tvert imot fremgikk det vitneforklaringer på at det i dagens situasjon er et økende behov for eksistensen av akkurat denne rollen.

Kort oppsummert kan det slås fast at tingretten mener at jeg varslet, men ikke om kritikkverdige forhold. Jeg hadde heller ikke rett til å varsle om forhold som skriver seg fra andre deler i konsernet, jeg har bare rett til å varsle om forhold i den delen hvor jeg selv er ansatt. Og selv om tingretten vurderte meg som en forsvarlig varsler har de likevel gitt meg hele bevisbyrden både for varslingens berettigelse og for de negative hendelsene jeg ble utsatt for. Tingretten har helt og holdent avfeid at jeg har blitt utsatt for gjengjeldelser og har uten noen form for drøfting akseptert det uforklarede bortfallet av min stilling i omorganiseringsprosessen, også til tross for meget gode skussmål for arbeidet jeg har gjort i denne rollen. Domstolen har ikke på noen måte hensyntatt varslerparagrafene og de underliggende forarbeidene. Paragrafene og forarbeidene er ikke engang med i kjennelsens drøfting av saksforholdet.

Det er en ualminnelig sjokkerende kjennelse, men heldigvis virker mindretallet å dele min oppfatning av hva som har skjedd. Ellers ville jeg for alvor stilt spørsmål om jeg har mistet forstanden og egentlig misforstått alt, også hvilket land jeg bor i. Det er en ganske absurd opplevelse å se denne dommen opp mot lovtekst, arbeids og sosialdepartementets uttalelser om varslervernet og ikke minst varslingsutvalgets innstilling til regjeringen om styrket varslervern. Hva skal egentlig til for å vinne frem som varsler, ikke minst varsling som dessuten omhandler andre enn en selv? Både varslingsinstituttet som sådan og jeg selv har nå et akutt behov for HJELP!

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #fretex #frelsesarmeen #salvationarmy #grette #advokatkontoretstaff


Har du noe på hjertet?

Har du noe på hjertet du ønsker å formidle, lite eller stort? Send ditt bidrag på inntil 1.000 ord til monsen@revelje.no.

Tankevekkende søndagsinnlegg, kommentarer og debatter i en saklig ramme er velkomne og ønskelige ingredienser for å gjøre bloggen til en levende, avslørende, utfordrende, holdningsskapende og samfunnsnyttig Revelje!